Presidenten
[17:03:33 ]: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten
ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:04:04 ] (ordfører for saken):
Vi behandler to representantforslag om Fensfeltet: et representantforslag
fra Rødt om å sikre nasjonal kontroll over mineralressursene på
Fensfeltet, og et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne
om Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift.
Som saksordfører
vil jeg takke komiteen for et veldig godt samarbeid i behandlingen
av sakene i komiteen.
Fensfeltet er
en mineralforekomst, omkring 5 km i diameter, som ligger i Nome
kommune i Telemark og skriver seg fra Fenvulkanen, som er noe så
sjeldent som en kalksteinsvulkan med 580 millioner års alder.
I komitébehandlingen
kom det inn ett høringsinnspill fra Rare Earths Norway AS, som peker
på viktigheten av Fensfeltet, mest trolig Europas desidert største forekomst
av sjeldne jordartsmetaller, REE. EU har klassifisert de magnetrelaterte
REE som de mest kritiske av alle råvarer for europeisk industri
med hensyn til forsyningssikkerhet.
En enstemmig
komité er enig med forslagsstiller i at kritiske råmaterialer er
essensielle for industriell teknologi og utvikling i overgangen
til et mindre oljeavhengig samfunn, og etterspørselen etter slike
kritiske råmaterialer vil fortsette å øke. I Norge og Europa er
man i dag avhengig av import for å dekke egne behov for råmaterialer
og sjeldne jordartsmineraler. Det er av stor strategisk, industriell
og etisk betydning at man blir mer selvforsynt med råmaterialer.
Mye utvinning av sjeldne jordartsmineraler foregår i deler av verden
med langt mindre strenge helse-, miljø- og sikkerhetsregler enn
i Norge og med store mangler innenfor menneskerettigheter og arbeiderrettigheter.
I dag er Kina
totalt dominerende i produksjon av sjeldne jordartsmineraler, både
innenfor egne grenser og på eier- og utvinningssiden i andre land.
Strategisk avhengighet av Kina og andre stormakter er en viktig diskusjon,
både etisk, strategisk og sikkerhetspolitisk.
EU-kommisjonen
presenterte den 16. mars i år Critical Raw Materials Act. Formålet
med rettsakten er å styrke EUs forsyningskjede for kritiske råmaterialer,
diversifisere EUs import for å redusere strategisk avhengighet,
forbedre EUs overvåkingskapasitet når det gjelder forstyrrelser
i forsyningskjeden, og øke resirkulering av kritiske råmaterialer
i EU.
Fremskrittspartiet
mener mineralnæringen er en framtidsnæring som har potensial til
å bli svært viktig for Norge, for å dekke det økende behovet for
mineraler som benyttes til teknologiutvikling både i Europa og verden.
Avslutningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet derfor er med på
å fremme en rekke forslag i saken for å få økt aktivitet i norsk
mineralnæring. Jeg vil ta opp de forslagene.
Presidenten
[17:07:11 ]: Representanten Bengt Rune Strifeldt har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Olve Grotle (H) [17:07:29 ] : Som saksordføraren alt har vore
inne på, er kritiske råmateriale essensielle for industriell teknologi
og utvikling i overgangen til eit meir oljeuavhengig samfunn, og
etterspurnaden etter slike kritiske råmateriale vil halde fram med
å auke.
I Noreg og Europa
er ein i dag avhengig av import for å dekkje eigne behov for råmateriale
og sjeldne jordartsmetall. Det er difor av stor strategisk, industriell
og etisk betydning at ein blir sjølvforsynt med råmateriale.
Mykje av utvinninga
av sjeldne jordartsmetall skjer i delar av verda med langt mindre
strenge helse-, miljø- og tryggingsreglar enn i Noreg, og med store
manglar innanfor menneskerettar og arbeidsrettar.
Som kjent presenterte
EU-kommisjonen den 16. mars 2023 Critical Raw Materials Act, CRMA.
Formålet med denne er å styrkje EU si forsyningskjede for kritiske
råmateriale, differensiere EU sin import for å vere mindre strategisk
avhengig, forbetre EU si overvakingsevne når det gjeld forstyrringar
i forsyningskjeda, og auke gjenvinninga av kritiske råmateriale
i EU.
Dette er eit
omfattande og ambisiøst lovverk som er sentralt for sirkulærøkonomi
og mineralverksemd. Planen er å vedta CRMA i år, og dette er eit
lovforslag som vil ha stor betydning for oss i Noreg. Som markert
som EØS-relevant står Noreg overfor eit viktig val: Vi bør snarast
signalisere at vi ønskjer å implementere CRMA når det er vedteke.
Mykje av intensjonen bak forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne blir
ivaretekne ved å slutte oss til CRMA. Dette vil ikkje berre støtte
våre miljømål, men også styrkje posisjonen vår i Europa.
I denne samanhengen
vil eg også peike på mineralstrategien til Høgre. Denne strategien
inneber ei rekkje konkrete politiske tiltak som vil fremje meir
sirkulærøkonomi med minerala og akselerere realiseringa av Fensfeltet.
Dette feltet representerer ei unik moglegheit for Noreg til å ta
ei leiande rolle i den grøne omstillinga. Vidare representerer det
eit potensial for å skape store verdiar, aktivitet og arbeidsplassar
i landet vårt.
På bakgrunn av
dette går Høgre saman med Framstegspartiet, Raudt og Venstre om
forslag nr. 1, om at regjeringa skal
«legge fram en plan for hvordan
mineralutvinning ved Fensfeltet kan foregå på en måte som styrker
demokratiske verdikjeder og forsyningssikkerheten for Norge og Europa,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».
Willfred Nordlund (Sp) [17:10:36 ] : Saksordføreren har helt
rett, dette er et tema som engasjerer komiteen, og hvor man også
har stort internasjonalt trykk knyttet til at verden er i endring.
Og vi har nå dessverre sett at man ikke lenger har den samme sikkerheten
knyttet til globale forsyningskjeder, hvor kritiske råmaterialer
og ikke minst metaller vil være en viktig bestanddel i utviklingen
videre. Det knytter seg til vår felles sikkerhet, det knytter seg
til alle de tingene som vi omgir oss med i det daglige, og det knytter
seg selvfølgelig også til muligheten for verdiskaping og arbeidsplasser.
I dette henseende
er Norge i en ganske unik situasjon med et veldig strengt regelverk.
Vi har et konsesjonssystem som er gjeldende, og som på mange måter har
fungert godt, men hvor man nødvendigvis også må gjøre endringer.
Det er også derfor denne salen etter hvert får en ny minerallov
til behandling – nettopp fordi man er nødt til å oppdatere lover
og regler, sånn at vi får igangsatt bærekraftig mineralutvinning
i større omfang enn det vi har vært vant til i Norge. Det kommer
sikkert ikke til å være uten debatt når vi kommer dit, og de enkelte
prosjektene skal debatteres. Jeg tror allikevel det er nødvendig
at vi i fellesskap, alle partiene, bidrar til å opplyse om nødvendigheten,
kompleksiteten og årsakene til at vi skal ha mer mineraldrift på
norsk jord. Det foregår i dag i deler av verden med langt mindre
strenge helse-, miljø- og sikkerhetsregler enn vi har i Norge –
og som vi heller ikke kommer til å få – og ikke minst med store
mangler innenfor menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter,
til dels på et vis som jeg tror ingen av oss vil vedkjenne seg hvis
vi hadde tenkt nøye over hvor en del av de mineralene kommer fra.
Det er som komiteens
flertall påpeker, en stor mulighet for å utvikle en mineralnæring
i Norge som skaper store verdier, mange arbeidsplasser. Svært mange
av dem vil være utenfor de største byene, noe som også er nødvendig
av andre hensyn.
Det er engang
sånn at norsk industri og våre viktige strategiske allierte partnere
også har behov for tilgang på disse kritiske råmaterialene, noe
flere av representantene har vært inne på, og noe jeg for så vidt
også har deltatt på flere internasjonale reiser for å fremme. Det får
nemlig mye internasjonal oppmerksomhet, det merker næringskomiteen
når vi reiser – både i fellesskap og hver for oss. Statsråden og
regjeringen har i flere omganger vært inne på temaet på sine reiser,
og jeg er klar over at flere representanter møter det i sine diskusjoner
med europeiske eller andre søskenparti. Samtidig er det sånn at
mye av dette er tatt tak i i regjeringens mineralstrategi. Vi kommer
derfor tilbake til flere av de punktene.
Samtidig har
komiteen landet på at man fremmer tilråding i fellesskap, en tilråding
man ønsker å fremme for å få en plan som er nødvendig.
Tobias Drevland Lund (R) [17:13:40 ] : Norge og Europa er nettoimportører
av sjeldne jordartsmineraler, og det betyr at vi gjør oss avhengige
av bl.a. å importere fra Kina for f.eks. å lage forsvarsmateriell.
Vi vet at vi trenger disse mineralene nå og også i framtiden. I
Rødt mener vi at det er strategisk og sikkerhetspolitisk uheldig
å være så avhengig av kinesiske myndigheter som vi er i dag.
Heldigvis har
vi store forekomster av slike mineraler i Norden. Europas nest største
forekomst av sjeldne jordartsmineraler er funnet i Kiruna og skal
driftes av det svenske statlige gruveselskapet LKAB. Det er kun
én forekomst som virker å være større, og det er forekomsten på
Fensfeltet.
I den grønne
omstillingen trenger Europa mineraler, og Norge trenger å satse
på flere nye næringer. Rødt mener vi må ta lærdom av hvordan vi
med klokskap forvaltet og bygde opp oljenæringen sin tid – også
når det gjelder eventuell ny mineralvirksomhet. Vi mener at en aktiv
næringspolitikk, slik som regjeringen ofte mener de fører, må bety
mer enn kun å subsidiere lederlønninger hos batteriprodusenter.
Det må også bety at staten selv går inn i næringen som eiere av
infrastruktur og viktige selskaper.
Det er i dag
heldigvis tverrpolitisk enighet i denne salen om at måten vi bygde
opp eierskapet over infrastruktur og viktige bedrifter og forekomster
av olje i Nordsjøen, var til det beste for næringen og fellesskapet. Utvikling
og drift av forekomstene på Fensfeltet vil sannsynligvis være avhengig
av offentlig støtte, i hvert fall i en oppstartsfase. Rødt mener
det er mye bedre om vi bruker kapitalen og de statlige økonomiske
musklene vi har, til å bygge opp et eget statlig selskap enn at
vi subsidierer en privat tredjepart. Det vil også være mulighet for
å sikre at fellesskapet sitter igjen med så mye som mulig av kaka,
ikke kun smuler.
Dessverre har
vi tidligere sett hvordan internasjonale gruveselskaper har ribbet
gruveprosjekter for de lettest tilgjengelige forekomstene for så
å la kommunen og fellesskapet stå igjen med både opprydding og nedturen etterpå.
Et statlig mineralselskap, slik som kunne være på Fensfeltet, er
ikke bare viktig for å sikre norske strategiske interesser og forsvarlig
drift. Det vil også kunne være god butikk. Hvis vi ser på LKAB i
Kiruna, hadde de i fjor et driftsresultat på 21 mrd. kr. LKAB har
vært drevet av den svenske staten i over 100 år, og et statlig selskap
vil også være et naturlig utgangspunkt for utvikling av nye verdikjeder
og enda flere arbeidsplasser og verdiskaping i regionen. Jeg opplever
at det er stor lokal støtte til et statlig mineralselskap. Det er
derfor Rødt tar opp forslaget om det her i dag, et forslag som jeg
håper at flere partier støtter.
Med det tar jeg
opp forslagene Rødt har sammen med SV, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne, og forslaget Rødt alene står bak.
Presidenten
[17:16:45 ]: Då har representanten Tobias Drevland Lund teke
opp forslaga han viste til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [17:16:54 ] : For eit års tid sidan
stod det vel representantar frå Raudt på denne talarstolen og føreslo
at vi skulle kjøpe oss opp i flyselskapet SAS med staten sine pengar,
fordi det ville vere eit godt «business case», som representanten
Kristjánsson sa då. Eg veit ikkje om det er dei innsparte pengane –
fordi fleirtalet heldigvis sa nei til det – som vi no skal bruke
på å kjøpe oss inn i eit nytt spennande «business case», som Raudt
har sett.
Men uansett,
spøk til side: At Fensfeltet som tema blir løfta på Stortinget,
er eg og Venstre svært glade for. Noreg er eit spesielt land frå
naturen si side. Vi har alt. Vi har olje- og gassressursar, vi har
vatn, vi har vind, og jammen sit vi ikkje på Europas suverent største
førekomst av sjeldne jordmetall også, i Fensfeltet. Det er spesielt. Og
det er heilt rett, som fleire har vore inne på, at dette er ei direkte
oppfølging av den handelspolitiske debatten vi har hatt tidlegare
i dag. Dette handlar også om det store bildet – korleis vi, når
vi skal gjennom det grøne skiftet og grøn transformasjon, som heile
samfunnet skal gjennom, klarer å gjere oss meir uavhengige av verdikjeder
der Kina sit med full kontroll. Då er Fensfeltet ein nøkkel når
det gjeld sjeldne jordmetall.
Så er vi heldigvis
der at ein med Fensfeltet no er komne så langt at det er eit norskeigd
selskap, eigd av tunge, solide, norske industriaktørar med fleire
hundre års industrierfaring, som sit på rettane til 90 pst. av dette feltet,
gjennom selskapet Rare Earths Norway. Dei er komne langt i prosessen
allereie. Det er for meg og Venstre heilt sjølvsagt at viss vi no
skulle kaste dette tunge, seriøse private norske selskapet ut og
staten skulle overta, ville det både fordyre og forseinke prosessen.
Det kan vi ikkje gjere. Vi må tvert imot no samarbeide tett, statlege
myndigheiter, Rare Earths Norway og andre som sit på konsesjonar
her, om å gjere dette på ein berekraftig måte, slik eg oppfattar
at ein i representantforslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne på ein
prisverdig måte legg opp til.
Eg er glad for
at regjeringspartia og regjeringa også støttar den hovudstrategien.
Men då er det fleire ting vi må løyse. Vi må få på plass hurtigspor
for konsesjonshandsaming. Vi må sørgje for at vi får reist nødvendig
risikokapital i den tidlege fasen, og næringsministeren må sørgje
for å få lagt til rette for at det å få utvikla Fensfeltet blir
ein del av det grøne industriløftet vi skal gjere. For eg trur vi
vil vere heilt einige om at å få til ei god utvinning av desse sjeldne
jordmetalla, der vi stiller knallharde krav til berekraft i utvinninga,
vil vere viktig for både Noreg og Europa og heile den frie vestlege
verda.
Venstre støttar
framlegga slik det går fram av innstillinga, men eg vil for ordens
skuld, for protokollen, gjere merksam på at i papirutgåva er vi
feilaktig med på ein lang merknad på side 5, om entusiasme for eit
statleg industriselskap. Den merknaden skal vi ikkje vere med på, og
det er retta opp i den elektroniske versjonen av innstillinga.
Rasmus Hansson (MDG) [17:20:29 ] : Gruvedrift er ikke ukontroversielle
greier i Norge. Tvert imot er mange av de største miljøkonfliktene
de siste årene knyttet til akkurat gruvedrift. Derfor er det oppsiktsvekkende hyggelig
at det er unison enighet og en unison felles analyse i denne salen
om viktigheten av å utnytte Fensfeltet. Det er ingen uenighet om
nødvendigheten av disse mineralene som grunnlag for bl.a. det grønne
skiftet og veldig mye mer enn det, og som grunnlag for å bidra til
å frigjøre seg fra strategisk kontroll fra et Kina som altså PST
påpeker er den største sikkerhetstrusselen mot Norge for tiden.
Men når man er enige om gode prosjekter, er også poenget at prosjektene
må gjøres gode og gjennomføres godt. Med henvisning til alle de konfliktene
som har vært, er altså Miljøpartiet De Grønnes forslag i denne saken
et forslag om å forsøke å binde oss til masten – for å gjøre dette
til det første gruveprosjektet i Norge som faktisk gjennomføres
naturvennlig og uten forurensning.
En god ting ved
dette prosjektet er at det setter havmineralutvinningsprosjektet
til regjeringen i et grelt lys. I Fensfeltet finnes det 50 mill.
tonn sjeldne jordartsmetaller. Det er ti millioner ganger mer enn
Oljedirektoratet anser at det finnes – på et område som er 120 000 ganger
større – i Barentshavet. Altså: Hva skal vi velge? Velg Fensfeltet,
men gjør det riktig!
Regjeringen henviser
til sin mineralstrategi. Høyre henviser til sin mineralstrategi
når de ikke stemmer for Miljøpartiet De Grønnes eksplisitte forpliktelse
om naturvennlighet og mangel på forurensning. Jeg er blitt så gammel
at jeg for lengst har mistet tellingen på hvor mange ganger Høyre
og Arbeiderpartiet har forsikret om at alle miljøproblemer er godt
ivaretatt. Det å forplikte seg – og ikke enda en gang henvise til
runde formuleringer – er en fornuftig måte å sikre at Fensfelt-prosjektet
blir et godt prosjekt.
Jeg er også glad
for at vi får flertall for forslaget om gjenbruk og gjenvinning
av kritiske mineraler, for det er den aller viktigste måten å sørge
for tilgang på viktige mineraler i framtiden: ikke å kaste dem,
men å bruke dem om igjen. Hvis regjeringen faktisk leverer på dette forslaget,
har vi kommet et langt skritt videre i norsk mineralnæring.
Jone Blikra (A) [17:23:44 ] : Norge har allerede en betydelig
produksjon av kritiske råmaterialer, og flere muligheter for økt
produksjon ligger like rundt hjørnet.
En av disse mulighetene
er Fensfeltet. Dette ca. 4,5 km lange feltet rommer potensielt en
av Europas største forekomster av jordartsmetaller. I mineralstrategien
som ble lagt fram 21. juni i år, omtalte regjeringen Fensfeltet
som en av de mest interessante forekomstene i Norge og en forekomst
det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt.
Når det gjelder
forslaget om et statlig mineralselskap som kan drive letevirksomhet
og utvinne mineralforekomster på Fensfeltet, er det i mineralstrategien
tatt inn et tiltak der det sies at regjeringen vil vurdere et eget statlig
mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling
av kritiske råvareforekomster.
Det er nå flere
rettighetshavere i Fensfeltet som har investert i utvikling av prosjekter
og tatt kommersiell risiko. Det er helt avgjørende at vi bidrar
til en sunn utvikling av denne viktige næringen, og at eksisterende
rettigheter og utvikling av utvinningsprosjekter respekteres.
I merknaden fra
Rødts medlem i komiteen vises det til en uttalelse til NRK i juni
i år fra Arbeiderpartiets tidligere ordfører i Nome, der hun stiller
seg positiv til et statlig mineralselskap. Det er viktig å ha med
seg helheten i det som nå blir tatt til inntekt for Rødts forslag,
for i fortsettelsen av det Rødt viser til i merknaden, sier den tidligere
ordføreren at hun ikke vil gå like langt som Rødt, og hun mener
det ville være bra om private aktører kunne drive sammen med staten.
Statsråd Jan Christian Vestre [17:25:40 ] : En utvinning av
sjeldne jordarter i Fensfeltet har stor støtte lokalt. Det er veldig
positivt. Det kan sannsynligvis bidra til industriutvikling både
lokalt og regionalt og gi viktige bidrag til europeisk og vestlig
råvareforsyning. Dersom det vil bli utvinning av disse sjeldne jordartene, som
vi håper, vil det også bidra til mer bærekraftige verdikjeder og
bedre forsyningssikkerhet. Derfor ønsker vi å legge til rette for
at dette kan realiseres.
Da vi la fram
mineralstrategien for et halvt år siden, foreslo vi en lang rekke
konkrete tiltak for at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige
mineralnæring. Vi foreslo tiltak innenfor områder som at prosjekter
skal realiseres raskere. Derfor har vi lagt til rette for både en «fast
track»-løsning og en «one stop shop» der tiltakshavere skal kunne
henvende seg ett sted. Vi holder på med å skrive en ny minerallov,
og vi har økt bevilgningene til NGU for å ferdigstille de geofysiske
kartleggingene av Norge.
Vi sa i mineralstrategien
at vi skulle bidra til sirkulærøkonomien. Det settes ned et ekspertutvalg
som skal se på ulike deponeringsformer. Vi har innført et nytt prinsipp
om at prosjekter som søker tiltak, må ha en sirkulær forretningsplan.
Det må dokumenteres behov for uttak av jomfruelige ressurser før
en kan få tillatelse. Vi skal også kartlegge deponier. Vi har lagt
fram en lang rekke tiltak for at næringen skal bli mer bærekraftig gjennom
nullvisjon mot kjemikalier som ikke er miljøsertifisert, gjennom
regler om nullutslippsmaskiner, gjennom markedsplasser for restavfall,
gjennom at det skal være mest mulig skånsomme naturinngrep, og at tiltakshaver
skal dokumentere at en har valgt de mest skånsomme naturinngrepene
– for å velge noe.
Vi pekte på god
tilgang til privat kapital, der regjeringen er i gang med å vurdere
ulike økonomiske og næringspolitiske virkemidler som kan stimulere
til økt utvinning, økt verdiskaping og mer bærekraftige prosjekter
og ikke minst sørge for at lokalsamfunnene sitter igjen med en større
del av verdiskapingen. Vi har også sagt at vi er i gang med å utrede
mulighetene for et statlig mineralselskap eller et statlig fond.
Det er mange
gode forslag forslagsstillerne tar opp, men dette er altså politikk
som regjeringen jobber med, og som er å finne i denne ellers utmerket
gode mineralstrategien.
Når det gjelder
hvem som skal kunne drive, så er verden endret. Derfor har regjeringen
satt ned et utvalg som skal se på utenlandske direkteinvesteringer
i norsk næringsliv som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Det er det
såkalte investeringskontrollutvalget. Utvalget leverer sin rapport
om få dager. Det arbeidet kommer vi til å følge opp, og det arbeidet
kan selvfølgelig også få konsekvenser for prosjekter som er av spesielt
kritisk viktighet for Norge.
Presidenten
[17:28:42 ]: Det vert replikkordskifte.
Tobias Drevland Lund (R) [17:28:59 ] : De tidligere nasjonale
strategene og politikerne var veldig kloke, og de var også veldig
klare på viktigheten av at de rike olje- og gassforekomstene på
norsk sokkel måtte tilhøre Norge og komme innbyggerne til gode –
ja, selve fellesskapet måtte de komme til gode.
Det samme slår
jo lokalpartiet til statsråden – Nome Arbeiderparti – fast, der
de sier at en framtidig mineralutvinning må komme Nomes innbyggere
til gode. Nome Arbeiderparti tar også til orde for statlig eierskap og
sier at viktige nasjonale interesser må sikres etter modell fra
olje og vannkraft. Disse mineralforekomstene må sikres.
Jeg synes dette
er god politikk, god sosialdemokratisk politikk vil noen kanskje
si, og derfor lurer Rødt på hvorfor ikke statsråden allerede her
i dag kan slå fast at han vil være med på å gi signal om det samme
– at man ønsker et statlig mineralselskap for å utvinne disse forekomstene.
Kari Henriksen hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Jan Christian Vestre [17:30:01 ] : Takk for spørsmålet.
Som jeg sa, skrev vi allerede i mineralstrategien for et halvt år
siden at vi vil vurdere statlig eierskap eller et statlig fond.
Det er ganske store spørsmål, så det er ikke sånn at jeg kan si
det her i dag. Jeg skulle gjerne gjort det med like stor entusiasme
som representanten, for i stort tror jeg vi deler engasjementet
for Fensfeltet. Det er et viktig prosjekt for Norge. Jeg synes det
er bra at partiet Rødt også engasjerer seg for det, så det er det
all mulig grunn til å rose.
Om det er privat
eller statlig kapital som skal lede an – vel, målet vårt er at vi
mobiliserer mest mulig privat kapital til det grønne skiftet. Det
er viktig at det er godt eierskap til disse prosjektene. Vi kommer
til å se nærmere på eierskap til veldig mye av den kritiske infrastrukturen og
kritiske mineraler og metaller i Norge, i likhet med andre europeiske
land. Jeg skal ikke utelukke at det kan bli aktuelt.
Vi må huske på
at det altså er selskaper som har både undersøkelses- og utvinningsrett,
og de fortjener også forutsigbarhet i dette viktige arbeidet.
Tobias Drevland Lund (R) [17:31:04 ] : Jeg er glad statsråden
i hvert fall ikke vil utelukke det, så da ser jeg fram til at statsråden
kommer tilbake med et mer positivt svar til Stortinget senere. Det
er også verdt å minne om det jeg sa i mitt innlegg om at det ikke
bare er snakk om at staten skal gå inn og subsidiere, men det kan
muligens også være veldig god butikk for staten å drive et slikt
selskap, på lik linje med hvordan det har vært å drive f.eks. olje-
og gassvirksomhet. I Sverige har LKAB et driftsresultat på 21 mrd. kr,
så det viser seg at det er svært lønnsomt å drive med mineralutvinning
der. Det samme vil også gjelde for Norge.
Hvis man skal
sikre nasjonal kontroll, noe jeg har en følelse av at flere av partiene
i denne salen er ganske enige om, er det aller tryggeste vi gjør,
å ha et eget statlig selskap for å sikre at disse ressursene forblir
på norske hender. Vil ikke statsråden allerede nå si at det beste
er å ha et statlig selskap, slik at man ikke risikerer at disse
forekomstene kommer på utenlandske hender?
Statsråd Jan Christian Vestre [17:32:11 ] : Det er mange måter
å regulere kontroll med eierskap på. Vi har sikkerhetsloven, det
er ikke mange selskaper som er underlagt den, og det er også bakgrunnen
for at vi har satt ned et utvalg som nå snart leverer en rapport
som ser på om dette bør utvides. Så bør vi være litt forsiktige med
å sammenligne lønnsomhet i prosjekter. LKAB i Sverige er jo først
og fremst et jernmalmselskap, som driver med ganske tradisjonell
jernmalmutvinning. De har også et datterselskap, SSAB, som produserer
stål. De har drevet med det i veldig lang tid. Det har nå vært et godt
marked for det internasjonalt, så de har gode resultater.
Det er også mange
eksempler i både verdenshistorien og norgeshistorien på mineralprosjekter
som ikke har vært lønnsomme. I euforien over hva staten kan bidra
med, må vi også være litt nøkterne, for en kan risikere å gjøre
feilinvesteringer på vegne av skattebetalerne. Selv om det er fantastiske
muligheter i Nome, er det fortsatt mye uklarhet knyttet til om dette
er utvinningsverdig, lønnsomheten, hvordan en skal gjøre det med avfallet,
og en lang rekke andre ting. Men jeg velger å være optimist, i likhet
med representanten.
Rasmus Hansson (MDG) [17:33:29 ] : Miljøpartiet De Grønnes
forslag om et forurensningsfritt og naturvennlig prosjekt i Nome
er ikke minst inspirert av en reise som næringskomiteen hadde i
Brasil i fjor, hvor vi besøkte Hydros bauksittgruver, som i sin
tid var en sammenhengende miljøkatastrofe og har blitt endret til
et naturpositivt prosjekt. Hydro har forpliktet seg til at de skal
levere mer natur enn de ødelegger ved utnyttelsen av bauksittforekomstene.
De sier de ikke gjør det fordi det er et Blomster-Ole-prosjekt,
men fordi det øker kvaliteten på absolutt alt Hydro gjør.
Mener ikke statsråden
at det vil være helt naturlig å sette en tilsvarende forpliktelse
for et prosjekt som Fensfeltet-prosjektet – et naturpositivt prosjekt
som setter en helt ny standard for all gruvedrift, og ikke bare
så godt som mulig, som er det som står i regjeringens strategi.
Statsråd Jan Christian Vestre [17:34:40 ] : Jo, i stort gjør
jeg det. I mineralstrategien skriver vi at vi vil legge til rette
for Norges første grønne mineralpark i samarbeid med en eller flere
aktuelle vertskommuner. Det kan godt være at Nome er høyaktuell
for det.
I mineralstrategien
skriver vi at tiltakshaver skal dokumentere og bevise at en har
valgt det mest skånsomme naturinngrepet, et følg eller forklar-prinsipp.
I mineralstrategien skriver vi også at det allerede fra tiltakshaver
starter arbeidet skal være planer – forpliktende planer – for hvordan
natur kan regenereres og reetableres senere. Så jeg vil si at vi
i stort har tatt norsk mineralpolitikk et langt steg videre. Jeg
var veldig stolt da denne strategien ble lagt fram, og både industrien
og Naturvernforbundet ytret seg positivt – om ikke om alt, så hvert
fall om store deler av strategien. Jeg akter å følge opp strategien
i konkret handling.
Hvis vi kan få
til noe på Fensfeltet sammen med de private og kommunen, der dette
kan demonstreres – vel, ingenting hadde vært bedre enn det.
Rasmus Hansson (MDG) [17:35:44 ] : Takk for et oppmuntrende
svar. Alle er enige om at strategien er et skritt framover. Poenget
er at konkurransen om å være best eller grønnere i akkurat mineralnæringen
er ekstremt svak. Det skal fryktelig lite til å være Norges grønneste
gruveprosjekt. Det som kreves, er forpliktelser på et nivå som leverer
naturkvalitet uten å bare være bedre enn andre prosjekter. Det er
derfor vi etterspør en reell forpliktelse om et naturpositivt prosjekt som
faktisk er noen knepp skarpere enn bare så godt som mulig.
Statsråd Jan Christian Vestre [17:36:37 ] : Bare for å presisere:
En rekke av de eksemplene jeg nå har vist til, og det er også flere
eksempler i mineralstrategien, blir førende for alle prosjekter
framover. Når prosjektene – viktige prosjekter, som dette – forhåpentligvis
kan nyte godt av den nye «one stop shop»-løsningen der vi samordner
disse prosessene, vil en f.eks. måtte dokumentere at en har valgt
de mest natur- og miljøvennlige inngrepene. Det er også tiltak i
denne strategien som handler om utslipp, som handler om at det skal
være elektriske anleggsmaskiner, jeg nevnte nullvisjonen om kjemikaliebruk,
osv.
Det blir altså
ikke sånne «nice-to-have»-formuleringer; det blir «license to operate».
Det opplever jeg at industrien er veldig glad for, fordi norsk mineralindustri har
lyst til å være verdens mest bærekraftige. De mener alvor med forpliktelsene
sine, og de ser at kundene er opptatt av det. Jeg tar dem på ordet
når det gjelder at de vil ha høye forventninger, og det mener jeg
vi sammen har klart å skape gjennom denne mineralstrategien som vi
nå iverksetter.
Presidenten
[17:37:38 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:38:03 ] : Fremskrittspartiet
har over lengre tid påpekt at det er stor og økende etterspørsel
etter mineraler i verden og ikke minst på de sikkerhets- og geopolitiske
aspektene ved at vi blir stadig mer avhengig av totalitære stater,
og at vi nå ser ut til å gå inn i en periode preget av mer usikkerhet, ustabilitet
og geopolitiske maktkamper. Derfor fremmet Fremskrittspartiet et
representantforslag i fjor høst om en ny vår for mineralnæringen,
med en rekke forslag for å få igangsatt nye mineralprosjekt i Norge,
dessverre uten å få støtte fra flertallet i Stortinget.
Behovet for mineraler
og metaller øker stadig som følge av befolkningsutvikling, velstandsøkning,
digitalisering og ny teknologi, særlig knyttet til det grønne skiftet.
Rapporten til Det internasjonale energibyrået, IEA, The Role of
Critical Minerals in Clean Energy Transitions, fra 2021, viser at
den globale etterspørselen etter utvalgte mineraler som brukes i
grønn teknologi, kan øke med inntil 90 pst. fram mot 2040. I en
elektrisk bil er det behov for seks ganger mer mineraler enn i en
konvensjonell bil.
Fremskrittspartiet
mener det er store muligheter til å utvikle en mineralnæring i Norge
som kan skape store verdier og mange arbeidsplasser, og som samtidig
vil bidra til å sikre tilgang på kritiske mineraler. Mange tidkrevende
søknadsprosesser og tilnærmet vanntette skott mellom direktorater
og departementer som skal gi ulike tillatelser, gjør det utfordrende
for nye aktører å starte mineralutvinning i Norge. Mineralnæringen
krever store kapitalinnskudd over en svært lang periode, og det
er derfor viktig med stabilitet, forutsigbarhet og tydelige politiske
signaler.
Fremskrittspartiet
har fremmet mange gode forslag, og statsråd Vestre må gjerne ta
dem med seg og vurdere å fremme dem som sine egne ved en senere
anledning. Vi fremmer en rekke forslag i denne saken også for å
få økt aktivitet i norsk mineralnæring. Det blir dessverre ikke
flertall for dem, men vi er – sammen med Miljøpartiet De Grønne
– fornøyd med at det blir flertall for å be regjeringen legge fram
en plan for økt gjenbruk og gjenvinning av kritiske mineraler, herunder
sjeldne jordartsmineraler, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Statsråd Vestre
var inne på statlig eierskap eller statlig fond. Fremskrittspartiet
har foreslått bl.a. å styrke veiledningsfunksjonen til Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, sikre en enklere
og mer samordnet konsesjonsbehandling for mineralutvinning i Fastlands-Norge
og ikke minst be regjeringen legge fram forslag om etablering av
et statlig mineralfond etter finsk modell. Jeg håper statsråden
tar de forslagene med seg.
Geir Jørgensen (R) [17:41:26 ] : Det har ikke blitt åpnet mange
gruver siden statsråd Vestre la fram sin mineralstrategi. Nå er
ikke det spesielt lenge siden, men det ble heller ikke åpnet noen
nye gruver her i Norge da Solberg-regjeringen la fram sin mineralpolitikk.
Det ble heller ikke åpnet noen gruver etter at daværende næringsminister
Trond Giske i 2013 la fram sin mineralstrategi, ei heller etter
at regjeringen Solberg la fram mineralloven i 2009. Det har altså
ikke vært åpnet en eneste gruve på mange tiår her i landet.
Vi har mistet
mye god kompetanse på de årene som har gått. Vi har nå et gruve-
og mineralprosjekt her i landet, og de fleste partiene er enige
om at vi kan gå i gang med dette, gå videre med dette, og at dette
er viktig å få til. Da er det litt forbausende at regjeringspartiene,
som jeg regner med vil vise til resultater på mineralfeltet, ikke
benytter denne anledningen og dette forslaget til å gi gass med
et statlig selskap på Fensfeltet.
Dette er planetens
lagerressurser, og de kan bare utvinnes én gang. Historien i norsk
gruveindustri har vist at det er det statlige engasjementet som
har trygget arbeidsplassene, og som har klart å lage gode samfunn rundt
de mineral- og metallforekomstene vi har. Dette kan ikke være en
åpen mulighet for spekulanter på verdens børser for å komme seg
til ressursen, for vi vet hvordan internasjonal gruveindustri opererer
over hele verden. Vi har sett så mange eksempler på «tøm og røm»-strategier
fra disse selskapene, senest i vårt eget land da A/S Sydvaranger
etter 100 års stabil drift gikk overende, og vi fikk multinasjonal
kapital inn i bruddet i Bjørnevatn. Hva gjorde de? Jo, de drev denne
gruven på den mest kritikkverdige måten. De gjorde det billigst
mulig, de gikk bare etter de rikeste jernressursene og gravde seg fast,
noe som gjorde at det ble veldig vanskelig å få til god drift i
Sydvaranger igjen.
Kom ikke og si
at statlig eierskap av gruveselskapene ikke kan være noe her. Det
er de eksemplene vi har her i landet, og det er de gruvene som har
vært best drevet, og som har gitt mest igjen til lokalsamfunnet.
Bård Hoksrud (FrP) [17:44:42 ] : Det er morsomt å se at det
er så stor entusiasme for mineralutvinning. Det har ikke alltid
vært sånn. Som telemarking er jeg veldig glad for det, for vi har
hatt en regiongeolog i Telemark, Vestfold og Buskerud som heter
Sven Dahlgren. Han er optimist, og han har virkelig kjempet for
norsk mineralnæring i veldig mange år. Derfor var det ganske kult da
han for en del år siden sa at vi må sørge for at vi får prøveboret
på Fensfeltet for å se hva som faktisk ligger der. Da var det ganske
gøy å gjøre noe konkret, nemlig å sørge for at det kom penger så
man fikk boret noen hull, og vi så at det faktisk var masse spennende
mineraler i Fensfeltet, som har kjempestore muligheter og stort
potensial.
Jeg tror definitivt
ikke løsningen er å tro, som Rødt gjør, at hvis staten bare tar
alt, går det bra. Foregående representant snakket om Sydvaranger.
Da må jeg vel kanskje minne om at det vel var et statlig eid selskap som
stakk av gårde, og det var noen andre private som prøvde febrilsk
å klare å få til noe.
Det er utrolig
spennende, men jeg hadde håpet at statsråden kunne være litt mer
konkret og litt mer tydelig om hva man faktisk ville. Der har i
hvert fall Fremskrittspartiet et forslag: La oss se til den finske
modellen og se på et statlig mineralfond etter finsk modell. Det kan
jo være en mulighet for å komme videre, så man faktisk kan begynne
– forhåpentligvis, etter hvert – å utvinne.
I Telemark er
vi vant til å ha industrieventyr. Vi har Norsk Hydro, som er et
fantastisk selskap som fortsatt er der, og som startet det store
industrieventyret i Norge, med enorme verdier. Nå har vi muligheten
til å starte et nytt industrieventyr ved å gjøre noe med mineralforekomstene
som ligger der, som er avgjørende for at vi ikke skal være i klørne
på Kina, men faktisk ta ansvar for å hjelpe både oss selv og Europa.
Det kan altså bli det største eventyret vi noen gang har sett, og
hvis man i tillegg kunne klare å utvinne litt thorium i framtiden
for å gjøre noe med energi, vil det også være fantastisk bra.
Jeg heier på
større, spennende og gode eventyr som vi kan få, så det er vel egentlig
bare å si halleluja og amen.
Statsråd Jan Christian Vestre [17:47:22 ] : Det er lett å bli
frelst i disse dager.
Representanten
Hoksrud stilte spørsmålet hva regjeringen gjør konkret for Fensfeltet.
Takk for spørsmålet. Det er viktig å understreke at hele mineralstrategien er
viktig for det prosjektet, fordi veldig mye av de rammebetingelsene
som gjelder for norsk mineralnæring generelt, vil også gjelde på
Fensfeltet.
I mineralstrategien
er vi tydelige på behovet for fortgang på Fensfeltet, og at det
skal være tettere samarbeid mellom Direktoratet for mineralforvaltning,
departementet og ikke minst de lokale styresmaktene gjennom kommunen.
Vi skriver også at vi skal se på hvordan tildelingen og forvaltningen
av de undersøkelses- og utvinningsrettighetene som er der i dag,
raskere kan være med på å understøtte en samlet utvikling av området, som
gjør at en også kan industrialisere på forekomstene der.
Det fulgte vi
opp konkret i forslaget til statsbudsjett, der det ble bevilget
ekstraordinære midler til kommunen og til Direktoratet for mineralforvaltning
for et eget samarbeid om Fensfeltet, noe som skal bidra til raskere saksbehandling,
raskere planprosesser, men også det som kommunen har vært opptatt
av: God kommunikasjon med alle innbyggere og alle interessenter,
for det er viktig at vi har alle med oss i dette prosjektet.
Vi har også trappet
opp bevilgningene til både Norges geologiske undersøkelse, NGU,
og Direktoratet for mineralforvaltning, som bl.a. skal bidra til
dette «fast track»-systemet, «one stop shop»-løsningen, som skal gjøre
det lettere for tiltakshaverne.
Videre er vi
i full gang med utredninger av økonomiske og næringspolitiske virkemidler,
herunder statlig eierskap, statlig fond. Det varslet vi allerede
i juni. Og vi har styrket det grønne industriløftet denne høsten
med 15 mrd. kr. Der ligger det altså låneordninger, garantiordninger
og egenkapitalordninger. De har aldri vært så godt rustet som de
er nå, og det betyr også at hvis det er privat investeringsvilje
i dette viktige prosjektet, Fensfeltet, vil altså staten ha et mer
robust virkemiddelapparat enn noen gang før å kunne stille opp med
for å gire den private kapitalen og bidra til at det skjer. Vi har
også god dialog med mange aktører knyttet til dette prosjektet og
andre prosjekter. Og jeg har sagt at hvis det avdekkes eller identifiseres
behov for ytterligere verktøy og virkemidler, så skal vi selvfølgelig
diskutere og ta stilling til det. Vi har en felles ambisjon om at
dette prosjektet skal kunne realiseres. Det er viktig for Norge,
det er viktig for Telemark, det er viktig for Europa, og det er
viktig for verden – stort sett i den rekkefølgen jeg sa det.
Presidenten
[17:50:11 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se torsdag 30. november