Presidenten
[10:06:18 ]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:06:46 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet
om saken, som er en proposisjon fra regjeringen om endringer i arbeidsmiljøloven
og statsansatteloven. Denne saken følger opp Europaparlaments- og
rådsdirektiv 2019/1152.
I forbindelse
med behandlingen kom det inn seks skriftlige innspill til komiteen.
Stortinget mottok den 28. september i år et rettebrev fra statsråden
om en feil i II. Det er hensyntatt i innstillingen, sånn at riktig
formulering er fremmet.
Det er bred støtte
til innholdet i denne proposisjonen, og på vegne av SV kan jeg si
at det også gjelder oss. Jeg regner med at de partiene som har særmerknader
til saken, vil redegjøre for det selv.
Per Vidar Kjølmoen (A) [10:08:01 ] : Det går an å ha minst
to innganger til denne saken, tror jeg. Den ene handler om Norges
forhold til EU. Det er nok en sak som har vært diskutert mang en
gang i stortingssalen tidligere også, og norsk EU-debatt handler
gjerne enten om at EU aldri gjør noen som helst slags feil, eller
så gjør EU alltid feil. Jeg tror denne saken er i førstnevnte kategori.
Jeg tror Norge som nasjon har godt av et tett og nært samarbeid
med våre nærmeste handelspartnere og våre nærmeste geografiske naboer,
og det er i seg selv en fordel at man harmoniserer regelverk slik
at omtrent de samme reglene gjelder over landegrensene i Europa.
Jeg opplever at det er stor enighet også i denne saken, og at disse
endringene – egentlig justeringer og litt innstramminger – er det
bred tilslutning til.
Den andre inngangen
til denne saken handler litt om Norges historie knyttet til å regulere
arbeidslivet. Og det vil jeg mene er en gedigen suksesshistorie.
Det har blitt gjort historiske vedtak i denne salen. Dette er kanskje
ikke så historisk, men det er et lite steg på veien for å sikre
et regulert arbeidsliv og trygghet for både arbeidstaker og arbeidsgiver.
Så ligger det
et forslag fra Fremskrittspartiet i saken, og et forslag fra Høyre
som er knyttet til begrepet om å ta inn administrative bestemmelser
som en henvisning i loven. Utgangspunktet for Arbeiderpartiet er
at vi ser på det som en oppmyking, også i forhold til eksisterende regelverk,
og vi er derfor skeptiske til å støtte det forslaget. Formålet i
stort med proposisjonen er å stramme inn og gi litt flere rettigheter
til arbeidstakere, og Arbeiderpartiet er ikke innstilt på å gjøre
det motsatte i denne saken.
Anna Molberg (H) [10:10:37 ] : Høyre støtter Prop. 130 L om
tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår. Dette er en oppfølging av
et EU-direktiv, og vi mener direktivet oppstiller en rekke gode
forslag som sikrer ryddige og informative arbeidsavtaler, bl.a.
Vi mener imidlertid
at det bør gjøres en tilføyelse i arbeidsmiljøloven § 14-6 andre
ledd, som regulerer minimumskrav til innholdet i den skriftlige
arbeidsavtalen. I dag er det tilstrekkelig for en del av innholdet
i en arbeidsavtale at man henviser til lov, forskrift eller tariffavtale.
Dette gjelder f.eks. rettigheter som regulerer lengde på pauser,
lønns- og arbeidsvilkår, vaktordninger, rett til kompetanseutvikling
osv., og etter andre ledd holder det å henvise til lov, forskrift
eller tariffavtale som regulerer dette. Vi mener det samme også
bør gjelde for administrative bestemmelser på arbeidsplassen, typisk at
det vil være tilstrekkelig å henvise til personalhåndboken på jobben
som regulerer lengde på pauser, lønns- og arbeidsvilkår, osv.
Bakgrunnen for
at vi foreslår dette, er at det ikke er alle bedrifter som har tariffavtale,
og da må arbeidsgiver i disse tilfellene innta veldig mye informasjon
i den enkelte arbeidsavtalen fra bedriftens administrative bestemmelser.
Dette kan bidra til uryddige arbeidskontrakter, samtidig som det
vil bli uklart hva som er individuelt avtalt, og hva som ikke er
det. Det vil også innebære at hver enkelt arbeidsavtale må endres
hver gang det gjøres endringer i personalhåndboken. Dersom lønns-
og arbeidsvilkår anses som en del av arbeidsavtalen, kan dette også
svekke insentivene til å inngå en tariffavtale ettersom denne nettopp
skal regulere lønns- og arbeidsvilkår.
Høyre mener derfor
at det i § 14-6 andre ledd også bør være hjemmel til å henvise til
administrative bestemmelser i arbeidskontrakten. Denne løsningen
er valgt i den danske arbeidsrettslige lovgivningen, noe som også
bekrefter handlingsrommet i EU-direktivet som her implementeres.
Jeg tar med dette
opp Høyres forslag.
Presidenten
[10:12:49 ]: Representanten Anna Molberg har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:13:05 ] : Senterpartiet er glad
for at forslaget er framlagt. Det å få tydelige og forutsigbare
arbeidsvilkår er til fordel for alle parter. Det gjør det lett for
partene å forstå hvilke rammer arbeidsvilkår skal være innenfor,
og dermed blir det færre tvister og mindre advokatmat. Det blir
i det hele tatt billigere og enklere for alle.
Når Senterpartiet
ikke støtter forslaget fra Høyre om at en i arbeidsmiljøloven § 14-6
annet ledd skal ta inn administrative bestemmelser, er det nettopp
fordi det vil gjøre det mer uklart. Vi har dessverre erfaringer med
at det er vesentlig å ha utrolig presise lovformuleringer i arbeidsmiljøloven,
sånn at den ikke skal bli misforstått, og at det skal føre til mye
prosess.
Det er også en
fordel for alle parter å ha tariffavtaler. Da vet en hva som er
inngått, og vi i Senterpartiet ønsker å stimulere til et velorganisert
arbeidsliv. Det er forutsetningen for et trygt familieliv. Derfor
understøtter vi på alle hold de forslag som innebærer at det inngås
tariffavtaler. Det er begge parter, både arbeidsgiver og arbeidstaker,
tjent med.
Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [10:14:54 ] : Det er vel ingen
godt bevart hemmelighet at Fremskrittspartiet er svært kritisk til
å innføre det meste, stort sett alt, som kommer fra EU. Dette direktivet
er selvfølgelig intet unntak.
I tillegg til
det vi kan lese fra høringsinnspillene, har Norge tolket direktivet
i ganske mye strengere grad enn Danmark. Hvorfor skal det alltid
være sånn at Norge skal være best i klassen på å tolke disse reglementene,
og spesielt EU-direktiv generelt? Vi har en rekke eksempler på at
disse medfører store økonomiske konsekvenser og utfordringer, også
for kommuneøkonomien.
Det er ingen i
denne sal som ikke ønsker et trygt og godt arbeidsmarked, men om
det å innføre disse reglene er riktig måte å gjøre det på, er jeg
ikke helt sikker på. Det kommer så mange krav om hva som skal stå
i en arbeidsavtale, at man nærmest må ha høyere utdanning for å forstå
hva arbeidsavtalen faktisk innebærer og har av konsekvenser.
Det som også blir
problemet her, er at det vil bli en voldsom belastning for arbeidsgiveren.
Det blir en stor mengde merarbeid og administrasjon, og ikke minst
en innskrenking i arbeidsgiverens styringsrett.
Vi kan også lese
at Danmark har klart å innføre dette direktivet, men på en mye bedre
måte enn det vi behandler her i dag. Derfor ønsker Fremskrittspartiet
at dette sendes tilbake til regjeringen, så de rett og slett kan ta
en ny titt på det og gjøre en bedre sammenligning med det Danmark
faktisk gjorde da de innførte sitt direktiv.
Med det tar jeg
opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten
[10:16:43 ]: Da har representanten Alf Erik Bergstøl Andersen
tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Tonje Brenna [10:16:58 ] : De senere års utvikling
av atypiske ansettelsesformer, som deltidsansettelse og ulike former
for midlertidige ansettelser, innebærer økt usikkerhet for arbeidstakere.
Regjeringen ønsker et arbeidsliv preget av trygghet, forutsigbarhet
og anstendige arbeidsvilkår. Vi vil styrke arbeidstakernes rettigheter
i et arbeidsliv i endring, gjennom å forbedre arbeidstakernes arbeidsvilkår
og tilgangen til opplysninger om dem.
Regjeringen har
allerede gjennomført flere tiltak på arbeidslivsområdet for å møte
utviklingen i arbeidslivet. Vi har opphevet den generelle adgangen
til midlertidig ansettelse, endret regelverket for inn- og utleie
fra bemanningsforetak, styrket retten til heltid og vedtatt endringer
i arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvaret i konsern. Sammen
med forslagene som behandles i dag, er disse endringene med på å
fornye og forsterke arbeidsmiljøloven.
Forslagene skal
også bidra til å gjennomføre EU-direktivet om tydelige og forutsigbare
arbeidsvilkår som ble vedtatt i EU i 2019. Direktivet erstatter
et tidligere direktiv fra 1991, om arbeidsgivernes plikt til å informere arbeidstakere
om vilkårene i arbeidsavtalen som allerede er gjennomført i norsk
rett.
Vi foreslår nå
å styrke arbeidstakeres rett til informasjon ved å utvide listen
over forhold arbeidsgiver skal opplyse om i den skriftlige arbeidsavtalen.
Det foreslås å korte ned fristene for når skriftlig arbeidsavtale
skal foreligge, og når endringer i arbeidsavtalen skal inntas.
I tillegg foreslår
vi å lovfeste to bestemmelser som får betydning hvis arbeidsgiver
i arbeidsavtalen ikke har opplyst om at arbeidsforholdet er midlertidig
eller stillingens omfang. Da skal det legges til grunn at arbeidstaker
har fast ansettelse eller det stillingsomfanget arbeidstaker hevder,
dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.
Vi foreslår en
ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som innebærer at deltidsansatte
eller midlertidig ansatte som ber om en ansettelsesform med mer
forutsigbare og trygge arbeidsvilkår, har rett på et skriftlig og
begrunnet svar fra arbeidsgiver innen én måned etter at forespørselen
fant sted. Vi foreslår også en ny regel om prøvetidens varighet
for midlertidig ansatte og å begrense adgangen til å avtale ny prøvetid.
Med disse endringene
vil vi styrke og tydeliggjøre arbeidstakernes arbeidsvilkår i et
arbeidsliv i stadig endring.
Presidenten
[10:19:14 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel