I grunnskoleloven står det at kommunene "skal syte for tenelege skular og halde elevane med lære- og lesebøker, skrive- og teiknesaker og anna utdanningsmateriell." Mange foreldre er bekymret for tilstanden i skolen og kjøper inn utstyr og lærebøker, pusser opp klasserom og betaler ekskursjoner av egen lommebok. At likeverdigheten i skolen er truet, bekreftes også av rapportene fra utdanningsdirektørene. Vi har i Norge vært stolt av at vi har en god enhetsskole med lik rett til utdanning, uten egenbetaling. Det kan synes som dette ikke lenger har gyldighet. Bekymrer utviklingen i skolen statsråden, og vil han ta initiativ til en kartlegging av egenbetalingen i skolen, ta initiativ for å sikre likeverdigheten i skolen, slik at egenbetalingen ikke skal være nødvendig?

Om å sikra at norsk politi får høve til å nedkjempa kriminalitet knytt til MC-miljøa på ein effektiv måte

Om kvaliteten og nivået i videregående skole etter at Reform 94 ble iverksatt

Om tiltak for å stimulera ungdom og vaksne med fag- eller sveinebrev til å ta høgare utdanning

Dannelsen av EUs indre marked gir nye rammebetingelser for norsk industri og næringsliv. Etter Norges nei til medlemssskap i EU fremstår EØS-avtalen som vårt fremste handelspolitiske instrument overfor EU- og EFTA-landene som er de desidert viktigste eksportmarkeder for norsk næringsliv. En best mulig utnyttelse av de mulighetene EØS-avtalen gir, forutsetter kjennskap til avtalen, både i Norge og i EU- og EFTA-landene. Hvordan kan vi sikre at både norsk næringsliv og våre handelspartnere har nødvendig kjennskap til EØS-avtalen?

Om tiltak for å redusera elektrisitetsforbruket, og vurdering av eit toprissystem

Om utdanningssystemet fanger opp næringslivets behov for kompetent arbeidskraft

Et av Regjeringens viktigste mål med landbrukspolitikken i de seinere år er at matvareprisene skal ned. Et ensidig krav om billig mat går på bekostning av kvaliteten på maten, blant annet fordi det krever økt produktivitet og omfattende effektiviseringstiltak. Erfaringer både fra Norge og andre land viser at effektiviseringstiltak innebærer økt medisinbruk. Medisinering blir virkemiddel både for å øke produktiviteten og for å bøte på skadene av produktivitetsveksten. Bekymrer sammenhengen mellom politiske krav om økt effektivisering og økende medisinbruk? Er statsråden villig til å prioritere og legge til rette for en landbrukspolitikk som først og fremst tar hensyn til miljø og helse for dyr og mennesker?

Omlag 40 pst. av CO2 utsleppa i Noreg kjem frå samferdselssektoren, og 24 pst. skuldas vegtrafikken. Ein hoveddel av trafikk- og miljøproblema frå privatbilismen er knytta til Oslo- og Akershusområdet. Til tross for at meir enn halvparten av kollektivreisene i landet i dag skjer i dette området, er det likevel eit fleirtal som ikkje nyttar kollektivtilbod, og bruk av privatbilar har vore aukande. Stor-Oslo lokaltrafikk ble oppretta på grunnlag av eit utgreiingsarbeid den såkalla Nærtrafikk-komiteen gjorde. Interessemotsetnader og skort på koordinering mellom involverte fylkeskommunar og NSB hindra nødvendig vidareutvikling. Kva kan samferdselsministeren gjera for å skapa ei effektiv og attraktiv heilskapsløysing og for å få kollektivtrafikkplanane ut av døvatnet, m.a. ut frå arbeidet som Hovedstadsutvalet gjer?

Om å avhjelpe problemene fiskerinæringen står overfor m.v.

Om tiltak for å møte IT-samfunnet

Om tiltak for å betra forholdene for fiskarane

"Som norske forbrukere har vi vært vant til å stole på at lov- og regelverket har beskyttet oss mot skadelige stoffer og overførbare sjukdommer i mat. Nye tilsettingsstoffer, økt matimport, nye produksjonsmetoder og mer intensiv landbruksdrift øker vårt behov for å få vite mer om maten vi spiser og hvordan den er produsert. Dette gjelder for eksempel opprinnelsesland, bruk av genmodifiserte organismer, dyrehelse og bruk av antibiotika og veksthormoner i kjøttprodusjon, bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel, bestråling osv. Hvilke initiativ vil helseministeren ta for å utvide dagens merkeordning for å sikre vår rett til å vite hva vi spiser og hvordan maten vår er produsert?"

"Landbruksdepartementet si politiske leiing har ved fleire høve i det siste gitt uttrykk for at samvirkeorganisasjonane i landbruket har ei distriktspolitisk oppgåve gjennom lokalisering av foredlingsanlegg. Statsråden uttala seinast i spørjetimen 21. februar 1996 at nedlegging av meierianlegg ikkje er ei ønska utvikling, men heller ikkje ei sak statsråden føler ansvar for. Meiner statsråden at kostnadane i omsetningsledda og strukturen i næringsmiddelindustrien har vore Regjeringa uvedkomande til dømes ved utforming av landbrukspolitikken gjennom St.prp. nr. 8 for 1992-93, staten si rolle i jordbruksforhandlingane og gjennom virkemiddel som er stilt til rådvelde gjennom St.prp. nr. 60 for 1993-94?"

"Antall drapssiktede med alvorlige sinnslidelser har økt fra 30 i tidsrommet 1980-84 til hele 61 i perioden 1989-94. I samme tidsrom har antall selvmord blant sinnslidende økt sterkt. Hva mener helseministeren kan gjøres på kort og lang sikt for å reversere denne tragiske utviklingen?"

"Store deler av Asia opplever en økonomisk og forbruksmessig vekst som savner sidestykke i jordas historie. Dette bidrar til bedre levestandard, færre analfabeter og økt levealder, men stiller samtidig verdenssamfunnet overfor en enorm økologisk og forsyningsmessig utfordring. Worldwatch-instituttet peker på at kornproduksjonen pr. innbygger synker for første gang på 40 år, samtidig som kornlagrene reduseres. Knappe vannressurser kan bli "det 21. århundrets olje". Klimaproblemene vil øke med økt vekst. Hvilke grunnleggende endringer i nasjonal og internasjonal politikk, f. eks. i landbruks-, energi- og utenrikspolitikken, ser statsministeren som nødvendig for å møte utfordringene verdenssamfunnet står overfor som følge av Asias økonomiske "eksplosjon?"

"Det er stadig flere tegn til økte sosiale forskjeller i vårt samfunn. Mens det tidligere var politisk flertall for å sikre en mest mulig rettferdig fordeling synes nå Regjeringen å være på vei bort fra dette målet. Handlingsrommet for politikk reduseres også ved at stadig flere områder for fordelingspolitikk overlates til markedet alene. Hvilke tiltak vil Regjeringen foreslå for å motvirke de økte ulikhetene i samfunnet?"

"De "myke trafikanter" (gående og syklende) representerer spesielle utfordringer i arbeidet med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsarbeidet for gruppen gående står overfor en ekstra utfordring ved at 6-åringene begynner i skolen. For gruppen syklende legges det til rette blant annet ved intensivert utbygging av gang- og sykkelveger, da økt bruk av sykkel er samfunnsmessig ønskelig for å oppnå bedre trivsel, helse og miljø. Et viktig spørsmål er om tiltaka som settes inn virker. Undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt tyder for eksempel på at byggingen av gang- og sykkelveger ikke har hatt sikkerhetsmessig effekt. Hva vil samferdselsministeren foreta seg for å øke trafikksikkerheten for de "myke trafikanter"?"

"Utviklingen innen informasjonsteknologi påvirker i stadig større grad samfunns- og næringslivet og har økende betydning for verdiskapning og sysselsetting. Den teknologiske utviklingen reiser nye spørsmål om markedsmuligheter, konkurranse- og arbeidsforhold. Hvilke hovedutfordringer ser Regjeringen og hvilke virkemidler kan være aktuelle for å møte denne utviklinga?"

"Hva er Regjeringens politikk når det gjelder muligheten for opphold på humanitært grunnlag i Norge?"