Presidenten
[12:27:55 ]: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Erlend Larsen (H) [12:28:24 ] (ordfører for saken): Denne
saken er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy
André Øvstegård, Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om bedring av arbeidsvilkårene
i luftfarten.
De fremmer tre
forslag. I sitt første forslag viser forslagsstillerne til det franske
Decree 2006, som krever at flyselskap som flyr innenriks i Frankrike,
må følge franske arbeidslivsregler. Forslagsstillerne ønsker at
regjeringen benytter det samme handlingsrommet i norsk innenriks
luftfart.
Videre ønsker
forslagsstillerne at regjeringen tar en gjennomgang av arbeidslivsrettighetene
til flygere og kabinansatte i samarbeid med partene i arbeidslivet,
og kommer tilbake til Stortinget med forslag som skal gi kabinansatte
regler tilsvarende arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid og pauser.
Det siste forslaget
fra SV er å styrke Luftfartstilsynets kapasitet til å gjennomføre
tilsyn, også med flernasjonale flyselskap som har en norsk avdeling.
Det har kommet
inn tre skriftlige høringsinnspill.
Komiteen har samlet
seg om det siste forslaget, riktig nok en litt omarbeidet versjon,
og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2025 med en vurdering av Luftfartstilsynets
kapasitet til å gjennomføre tilstrekkelige tilsyn. Det er fordi
det har kommet signaler om en litt lav kapasitet til å gjennomføre
tilsyn innenfor rutefly- og helikoptersegmentet.
De to øvrige forslagene
har ikke fått flertall i komiteen.
Jeg synes det
er viktig å understreke at vi som ikke støtter SVs to forslag, også
er opptatt av gode og ordnede arbeidsvilkår i luftfarten.
Det er absolutt
mye som er interessant med det franske regelverket Decree 2006.
Samtidig er det også i dag krav til at utenlandske flyselskap forholder
seg til norske arbeidslivsregler dersom de oppretter en base for
flygende personell i Norge. Ryanair forsøkte å omgå norske arbeidslivsregler
da de etablerte base på Rygge for noen år siden, men dette endte
med en rettssak.
Når det gjelder
forslaget om å ta en gjennomgang av arbeidslivsrettighetene til
flygere og kabinansatte, er det ingen tvil om at disse yrkesgruppene
har krevende arbeidsdager. Jeg betviler at det er mulig å drive
et flyselskap dersom de skal følge de alminnelige arbeidslivsreglene
som gjelder i Norge. Derfor er det etablert et eget arbeidstidssystem
og regelverk for flygende personell for å ivareta de ansattes interesser.
Disse reglene gjelder for alle flyselskaper innenfor EØS-området
og styres av EU-organet EASA, som står for European Union Aviation
Safety Agency. Fordelen med dette felleseuropeiske systemet er bl.a.
at det gir like konkurransevilkår. De felleseuropeiske reglene har
gjort arbeidsdagene bedre for dem som flyr i Sør-Europa, da de tidligere
hadde langt hardere arbeidshverdag enn de har med dagens regler.
Det er viktig
for Norge og norsk beredskap at vi har flyselskap registrert i Norge
med fly eid av norske eiere og registrert i det norske luftfartsregisteret.
Det er kun disse vi kan rekvirere i krisetider, noe vi bl.a. hadde
behov for under pandemien. Da må vi også sørge for rimelig gode
konkurransevilkår for norsk luftfart.
Jone Blikra (A) [12:31:38 ] : Arbeiderpartiet er opptatt av
gode arbeidsforhold i luftfarten. Det er viktig for de ansatte,
det er viktig for de reisende, og det er viktig for flysikkerheten.
Gode arbeidsvilkår er også en forutsetning for å sikre mer rettferdige
konkurranseforhold i næringen.
Det er utfordrende
å regulere arbeidstidsrettigheter i luftfarten. De fleste flyselskap
av en viss størrelse har aktivitet både i hjemlandet og i andre
land. Ett og samme luftfartøy og personell brukes ofte både innenlands og
i utlandet på én og samme dag, og det er derfor tilnærmet umulig
å håndheve flere regelsett for én og samme person samme dag. Dette
understreker likevel viktigheten av å ha et regelverk og avtaler
som sikrer at ansatte og ansattes krav på gode arbeidsvilkår ikke
blir forsøkt undergravd.
Arbeidslivet i
luftfarten utfordres ofte av uoversiktlige organisasjonsformer,
utstrakt bruk av innleie og bemanningsforetak og sosial dumping.
Flyselskap som har etablert ruter i flere land, vurderer naturlig
nok hvilke aktiviteter de legger til det enkelte land, sett opp
mot de samlede kostnadene for selskapet. Dette trenger ikke være
utfordrende eller kritikkverdig, men dessverre opplever vi at denne
formen for tilpasning går for langt. Når det gjelder arbeidstakers
rettigheter kommer vi da fort over i det man kaller «rule shopping»
og «social engineering». I Meld. St. 10 for 2022–2023, Bærekraftig
og sikker luftfart, som ble vedtatt 2. mai 2023, er det et helt avsnitt
tilegnet ansattes arbeidsforhold, regelverk knyttet til lønns- og
arbeidsvilkår og ulike utfordringer knyttet til de ansattes situasjon
i et internasjonalt marked. Temaet som er til behandling nå i dag,
Decree 2006, er også omtalt i denne meldingen. Der beskrives det
at bestemmelsene i Decree 2006 først og fremst er ment å regulere
om flyselskapet er etablert i Frankrike eller ikke, og ikke hvilket
lands rett den enkeltes arbeidsforhold er omfattet av. Det viktigste
som sies, er likevel at om regjeringens oppfatning skulle vise seg
ikke å være riktig, bør problemstillingene tas opp til ny vurdering.
Jeg oppfatter
at hele komiteen er opptatt av å bidra til ryddige forhold i luftfarten,
og det er bra. Arbeiderpartiet har tillit til det norske forhandlingssystemet
og til at partene finner løsninger. Den kunnskapen tillitsvalgte
og fagforeningene har om de ulike flyselskapenes driftsmodell, innvirkning
på flysikkerheten og økonomisk tåleevne, vil være det som avgjør
om det blir et godt resultat. Luftfartstilsynet ble styrket i revidert
nasjonalbudsjett, nettopp for å intensivere arbeidet rettet mot flernasjonale
selskap som har en norsk avdeling. At en samlet komité ber regjeringen
om å vurdere tilsynets kapasitet, viser at vi er opptatt av sikkerhet
i luften.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:34:58 ] : Flyene er toget vårt
i distriktene. Det er i Senterpartiets tradisjon å se de lange linjene
i samfunnet. Det var under Per Borten vi fikk igangsatt utbyggingen
av kortbanenettet, og det var derfor helt naturlig for oss at den
første luftfartsmeldingen på ti år kom på vår vakt. Derfor har vi
også en historisk satsing på kortbanenettet, når maksimalprisen
på anbudsrutene halveres.
Jeg merker meg
at Fremskrittspartiet i merknaden prøver å framstille det som at
regjeringen er ansvarlig for flypassasjeravgiften, men den ble jo
innført i 2016. Hvem satt i regjering da? Selv om den ble suspendert
under pandemien, var det fortsatt under Fremskrittspartiet den ble
innført.
Luftfartsmeldingen
tok bl.a. for seg den sosiale bærekraften i næringen. Det er viktig
for denne regjeringen at de som jobber i luften, har trygge jobber
og en lønn å leve av.
I utgangspunktet
er det partene i arbeidslivets ansvar å sikre enighet om lønns-
og arbeidsvilkår og statens oppgave å være en tredjepart. Jeg ble
derfor glad da det kom så tydelig fram i luftfartsmeldingen at det
i dag ikke er noen utfordring med sosial dumping i luften.
Jeg sa den gangen
at det er vår jobb som politikere å følge med på utviklingen, sånn
at vi sikrer arbeidsforholdene også på sikt. Nå er det nettopp det
vi gjør. Luftfartstilsynet er den viktigste garantisten for at regelverket
etterleves, og da er det bra at vi har sikret oss at de har de verktøyene
de trenger.
Mona Fagerås (SV) [12:37:21 ] : Mediene har avdekket noen uholdbare
arbeidsforhold for flygere og kabinansatte i norsk luftfart. Særlig
er det et stort press på arbeidstiden, med lite rom for pauser.
Fagorganisasjonene som organiserer de ansatte i luftfarten, advarer sterkt
mot utviklingen.
Det felleseuropeiske
regelverket som i stor grad regulerer luftfarten i dag, har gått
fra å være et regelverk for sosiale rettigheter til utelukkende
– utelukkende – å være et minstesikkerhetsregelverk. På europeisk
nivå argumenteres det med at sosiale rettigheter er et nasjonalt
anliggende, samtidig som det i nasjonale debatter ofte henvises
til det europeiske regelverket. Resultatet er manglende ansvar for
anstendige reguleringer av ansattes arbeidsforhold.
Frankrike gjennomførte
på starten av 2000-tallet et regelverk, Decree 2006, som krever
at flyselskap som opererer i Frankrike, følger franske reguleringer,
bl.a. når det gjelder arbeidsliv. Regelverket har blitt prøvd for retten
og står seg. Det hindrer utflagging eller omgåelse av mer arbeidstakervennlige
nasjonale bestemmelser enn minstereglene i det europeiske regelverket.
Vi i SV mener
at regjeringen burde benytte det samme handlingsrommet og starte
en gjennomgang av regelverket for flygere og kabinansatte, med sikte
på å styrke disse arbeidslivsreglene til å tilsvare arbeidsmiljølovens
regler, særlig med hensyn til arbeidstid og pauser. Gjennomgangen
må gjøres med åpning for å kunne gjøre de nødvendige bransjespesifikke
tilpasningene, all den tid luftfarten har noen særegenheter.
Luftfartstilsynet
har i dag kun tilsynsmyndighet over norskeide selskaper. Jeg viser
til høringssvaret fra Pilotforbundet i Parat, som peker på viktigheten
av gode arbeidsvilkår i luftfarten, både av hensyn til de ansatte og
reisende og fordi det sikrer mer rettferdige konkurransevilkår for
næringen.
Vi i SV er bekymret
for risikoen for sosial dumping i luftfarten, og for sikkerhetsrisikoen
som et høyt press på ansatte fører til. Vi ønsker å understreke
at luftfarten er en viktig del av totalberedskapen, og at arbeidsvilkår
i denne næringen er avgjørende for sikkerheten til landets innbyggere.
Det overrasker meg at ikke flere i denne salen støtter våre forslag.
Jeg tar dermed
opp forslagene våre.
Presidenten
[12:40:33 ]: Då har representanten Mona Fagerås teke opp dei
forslaga ho refererte til.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:40:51 ] : Komiteens forslag innebærer
i realiteten å gjøre det regjeringen sa at vi skulle gjøre i luftfartsmeldingen
fra i fjor, og som vi har fulgt opp gjennom forslag i revidert nasjonalbudsjett
for 2023 om 1,5 mill. kr ekstra for å styrke Luftfartstilsynets
arbeid. Det handler om å følge opp arbeidsmiljølovgivningen i norsk
luftfart. Det har også Stortinget sluttet seg til.
Luftfartstilsynet
har brukt disse pengene til to nye stillinger som skal jobbe spesielt
med arbeidsmiljø i luftfarten, og det vil også bidra til å redusere
risikoen for brudd på spillereglene.
Jeg er veldig
glad for at Stortinget er engasjert i denne tematikken, og jeg ser
fram til å orientere Stortinget om hvordan denne regjeringen har
prioritert oppfølging av arbeidslivsrettigheter i luftfarten.
Jeg har lyst til
å kommentere mindretallets forslag, da jeg er enig i det jeg oppfatter
som målet med forslaget:
å
sikre gode arbeidsvilkår for dem som arbeider i norsk luftfart
at
konkurransen fra utenlandske flyselskap ikke skal ødelegge standardene
i norsk arbeidsliv
at
det bør være mulig å ha et helt yrkesliv i luftfarten og samtidig
et normalt familieliv
at
konkurransen mellom flyselskapene bare er rettferdig dersom man
følger de samme spillereglene
Det franske regelverket
er en gjenganger i debatten. I mitt brev av 29. desember 2023 har
jeg forsøkt å konkretisere hva det franske regelverket er og ikke
er.
For
det første: Det franske regelverket er ganske generelt formulert.
En gjennomgang av regelverket vil derfor ikke gi noen klare svar.
For
det andre: Rettspraksisen fagforeningene viser til, gir neppe en
annen rettstilstand i Norge enn den vi allerede har.
For
det tredje: Både Frankrike og Norge legger til grunn de samme reglene
om hvilke lands lover som gjelder arbeidsforhold og samspillet mellom trygde-
og pensjonsregler.
Disse er kompliserte
å tolke, og det kan gi ulik tolkning fra land til land. I stedet
for å fokusere på de franske reglene har vi valgt å delta i et samarbeid
som ledes av Europakommisjonen, der medlemslandene forsøker å bli
enige om hvordan reglene er å forstå. Det reduserer faren for forskjellsbehandling.
Vi er med andre
ord helt enige om målene. Saken handler mest om hvordan vi skal
nå dem. Uansett skal de som arbeider i luftfarten, vite at jeg er
enig i at arbeidsvilkårene er under press, og at det krever en innsats fra
statens side å påse at spillereglene blir fulgt.
Presidenten
[12:43:46 ]: Det vert replikkordskifte.
Erlend Larsen (H) [12:43:59 ] : Statsråden brukte en del tid
på å snakke om Decree 2006, så jeg begynner med det.
Det er enkelte
innenfor fagforeningene som mener at det som står i svarbrevet,
enten ikke er riktig, eller at det er mangelfullt. Jeg begynner
med å referere siste setning i statsrådens svar på forslag nr. 1,
fra SV. Der står det:
«Samferdselsdepartementet
har derfor vanskelig for å se at en regel som den franske vil utgjøre
en reell forskjell, og at det er behov for en utredning.»
Mitt spørsmål
er: Vil departementet gjennomføre en slik utredning?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:44:39 ] : I arbeidet med luftfartsmeldingen
gikk vi grundig igjennom dette, for da, som nå, har det vært et
spor – slik mange har vært inne på. Det er jo ikke sånn at noen
av oss har noen generell motstand mot dette dekretet, eller at vi har
motvilje mot det. Det er mer at vi har gjort noen vurderinger av
om det har noen hensikt. Og så langt vi har kommet fram til i de
vurderingene vi har gjort, har det ingen hensikt. Vi mener at de
andre grepene vi har gjort gjennom luftfartsmeldingen når det gjelder
ressursbruk, i minst like sterk grad bidrar til å oppnå det som
var hensikten og målet her, nemlig at vi skal ha et ryddig og seriøst
arbeidsliv også i luftfarten.
Erlend Larsen (H) [12:45:18 ] : Det har gått ett år siden regjeringen
la fram sin stortingsmelding om luftfarten, og sosial bærekraft
er jo en av søylene i den luftfartsmeldingen. Mitt neste spørsmål
til statsråden er da: Kan han komme med noen konkrete eksempler
på hvilke tiltak som er gjort etter at luftfartsmeldingen ble fremmet?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:45:39 ] : I innlegget mitt nå
sa jeg nettopp at vi har styrket budsjettet til Luftfartstilsynet
med 1,5 mill. kr for å få konkrete ressurser til å følge opp denne
delen av Luftfartstilsynets oppgaver. Det er et konkret eksempel.
Presidenten
[12:45:54 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel