Kirsti Leirtrø (A) [10:24:34] (ordfører for saken): Også her vil jeg takke Riksrevisjonen for en god rapport om et veldig viktig tema, og jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid.

Fremskrittspartiet, SV, Rødt og Venstre har et mindretallsforslag i saken, og jeg antar at de vil redegjøre for dette selv.

Riksrevisjonen har sett på utnyttelse av IT-systemer på sykehus for å redusere framtidig arbeidskraftbehov, støtte gode arbeidsprosesser og pasientforløp, heve kvaliteten og bedre ressursbruken. For å avgrense undersøkelsen har de sett på kurvesystemene.

Riksrevisjonen har konkludert med at helsepersonell opplever fordeler ved de elektroniske kurvesystemene, men flere forhold gjør det arbeidskrevende å overholde lovpålagte oppgaver.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner, kritikk og anbefalinger. Helseforetakene har ikke vært godt nok forberedt på innføringen av kliniske IT-systemer. Dette gjelder opplæring, tidspunkt for systemutvikling og manglende tilpasning av arbeidsprosesser.

Komiteen viser også til at den digitale omstillingen av helsevesenet er viktig for å effektivisere helsevesenet i møte med de utfordringene det står overfor, og ber derfor Riksrevisjonen følge denne tematikken videre.

Statsråden har i sitt svar til Riksrevisjonen sagt at hun vil be de regionale helseforetakene gå gjennom Riksrevisjonens rapport og vurdere forbedringsarbeid i lys av den.

Et flertall i komiteen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, viser til at Riksrevisjonen vurderer at Helseplattformen fungerer klart dårligst, men at den på undersøkelsestidspunktet kun hadde fungert i fire måneder. Vi har vel alle sammen fått en rekke henvendelser fra brukere i Midt-Norge. Vi er derfor glade for at Riksrevisjonen, sammen med Trondheim kommune, nå er i gang med en felles undersøkelse av Helseplattformen. Vi imøteser derfor en ny rapport fra Riksrevisjonen i oktober om det.

Det finnes ingen hyllevare for digitale løsninger for helsesektoren i Norge som det bare er å ta i bruk. Utfordringen blir derfor å ha et systematisk og grundig forarbeid når en må drive utviklingsarbeid, samtidig som en skal drive opplæring og forenkling av arbeidsprosesser.

Komiteen ser også her fram til at Stortinget får en ny digitaliseringsstrategi til behandling. Som nevnt ser vi også fram til å få en egen rapport om situasjonen med Helseplattformen, og vi vil ta en grundigere gjennomgang når vi får den hit til Stortinget.

Svein Harberg (H) [10:27:55]: Først må jeg få bemerke at det er underlig at ansvarlig statsråd ikke er til stede i en så viktig sak på hennes felt. Det er ikke god skikk i forhold til Stortinget at ansvarlig statsråd ikke er til stede, selv om digitaliseringsministeren er høyst relevant i det som diskuteres i saken.

Riksrevisjonens undersøkelse av utnyttelsen av IT-systemer på sykehus er en viktig undersøkelse i rekken av undersøkelser om hva digitalisering har ført til og kan føre til når det gjelder god og effektiv bruk av de ressurser en til enhver tid har tilgjengelig. Det er åpenbart at det på tvers av departementer er mye mer å hente, og det er jeg glad for at statsråden i forrige sak uttrykte.

Takk til saksordføreren for ryddig og godt arbeid med saken og en fin gjennomgang i sitt innlegg.

Digitalisering skal bidra til bedre ressursbruk, legge til rette for gode arbeidsprosesser og ikke minst i denne sektoren bidra til økt kvalitet og gode pasientforløp. Helsepersonell opplever fordeler ved de elektroniske kurvesystemene når det gjelder både tilgjengelighet og kvalitet på dokumentasjon, men flere forhold gjør det arbeidskrevende å overholde lovpålagte oppgaver. Det er arbeidskrevende å anskaffe og tilpasse systemene, og det kommer fram at helseforetakene ikke har vært godt nok forberedt på denne delen av prosessene. Dermed har de heller ikke lyktes med å ta ut det fulle potensialet i effektivitet og innsparing, og dette er det krevende å endre på i ettertid. Flere regioner har heller ikke lyktes godt nok med de risikoreduserende tiltakene, noe som utfordrer pasientsikkerheten. Riksrevisjonen kommer derfor med klare kritikkpunkter på dette og anbefaler aktiv oppfølging fra departementet overfor helseforetakene, med tiltak som kan bidra til de forventede gevinster for både kvalitet og ressursbruk knyttet til de kliniske IT-systemene. Det er fortsatt altfor mange systemer i bruk som ikke arbeider godt sammen. Vi merker oss at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i sin videre styringsdialog med helseforetakene, og komiteen ber Riksrevisjonen følge tematikken videre.

Det er imidlertid slik at Helseplattformen kommer dårligst ut. Da Riksrevisjonen avsluttet sin rapport, hadde Helseplattformen kun vært i drift i noen få måneder. Det er prisverdig at Riksrevisjonen derfor vil gjennomføre en felles undersøkelse i samarbeid med kommunerevisjonen i Trondheim, og resultatet er varslet høsten 2024.

Et mindretall har fremmet et forslag om fullt innsyn i kontraktsdokumentene rundt leveransene av Helseplattformen. Høyre er usikker på muligheten for en slik tilgang, da heller ikke departementet sier at de har dette, og er derfor ikke med på forslaget. Helsekomiteen har imidlertid nå også en sak om dette, og siden det fortsatt, etter 16 måneder, er betydelige feil og mangler ved Helseplattformen som kan true pasientsikkerheten, er det viktig at komiteen får de nødvendige opplysninger for å få en god behandling av saken. Det må statsråden bidra til.

Per Ivar Lied (Sp) [10:31:50]: Helseregionane sine kostnader til og investeringar i IT har auka vesentleg dei siste ti åra. I 2021 var kostnadene på 8,4 mrd. kr, nesten ei dobling sidan 2012. Då burde vi forvente høgare måloppnåing på betre pasientsikkerheit og kvalitet, effektiv ressursbruk, standardisering og forbetring av arbeidsprosessar.

Det har lenge vore eit uttalt mål at digitalisering i spesialisthelsetenesta skal bidra til å

• redusere framtidig arbeidskraftbehov og gi betre ressursbruk

• støtte gode arbeidsprosessar og pasientforløp

• heve kvaliteten og betre pasientsikkerheita

Mangel på helsepersonell – og framtidig endå større mangel – gjer det avgjerande at helsepersonell blir, at dei opplever at teknologisystema er til hjelp i kvardagen, både for dei og for pasienten, at opplæringa er god, og at dei kan gjennomføre arbeidsoppgåvene på ein effektiv måte med god kvalitet og med nok tid til pasientoppfølging og omsorg. Då må også kliniske IT-system opplevast som brukarvenlege og til hjelp. Fleire spørjeundersøkingar har vist at IT-systema ikkje er brukarvenlege, spesielt gjeld det Helseplattforma.

Målet med Riksrevisjonens undersøking er vurderingar om i kva grad investeringar i IT i spesialisthelsetenesta har bidratt til meir effektivitet i pasientbehandlinga. Spørjeundersøkinga er frå oktober 2022 og mars 2023. På undersøkingstidpunktet var utfordringane spesielt omfattande for dei som bruker Helseplattforma. Rapportane frå Riksrevisjonen er vel som regel kritiske, og det er denne også, og det på eit svært viktig område som gjeld pasientbehandling, pasientsikkerheit, pasientinformasjon og tidsbruken til tusenvis av helsepersonell landet rundt.

Riksrevisjonen konkluderer med:

• «Målet om å effektivisere gjennom digitalisering er foreløpig ikke nådd.»

• «Helseforetakene har ikke vært godt nok forberedt på innføringen av regionale kliniske IT-systemer.»

• «[I]ngen har lykkes i tilstrekkelig grad med risikoreduserende tiltak.»

I tillegg kjem at systema ikkje godt nok understøttar helsepersonellet.

Riksrevisjonen seier også at styringa av innføringa og utviklinga av kliniske IT-system er kritikkverdig.

Undersøkinga viser at sjukepleiarar som bruker kurvesystemet Meona og MetaVision – i Helse sør-øst, Helse nord og Helse vest – er mest tilfredse med kurvesystema. Brukarane av Helseplattforma ved St. Olavs hospital er i mindre grad tilfredse. Tre av fire legar og rundt halvparten av sjukepleiarane opplever at Helseplattforma fungerer nokså dårleg eller svært dårleg. Alle opplever dårleg brukskvalitet. Brukarar av Helseplattforma rapporterer om særleg store utfordringar med å

• leite etter informasjon om pasienten og finne fram i systemet

• få god oversikt over viktig informasjon, som medikament og vital informasjon om pasienten

• finne rett medikament i riktig formulering og styrke

• rette opp i feil i systemet

Brukarar av Helseplattforma opplever vidare ein del utfordringar som er spesielle for dette systemet, bl.a. at journalen til pasienten er låst når dei treng tilgang. Undersøkinga viser også at spesielt Helseplattforma ikkje gjev god oversikt eller enkel tilgang til informasjon. Spesielt i Helse Midt-Noreg er dei tilsette misfornøgde med opplæringa, og Riksrevisjonen uttalar at inntrykket er at helsepersonell har blitt overlatne til å finne eigne kompenserande tiltak, og at ingen av regionane godt nok har gjennomført risikoreduserande tiltak. Målet om å effektivisere gjennom digitalisering er difor ikkje nådd.

IT og digitale kliniske system er komplekse, det er det ingen tvil om, men det blir brukt store ressursar, og med avgrensa måloppnåing er det i stort all grunn til å vere urolege over manglar ved IT-systema ved sjukehusa, og spesielt når det gjeld Helseplattforma i Helse Midt-Noreg og i Helse Møre og Romsdal.

Heile komiteen viser til at utfordringa er særleg belastande for helsepersonell som brukar Helseplattforma. Medarbeidarundersøkinga i Trondheim og det vi har fått informasjon om etter Riksrevisjonens rapport, tyder dessverre ikkje på ein betra situasjon. Det må rapporten til hausten seie meir om.

Carl I. Hagen (FrP) [10:36:52]: Det er litt uvanlig å starte en debatt uten at ansvarlig statsråd er til stede. Det kan jo hende noen av oss hadde noen spørsmål å stille som hun da ikke får hørt, så jeg vil anmode presidenten om kanskje å diskutere hvordan vi skal forholde oss til det når den ansvarlige statsråd ikke er til stede.

Helseplattformen ble implementert med håp om å forbedre helsevesenet ved å digitalisere pasientjournaler og få bedre arbeidsflyt, men virkeligheten har vist seg å være langt fra forventningene. Siden innføringen ved St. Olavs hospital og i kommuner som Ørland og Åfjord har vi vært vitne til redusert pasientsikkerhet, nedsatt effektivitet, ukjente ekstrakostnader og et forverret arbeidsmiljø for helsearbeiderne som bruker systemet. Nesten åtte måneder etter innføringen meldte St. Olavs hospital om at svar på over 800 patologiprøver og billeddiagnostiske undersøkelser var forsvunnet, om forsinkelser i behandlingen av kreftpasienter og henvisninger samt om meldinger som har gått tapt i systemet.

Dette er uakseptable forhold som ikke bare truer pasientsikkerheten, men som også undergraver tilliten til vårt helsevesen. I lys av disse utfordringene har det blitt reist forslag om å stanse videre innføring av Helseplattformen og vurdere andre alternativer som ivaretar pasientsikkerheten.

Det er kritisk at vi lytter til de advarsler som kommer fra helsepersonellet selv. En nylig undersøkelse viste at nesten ni av ti leger ved St. Olavs hospital mener pasientsikkerheten er truet på grunn av journalsystemet. Til tross for disse alvorlige bekymringene har responsen fra den fraværende helse- og omsorgsministeren vært å understreke kostnaden og tiden det vil ta å finne alternative systemer – som argument for ikke å gjøre noe.

Fremskrittspartiet mener vi ikke kan ignorere de nåværende og potensielle fremtidige skadene som Helseplattformen medfører. Derfor har vi i denne saken fremmet forslag om fullt innsyn, uten forbehold, i kontraktsdokumentene knyttet til Helseplattformen. Vi må sikre at ingen flere sykehus tvinges til å adoptere et system som allerede har vist seg å være problematisk. Jeg har tenkt å ta opp dette spørsmålet under en replikk til helseministeren.

Senest i helgen kom nye graverende avsløringer i forbindelse med et brev sendt til Helsetilsynet fra Helseplattformen AS. Det har blitt kjent at både direktøren ved St. Olavs hospital og direktøren i Helse Møre og Romsdal har uttrykt bekymring over feilaktige og uriktige opplysninger som er formidlet i dette brevet. Nylige avsløringer viser at utgiftene Helse Midt-Norge har pådratt seg i forbindelse med implementeringen av Helseplattformen, har vært betydelig høyere enn forventet. Det har blitt rapportert et alvorlig brudd på personvernet, der personer med behov for hemmelig adresse har fått sin informasjon offentlig tilgjengelig gjennom Helseplattformen for helsepersonell. Så vidt jeg forstår, er det bl.a. på bakgrunn av disse opplysningene at komitébehandlingen av representantforslaget fra Fremskrittspartiet om å stanse videre innføring av Helseplattformen og vurdere andre alternativer der denne er tatt i bruk, er utsatt i helse- og omsorgskomiteen. Det er positivt.

Vi er nødt til å sette pasientsikkerheten og helsepersonellets arbeidsforhold først. Vi må være villige til å revurdere valg som er tatt, og ta de nødvendige skrittene for å sikre et trygt, effektivt og pålitelig helsevesen for alle.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet, SV, Rødt og Venstre om fullt innsyn i kontraktene med leverandøren av Helseplattformen. Normalt vil de fleste kontrakter inneholde bestemmelser om at dersom det som leveres, ikke er i henhold til spesifikasjonen og den kvaliteten det skal ha, kan det være grunnlag for enten å si opp avtalen uten kostnader, eller for at det er leverandøren som må reparere og sørge for å bekoste de tingene som skal gjøres. Når man leverer et produkt som ikke holder mål, er det leverandøren som kan ta de kostnadene som er nødvendige.

Basert på det vi har hørt i det offentlige rom, ser det faktisk ut til at det er den norske stat eller sykehusene våre som må bekoste endringer i det feilaktige systemet som er levert. Det er derfor vi har bedt om å få fullt innsyn i kontraktene, for å se om man har inngått en kontrakt uten at man i realiteten er sikret den kvalitet som er spesifisert. Hvis den ikke kommer, skal man ikke bli påført noen kostnader ved det. Det håper jeg statsråd Kjerkol vil svare på nå når hun er ankommet og snart skal holde et innlegg.

Seher Aydar (R) [10:42:03]: Digitalisering skal avlaste, bidra til å løse flere oppgaver enklere og øke kvaliteten. Det skal være positivt. Det er hele poenget med at det offentlige bruker penger på digitalisering. Det er derfor sykehusene våre må sette av penger til digitalisering. Hensikten er at det skal bidra til å avlaste.

Riksrevisjonens rapport peker på at digitalisering ikke automatisk skaper tid for helsepersonell. Derimot kan digitalisering føre til komplisering av arbeidet og være enda en tidstyv hvis teknologien ikke utvikles i tett samarbeid med personell som skal bruke systemene. Det er det vi er vitne til når det gjelder Helseplattformen. Det systemet er blitt en belastning for dem som skal bruke det.

Det er helt riktig som både saksordføreren og flere har nevnt her, at da undersøkelsen ble gjort, hadde det gått fire måneder. Nå har det gått over ett år, og problemet er at belastningen fortsatt er enorm. Problemene med Helseplattformen har ikke blitt løst siden Riksrevisjonen gjorde undersøkelsen og lagde rapporten, de har bare blitt flere. Med Helseplattformen er det fortsatt mer belastning for de ansatte. Vi kan ikke lenger se på at et datasystem som ikke fungerer, som sliter ut de ansatte, svekker pasientsikkerheten og tapper sykehuset for penger, bare skal fortsette som før, eller – ikke minst – at flere sykehus tvinges til å ta i bruk Helseplattformen før de problemene vi allerede kjenner fra St. Olavs, er løst. Det mener vi er feil vei å gå. Ingen flere sykehus burde tvinges til å bruke Helseplattformen før man har løst de problemene vi har sett i dag.

Det er viktig at teknologien er tilrettelagt på en sånn måte at de ansatte ikke utsettes for flere psykiske eller fysiske belastninger. Vi må satse på at digitale verktøy er et godt hjelpemiddel, ikke en belastning. Når vi har systemer som går ut over de ansatte og pasientsikkerheten, må vi i langt større grad enten forbedre dem raskt eller stoppe dem på et tidligere tidspunkt, for å unngå flere skader et sånt system kan føre med seg. Dette handler egentlig ikke om å være imot digitalisering eller nye ideer, det handler om å sette foten ned når det vi prøver, ikke funker, samtidig som det tapper sykehusene for penger.

Det er helt riktig som representanten Carl Ivar Hagen fra Fremskrittspartiet nevnte: Når en privat leverandør ikke klarer å levere det de skal levere til et offentlig sykehus, er det egentlig helt feil at det er det offentlige – fellesskapet, skattebetalerne – som skal belastes for det, og at det er de ansatte på det samme sykehuset som skal stå i det som oppleves som en enorm belastning for mange. Det har blitt gjort flere undersøkelser også av Legeforeningen selv, og Helsetilsynet har vært inne. Det er ikke veldig lystig.

Jeg er glad for at helseministeren er til stede, og jeg håper at dette i hvert fall ikke tvinges på flere sykehus, og at man kan ha åpenhet rundt hva som har skjedd med denne kontrakten.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:46:03]: Jeg vil beklage på det aller sterkeste at jeg kom for sent inn i salen. Jeg har fulgt debatten på min mobiltelefon og har fått med meg alle innleggene i saken.

Riksrevisjonens rapport er grundig og viktig. Hovedfunnene viser at helsepersonell opplever fordeler ved de elektroniske kurvesystemene i sykehusene, men at det er flere forhold som ikke fungerer godt nok. Videre viser rapporten at de regionale helseforetakene og helseforetakene verken har lagt godt nok til rette for eller fulgt opp at innføringen av kurvesystemer hjelper helsepersonellet i deres arbeidshverdag.

Jeg har i foretaksmøte med de regionale helseforetakene 16. januar i år bedt dem om å følge opp Riksrevisjonens hovedfunn, vurderinger og anbefalinger i forbedringsarbeidet med IKT-systemene i sykehusene.

I presentasjonen av funnene er Riksrevisjonen tydelig på at det i hovedsak er avdekket svakheter knyttet til de elektroniske kurvesystemene og de tilhørende arbeidsprosessene. I Riksrevisjonens vurderinger er svakhetene likevel gjort mer generelle og knyttes også til de øvrige kliniske IKT-systemene, som ikke er undersøkt. Det mener IKT-direktørene i de regionale helseforetakene at det ikke er grunnlag for. Bare i Helse vest er det om lag 50 større og mer enn 750 mellomstore og mindre kliniske IT-systemer i tillegg til kurvesystemet. I Helse sør-øst er tallet enda større. Jeg vil understreke at funnene ikke nødvendigvis gjelder for de andre systemene helsepersonell i sykehusene bruker.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at et flertall av de spurte sykepleierne i Helse nord, Helse vest og Helse sør-øst er tilfreds med de elektroniske kurvesystemene. Halvparten av legene svarer også at disse systemene fungerer godt. De regionale helseforetakene mener at innføringen av elektronisk kurve har hatt viktige kvalitative gevinster knyttet til pasientsikkerheten, sammenlignet med kurve på papir. Dette burde kommet tydeligere fram i Riksrevisjonens undersøkelse.

Jeg merker meg at resultatene ikke er like gode fra Helse Midt-Norge, og ser det i sammenheng med utfordringene som er knyttet til innføringen av Helseplattformen, og at undersøkelsen ble gjennomført kort tid etter innføring.

Det er også verdt å merke seg Riksrevisjonens vurdering av at det ikke er tatt tilstrekkelig høyde for de øvrige IT-systemene ved anskaffelse og tilpasning av de elektroniske kurvesystemene. Videre mener de at tidsbruken har gått på bekostning av arbeidet med å forberede de ansatte og organisasjonen på det nye IT-systemet. Dette legger jeg til grunn at de regionale helseforetakene tar med seg i sitt videre arbeid med digitaliseringen i sykehusene.

Riksrevisjonens analyse viser at spesialisthelsetjenesten kunne utnyttet ressursene 4 pst. bedre i 2019 sammenlignet med det som var mulig i 2012. Riksrevisjonens vurdering er at det er et potensial for å være mer kostnadseffektiv, og at dette er viktig med tanke på de utfordringene tjenesten står overfor i framtiden. Jeg er veldig opptatt av at bevilgningene skal utnyttes best mulig, og jeg vil følge opp dette overfor foretakene.

Regjeringen foreslo i 2024-budsjettet en styringsramme på 1,25 mrd. kr over seks år til digital samhandling i helse- og omsorgstjenesten, med et gevinstuttak som over tid tilsvarer statens kostnader. Stortinget sluttet seg til dette. Satsingen er delt opp i målbare og konkrete leveranser, noe som bidrar til å løse utfordringer med god informasjonsflyt mellom nasjonale løsninger og sykehusenes systemer. Dette bidrar også til å bedre kvaliteten i legemiddeloversikten som sykehus kan innhente ved oppstart av ny kurve for den enkelte pasient.

Bård Hoksrud (FrP) [10:55:27]: Jeg valgte å ta med meg disse dokumentene på talerstolen, for dette er avtalene mellom Epic og Norge. Det er interessant at statsråden sier at man ikke kan gå inn i dette. Selvfølgelig er det aller meste her en sladdet versjon, som betyr at man ikke får innsyn, men det er jo mange andre områder hvor det er begrenset hvem som har innsyn. Da har man imidlertid f.eks. etterretningsutvalg for å følge med på de hemmelige tjenestene våre og kontrollere at det foregår på en ordentlig måte.

Det spesielle i denne saken er at statsråden, embetsverket og departementet – statsråden er jo generalforsamling og har ansvaret for Helse Midt-Norge – ikke vet noe om de spørsmålene som bl.a. Carl I. Hagen stilte i replikkrunden. Det er nesten sånn at vi er i ferd med å få et «Helse Joker», hvor helsepersonellet er usikre på: Blir de opplysningene som man registrerer inn i systemet, registrert på riktig plass? Får pasientene beskjed? Det er brev som ikke blir sendt ut fordi det er feil i systemet. Det er ventelister hvor pasienter, fordi de har stått for lenge på ventelistene, forsvinner ut av systemet. Det er kanskje greit for regjeringen og statsråden, som har de lengste helsekøene som vi har sett på veldig, veldig mange år, at noen av pasientene bare blir borte fordi de har stått for lenge i kø.

Jeg mener at dette er svært alvorlig, svært urovekkende. Derfor er jeg glad for at helsekomiteen sier at vi skal fortsette å jobbe med Helseplattformen og det som Fremskrittspartiet har fremmet i saken. Høyre sier at de er usikre på om vi kan kreve innsyn, siden departementet ikke har innsyn. Jeg synes det er spesielt, og derfor kommer det til å komme forslag fra Fremskrittspartiet om at denne sal klart og tydelig, i henhold til Grunnloven, ønsker innsyn i disse dokumentene. Vi ser at pengene renner ut og det blir stadig større kostnader, uten at man egentlig vet hvor en eventuell tvist og uenighet osv. skal behandles.

Det er viktig også å ha med seg at Finland, som har prøvd seg på dette systemet, har valgt å skrote det inntil videre. Danmark holder på, men de har holdt på i mange år. Jeg mener i hvert fall at det denne rapporten viser til, er alvorlig. Jeg er helt uenig med saksordføreren, som sier at det er helt greit å vente til oktober før vi får neste rapport. Dette er alvorlig. Det handler om pasientsikkerheten. Det har altså gått på bekostning av pasientene. Vi har et helsepersonell som er svært kritiske, og allikevel opplever man at Helse Midt-Norge RHF kjører over, til tross for sterke advarsler både fra direktøren på St. Olavs hospital og direktøren i Helse Møre og Romsdal. Dette er alvorlig. Nå må vi stoppe opp. Det handler om at dette skulle vært mer effektivt for helsepersonell og pasientene, men det er blitt det stikk motsatte – dessverre.

Kirsti Leirtrø (A) [10:58:54]: Jeg tror det kan være greit å minne om at det vi nå har til behandling, er Riksrevisjonens rapport på undersøkelse av utnyttelse av IT-systemene i sykehus. I rapporten står det at Riksrevisjonen sammen med Trondheim kommune tar en ny vurdering.

Nå er det sånn at det var en statsråd i forrige regjering som signerte en avtale. Det er denne regjeringens ansvar å rydde opp, men det er jo heller ikke bekmørkt. Derfor er det bra at Riksrevisjonen tar en ny runde, så vi får fakta på bordet. Som representanten fra Fremskrittspartiet sier, er det mulig å fremme Dokument 8-forslag, og da er det helsekomiteen som tar det. Jeg vil bare presisere at det er en veldig god rapport. Helse Midt-Norge har bestilt flere eksterne rapporter for å komme til bunns i utfordringene og igangsatt tiltak.

Det er uheldig både for de ansatte, for innbyggerne og for Helse Midt-Norge at en har kommet i denne situasjonen, men som jeg sa i mitt forrige innlegg: Det finnes ingen hyllevare for helsesektoren i Norge, så utviklingsarbeid må gå samtidig med opplæring og kunnskap, og det er den store utfordringen. Vi i kontrollkomiteen må nok vente til oktober før vi får en ny behandling av det.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:00:52]: Jeg slutter meg til saksordførerens gode redegjørelse om forhistorien for anskaffelsen i Helseplattformen AS.

Så har jeg lyst til å opplyse om at i tillegg til aktørene i regionen som har ansvar for å ha velfungerende journalsystemer, følger også tilsynsmyndighetene våre Helseplattformen tett for at vi skal ha et riktig bilde av situasjonen. Helsetilsynet, Statsforvalteren i Trøndelag og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har alle tilsynssaker knyttet til Helseplattformen. Riksrevisjonen og kommunerevisjonen i Trondheim er i gang med undersøkelser om Helseplattformen, som også vil belyse de viktigste problemene og gi læringspunkter ved innføring av journalsystemer.

Det er ingen tvil om at innføring av nye systemer er krevende. Det tar tid, og utvikling og endringsprosesser vil alltid avdekke områder som må forbedres og videreutvikles. De ulike aktørene kan også ha ulik opplevelse av utfordringene siden det varierer mellom både ulike aktører som skal bruke systemet, og ulike brukergrupper.

Valg av journalløsning, innføring og forsvarlig drift av dette samt ivaretakelse av pasientsikkerheten ligger, i tråd med beslutnings- og ansvarsstrukturer, til Helse Midt-Norge, helseforetakene i regionen og kommunene som er deltakende i anskaffelsen. Disse, som også må vurdere forsvarlighet, avgjør hvilke feil og mangler som skal løftes fram først og prioriteres ressursmessig. Det legger jeg til grunn at de gjør.

Jeg har også i foretaksmøte med Helse Midt-Norge bedt dem om å vurdere organisering av det videre arbeidet med innføring og drift av Helseplattformen, sånn at dette understøtter best mulig samhandling mellom aktørene, tydeliggjør ansvar og roller og sikrer at de samlede ressursene hos de ulike aktørene brukes samordnet og effektivt.

Jeg har også bedt om en utredning og vurdering av en samling av ressursene i Helseplattformen AS og Hemit HF, som er Helse Midt-Norges IKT-selskap, for å styrke kapasitet og kompetanse og sikre best mulig ressursutnyttelse i det pågående arbeidet med feilretting og forbedring av Helseplattformen.

I neste uke er det styremøte både i Helse Midt-Norge og i Helse Møre og Romsdal, og jeg har allerede kalt inn til et møte med Helse Midt-Norge i etterkant av det for å få en orientering om situasjonen.

Bård Hoksrud (FrP) [11:03:44]: Jeg skal være kort. Når statsråden faktisk sier det hun sier – at omtrent alle tilsynsmyndighetene nå har saker på gang mot Helseplattformen AS om systemene og hvordan systemene fungerer eller ikke – bør det jo være en virkelig alvorlig greie, at det altså er tilsynssak på tilsynssak mot en plattform som ikke virker, og hvor milliardene renner ut. Når selskapet som leverer basistjenestene, har slagord som «have fun – make money», skjønner man jo det.

I tillegg til det: Når tilsynsmyndighetene har tilsynssaker, kommer det altså fram at det reageres kraftig på det brevet og svaret som er gitt fra Helseplattformen AS til Helsetilsynet, og som er fulgt opp av Helse Midt-Norge. Det må være kjempealvorlig, og jeg synes statsråden tar litt for lett på det. Jeg mener dette er grove ting som det er viktig at man følger opp, og jeg er glad for jobben Riksrevisjonen har gjort. Det er nesten sånn at det detter et nytt lik ut av skapet til Helseplattformen – jeg vet ikke om det er lov å si – med jevne mellomrom. Bare i løpet av tre–fire uker er det i hvert fall flere saker som har dettet ut her, og som svekker tilliten til Helsetilsynet, som ikke ivaretar pasientsikkerheten på en god nok måte.

Dette er kjempealvorlig, og det er veldig trist at vi er kommet dit vi er. Hele hensikten var at disse systemene skulle hjelpe helsepersonellet, effektivisere og gjøre ting enklere i jobbhverdagen, men de opplever at man bruker mye, mye lengre tid enn man gjorde før, med et system som ikke virker. Kanskje man da må stoppe opp, og kanskje statsråden også må ta ansvaret sitt. Jeg synes statsråden skyver Helseplattformen og Helse Midt-Norge foran seg istedenfor å ta ansvaret som øverste ansvarlig for dette. Det er jo det det handler om, og det kommer vi sikkert tilbake til.