Ordbok

maktfordeling

makten fordeles for å hindre maktmisbruk, slik dømmende, lovgivende og utøvende makt er delt mellom domstolene, Stortinget og regjeringen. Maktfordelingsprinsipp: innebærer at de tre statsmaktene skal være separate institusjoner som ikke griper inn i hverandres arbeid.

mandat

retten til å innta en plass i Stortinget; stortingsplasser. Det er 169 mandater.

manntall

kommunenes lister over hvem som har rett til å stemme ved valget.

melding til Stortinget

en orientering fra regjeringen til Stortinget om ulike saker som regjeringen ønsker å få drøftet i Stortinget. Melding til Stortinget brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten forslag til vedtak. Det benyttes også når regjeringen vil trekke tilbake et lovforslag. Før 1. oktober 2009 ble betegnelsen odelstingsmelding (ot.meld.) brukt når regjeringen ville trekke tilbake ett lovforslag, og stortingsmelding (st.meld.) ble brukt når regjeringen ville orientere Stortinget om saker.

mindretallsregjering

regjering der det partiet eller de partiene som danner regjeringen ikke har flertall i nasjonalforsamlingen (Stortinget).

mistillitsforslag

forslag som fremmes for Stortinget. Dersom det blir vedtatt, innebærer det et mistillitsvotum, en uttalelse der stortingsflertallet uttrykker mistillit til regjeringen eller til en enkelt statsråd, som dermed tvinges til å gå av.

nasjonalbudsjettet (meld. St. 1)

regjeringens melding til Stortinget om den økonomiske politikken og utviklingen det kommende året. Etter 1. oktober 2009 er betegnelsen melding til Stortinget (meld. St. 1). Før dette var betegnelsen stortingsmelding (st.meld. nr. 1).

negativt flertall

flere mistillitsforslag på forskjellig grunnlag får til sammen flertall, men uten at det er flertall for noen av dem enkeltvis. I en slik situasjon blir det regjeringens egen vurdering om den skal gå av.

nominasjon

den prosessen i de politiske partiene hvor det blir avgjort hvem som skal være kandidater ved et valg. Det er de politiske partiene som utpeker de personene som skal stå på valglistene.

Norges offentlige utredninger (NOU)

en grundig utredning av en sak eller et saksområde skrevet av et utvalg nedsatt av regjeringen. Danner ofte grunnlag for en melding eller proposisjon fra regjeringen til Stortinget.

Odelstinget (historisk begrep)

ordningen med lagting og odelsting ble avviklet 1. oktober 2009. Før dette var tre fjerdedeler av representantene medlemmer av Odelstinget. Odelstinget behandlet først alle lovforslag og oversendte sin beslutning til Lagtinget.

odelstingsmelding (ot.meld.) (historisk begrep)

melding fra regjeringen om tilbaketrekking av et lovforslag. Ordningen med lagting og odelsting ble avviklet 1. oktober 2009. Odelstingsmelding er nå erstattet av melding til Stortinget (meld. St.)

odelstingsproposisjon (ot.prp.) (historisk begrep)

lovforslag som kom fra regjeringen og ble oversendt Odelstinget til behandling. Ordningen med lagting og odelsting ble avviklet 1. oktober 2009. Odelstingsproposisjon er nå erstattet av proposisjon til Stortinget (lovvedtak) (prop. L).

ombudsmann

en eller flere personer valgt av Stortinget for å føre juridisk kontroll med forvaltningens virksomhet og sikre borgerne mot overgrep fra myndighetene. Eksempelvis Sivilombudsmannen.

opinion

den rådende mening hos folket.

opplysningsplikt

regjeringen plikter i forbindelse med en sak, å legge frem alle relevante opplysninger, og de opplysningene som legges frem må være korrekte.

opposisjon

brukes om de partiene (opposisjonspartiene) som ikke sitter med regjeringsmakten, og som står i motsetning til regjeringen.

organisasjonskanalen

brukes ofte som en samlebetegnelse for folks påvirkningmuligheter av politiske beslutninger, gjennom bruk av fagorganisasjoner og interesseorganisasjoner.