fagkomité (komité)
nesten alle saker behandles av en fagkomité før den tas opp i Stortinget. Alle stortingsrepresentantene unntatt Stortingets president sitter i én av disse tolv fagkomiteene. Alle partigrupper på Stortinget skal ha et medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, men grupper som ellers ikke er representert i alle komiteer har rett til å kreve at dette medlemmet også kan være medlem i en av de andre fagkomiteene.
finansdebatten
en debatt om regjeringens økonomiske politikk. Grunnlaget for debatten er finanstalen, som er holdt av finansministeren om regjeringens forslag til statsbudsjett. Er en av Stortingets viktigste debatter.
finansinnstillingen (innst. S)
finanskomiteens innstilling om forslaget til statsbudsjett med forslag til rammevedtak (grense for hvor mye penger som kan benyttes innenfor et bestemt område). Før 1. oktober 2009 var betegnelsen budsjettinnstilling S. I. Etter 1. oktober 2009 er betegnelsen innstilling til Stortinget (innst. S).
finanstalen
finansministerens redegjørelse i forbindelse med regjeringens fremleggelse av forslaget til nytt statsbudsjett.
flertall
vanlige saker (for eksempel lov- og budsjettvedtak) avgjøres i Stortinget ved alminnelig flertall (over halvparten av stemmene, og halvparten av representantene må være til stede ved avstemningen). For å forandre Grunnloven kreves det to tredjedels flertall, og dessuten må to tredjedeler av representantene være til stede. Relativt flertall (den som får flest stemmer anses som valgt) benyttes i tilfeller med skriftlige avstemninger ved personvalg, men ikke ved valg av president, visepresidenter, sekretær og visesekretær i Stortinget, hvor det kreves alminnelig flertall.
flertallsregjering
regjering som har støtte av flertallet i Stortinget.
folkeavstemning (referendum)
den stemmeberettigede delen av befolkningen tar stilling til en enkelt sak eller et enkelt politisk spørsmål gjennom valg.
folkestyre (demokrati)
representativt demokrati: folket velger representanter som handler på vegne av folket, og dermed ivaretar velgernes interesser og står til rette for sine velgere ved neste valg. Direkte demokrati: folket kan gjennom valg kan ta stilling til konkrete saker, som i folkeavstemninger.
folkesuverenitet
statens makt utgår fra folket. Folket (det vil si den voksne del av befolkningen, velgerne, ved lik og allmenn stemmerett) har gitt staten myndighet til å vedta lover som setter grenser for den enkelte borgers frihet. Folkesuvereniteten blir i vårt representative system utøvd av Stortinget, som dermed styrer på vegne av folket. Regjeringen kan fjernes av stortingsflertallet.
forberedende statsråd
uformelt møte som regjeringen holder for å klarere de sakene som skal legges frem for Kongen i statsråd.
forfatning (konstitusjon)
rettslig ordning som danner grunnlaget for hvordan en stat skal styres. Grunnloven (nedskrevne konstitusjonelle regler) er en viktig del av vår forfatning, men det er også rettsregler som er blitt til gjennom politisk praksis over lengre tid (konstitusjonell sedvanerett).
forholdstallsvalg
valgordning som går ut på at mandatene (plassene) fordeles mellom partiene (valglistene) i forhold til deres andel av stemmene. Denne ordningen har vi hatt i Norge siden 1920.
forretningsorden
regler for saksbehandlingen i Stortinget.
forslagsrett
forslag til Stortinget kan bare fremsettes av regjeringen i form av proposisjoner til Stortinget, eller av en stortingsrepresentant i form av representantforslag (dokument nr. 8).
fraksjon
representantene fra det samme partiet i en fagkomité utgjør en fraksjon.
fraksjonsleder
den som leder representantene i en fraksjon. Mediene omtaler ofte fraksjonslederne som talsmenn for sitt fagområde (for eksempel finanspolitisk talsmann).
FrP
vanlig forkortelse for Fremskrittspartiet (1973 Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, navneskifte 1977).
fullmaktslov
lov der Stortinget overlater (delegerer) til regjeringen og forvaltningen å utforme nærmere detaljerte regler og forskrifter innenfor lovens område.