Interpellasjonar

Liste over interpellasjonar som representantane har framført og statsrådane svart på.

Finn interpellasjon etter

Alle (1 - 20 av 20)
  • Interpellasjon fra Himanshu Gulati (FrP) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

    Interpellasjon nr. 20 (2018-2019)

    Datert: 15.11.2018

    Til behandling

    Økningen i ungdomskriminalitet i Oslo sør og øst de siste to årene, samt utviklingen av enkelte gjengmiljøer, har preget oss alle og bidratt til usikkerhet blant innbyggerne. Jeg er glad for at justisministeren i september lanserte følgende fire tiltak i tillegg til en rekke andre justis- og integreringsrelaterte tiltak fra regjeringen den siste tiden: - Vurdere forbud mot medlemskap i gjenger og rekruttering til dem. - Gjøre det lettere å ta fra gjengmedlemmer pengene. - Se om det stilles for mange krav til samtykke for å ilegge ungdomsstraff. - Finne en ny type straff for kriminelle ungdommer som er strengere enn ungdomsstraff, uten å måtte sette ungdommene i fengsel. Hva mer vil statsråden gjøre for å bekjempe og forhindre ungdoms- og gjengkriminaliteten vi har sett utvikle seg i Oslo den siste tiden?
  • Interpellasjon fra Elise Bjørnebekk-Waagen (A) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 19 (2018-2019)

    Datert: 14.11.2018

    Til behandling

    I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt. Den var en milepel i kvinners rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Å ta beslutning om abort er ingen enkel avgjørelse, men avgjørelsen skal eies og gjøres av kvinnen. De siste ukene har vi fått vite at regjeringen i forhandlinger med KrF spekulerer i å fjerne abortloven § 2 tredje ledd bokstav c og erstatte den med en ny paragraf. Denne paragrafen vil, ifølge et oppslag i Verdens Gang 2. november, i så fall basere seg på at svangerskapet kan avbrytes etter uke 12 'hvis fosteret ikke er levedyktig'. Dette er en klar innskrenkning av kvinners rett til abort. Men samtidig har statsråden uttalt at kvinnens rettigheter ligger fast. Hvordan vurderer statsråden kvinners rettigheter ved en endring i abortloven slik det nå har kommet frem at regjeringen vurderer, og står statsråden fortsatt ved uttalelsen om at kvinners rettigheter ligger fast?
  • Interpellasjon fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

    Interpellasjon nr. 18 (2018-2019)

    Datert: 09.11.2018

    Til behandling

    Hvorfor er det gunstigere å investere i eiendom enn i industri og øvrig næring?
  • Interpellasjon fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til fiskeriministeren

    Interpellasjon nr. 17 (2018-2019)

    Datert: 09.11.2018

    Rette vedkommende: Næringsministeren

    Til behandling

    I en reportasjeserie har Dagbladet avdekket elendige forhold på fiskebåter som blant annet høster i norsk økonomisk sone. Fra Kystvakta, Kystverket og Fiskeridirektoratet hører vi at dette er et utbredt problem som myndighetene verken har kapasitet eller ofte ikke regelverk til å ta tak i. Vi kjenner historier hvor fiskere må spise agn for å holde seg i live, hvor det er knapt med ferskvann, og til og med indikasjoner på at folk har blitt kastet overbord - likvidert - fordi de var brysomme. Kystvakta, som skal håndheve reglene i norske farvann, har svært begrenset kapasitet med kun ett skip for hele Barentshavet, som dessuten har vært uten helikoptre lenge. Norge er en av de fremste havnasjonene i verden og har både interesse av og plikt til å komme denne kyniske delen av fiskeriflåten til livs. Hva konkret vil statsråden gjøre?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 16 (2018-2019)

    Datert: 09.11.2018

    Til behandling

    Mange pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester får ikkje god nok oppfølging i sjukehus og opplever fragmenterte tenester. I spesialisthelsetenestelova er det fleire paragrafar som skal hindre dette. Det gjeld § 2-5 om individuell plan, som skal utarbeidast for alle pasientar med behov for langvarige og koordinerte tilbod. Det gjeld § 2-5 a om koordinator, som skal oppnemnast for pasientar med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tenester. Det gjeld § 2-5 b om koordinerande eining, og det gjeld § 2-5 c om kontaktlege, som skal oppnemnast for pasientar med alvorleg sjukdom, skade eller lidingar og med behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetenesta av ei viss varigheit. Kva gjer statsråden for at dei lovpålagde pasienttilboda blir følgde opp ved alle sjukehus, slik at alle pasientar med behov for koordinerte tenester kjenner seg betre tatt vare på?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til barne- og likestillingsministeren

    Interpellasjon nr. 15 (2018-2019)

    Datert: 09.11.2018

    Spørsmålet er trekt tilbake

    Amming er eit av dei mest effektive tiltaka vi har for å fremme helse og førebygge sjukdom i befolkninga. Amming blir også av WHO løfta fram som eitt av få kostnadseffektive tiltak for å redusere risikoen for ikkje-smittsame sjukdomar. Morsmjølk styrker immunforsvaret og reduserer risikoen for infeksjonar, overvekt og diabetes. For mor reduserer amming risikoen for brystkreft og truleg eggstokkreft. Innføringa av ei tredeling av foreldrepermisjon etter fødsel har ført til ein stor debatt om faren for at likestillingstiltaket vil gå ut over amminga til mor etter fødselen. I tillegg opplever mange kvinner lita ammehjelp på sjukehus og i kommunen etter fødselen på grunn av knapp bemanning og for få jordmødre i kommunane. Kva gjer regjeringa for å hindre at tredelinga av permisjonen går ut over mor si moglegheit for å amme, og korleis vil regjeringa sørge for meir hjelp og støtte til amming, slik at fleire barn får morsmjølk?
  • Interpellasjon fra Arne Nævra (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Interpellasjon nr. 14 (2018-2019)

    Datert: 09.11.2018

    Til behandling

    WWF gav nylig ut en rapport der det framgår at verden har mistet minst 60 prosent av dyrelivet siden 1970. FNs miljøprogram har estimert at det hver dag forsvinner mellom 150 og 200 arter i verden. I Norge går utviklingen i samme retning. Veier, vassdragsutbygginger og nærings-, bolig- og hyttebebyggelse utgjør det største presset mot norsk natur og fører til nedbygging og oppsplitting av leveområder. For 9 av 10 av artene på rød-lista er det arealendringer som er hovedtrusselen. Regjeringen har gjennom flere grep svekket innsigelsesinstituttet og gjort det lettere å bygge ut. Endelig vedtaksmyndighet ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Så kom det viktige rundskriv fra regjeringen i 2014 og 2017 som gav klare føringer for færre innsigelser mot utbyggingsplaner. Er statsråden enig i at regjeringen har liberalisert saksbehandlingen og akselerert nedbyggingen av norsk natur, og vil hun ta grep for å snu denne utviklingen i lys av erfaringene?
  • Interpellasjon fra Jan Bøhler (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

    Interpellasjon nr. 13 (2018-2019)

    Datert: 08.11.2018

    Til behandling

    I 2008 la daværende politidirektør Ingelin Killengreen fram rapporten Politiet mot 2020. Her ble det foreslått å øke politidekningen fra 1,8 til 2,0 politiårsverk pr. tusen innbyggere, og dette fikk bred politisk tilslutning. I de ti årene som er gått, har det skjedd en stor vekst i de oppgavene samfunnet og Stortinget forventer at politiet skal løse, f.eks. når det gjelder nettkriminalitet, overgrep mot barn, kriminelle gjenger, arbeidslivskriminalitet, sosial kontroll og æresvold osv. Utfordringene må møtes med prioriteringer og effektivisering, men det handler også om hvorvidt den grunnleggende kapasiteten til norsk politi er stor nok til å løse de økende oppgavene. Likevel har regjeringen redusert opptaket til Politihøyskolen med 170 studieplasser fra høsten 2018. Er statsråden enig i at vi trenger en ny bred analyse av politiets framtidige oppgaver og kapasitetsbehov, og at måltallet om to årsverk pr. tusen innbyggere ikke bør være det endelige?
  • Interpellasjon fra Guri Melby (V) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Interpellasjon nr. 12 (2018-2019)

    Datert: 08.11.2018

    Til behandling

    Barnehagedebatten handler for mye om eierskap og for lite om kvalitet. For barna er det irrelevant om eieren er en kommune, Espira, Norlandia, Kanvas eller foreldrene i barnehagen. For barna i barnehagen er det leke- og læringsmiljøet som er viktigst - relasjonen til de voksne og til de andre barna. Vi har nå fått på plass en bemannings- og pedagognorm som gir et viktig bidrag til kvalitet, og jeg er glad for at vi skal evaluere tilsynsordningen for barnehagene. Flere barnehager har også systemer for å vurdere og forbedre kvaliteten i sine barnehager. Hvordan mener statsråden at vi kan sikre at alle barn har et barnehagetilbud med god kvalitet, uavhengig av om barnehagen er privat eller offentlig?
  • Interpellasjon fra Petter Eide (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

    Interpellasjon nr. 11 (2018-2019)

    Datert: 02.11.2018

    Til behandling

    Kriminalitetsbildet i Norge er i endring. Kriminalitet knyttet til vinning, narkotika og vold i det offentlige rom reduseres i alle grupper. Men det er en stor økning i antall anmeldelser av familievold og seksualovergrep mot barn. På tross av at Riksadvokaten har pålagt politiet å gi slike saker forrang, rapporterer politiet en gjennomsnittlig oppklaring av familievoldssaker på kun 33 pst. for første tertial 2018. Dette kan tyde på at politiet ikke prioriterer slike saker like høyt som Riksadvokaten ber om, og heller ikke evner å gi tilstrekkelig beskyttelse mot vold som skjer i hjemmet. På hvilken måte vil statsråden sikre et taktskifte i politiets etterforskningsarbeid med familievold og voldtekt, og vil han etablere styringsverktøy - slik som måltall - for å sikre politiets prioriteringer på området?
  • Interpellasjon fra Marianne Synnes (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Interpellasjon nr. 10 (2018-2019)

    Datert: 31.10.2018

    Til behandling

    Norge har et mål for 2020 om at minst 20 pst. av de som fullfører en grad, skal ha vært på utveksling. På sikt er målet at 50 pst. av alle studenter skal ha hatt et studieopphold i utlandet, som fastsatt i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning fra 2017. Ifølge Eurostudent-undersøkelsen 2016-2018 opplyser 13 pst. av studentene at de har hatt et studieopphold i utlandet i løpet av sitt nåværende studieprogram, mens over 65 pst. av studentene ikke har planer om utveksling. Statsråd Nybø har ambisjoner om at de fleste studenter skal ha et opphold utenlands i løpet av studiet. Hva mener statsråden blir de viktigste tiltakene for å få flere studenter til å ta deler av, eller hele studiet, utenlands?
  • Interpellasjon fra Ingalill Olsen (A) til klima- og miljøministeren

    Interpellasjon nr. 9 (2018-2019)

    Datert: 24.10.2018

    Svart på: 15.11.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

    Om at store deler av Lopphavet er foreslått som marint verneområde, og hva dette medfører for fiskeriinteressene og bruk av kystlinjen i berørte kommuner
  • Interpellasjon fra Siv Henriette Jacobsen (A) til klima- og miljøministeren

    Interpellasjon nr. 8 (2018-2019)

    Datert: 10.10.2018

    Svart på: 25.10.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

    Om tiltak for å hindre at vi får en stamme på 40 000 villsvin i Norge innen få år, med henvisning til en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø
  • Interpellasjon fra Grunde Almeland (V) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

    Interpellasjon nr. 7 (2018-2019)

    Datert: 10.10.2018

    Svart på: 08.11.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

    Å sikre at arbeidet mot hatkriminalitet er en prioritert oppgave i alle politidistrikter, og sikre lik saksbehandling uavhengig av bosted
  • Interpellasjon fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Interpellasjon nr. 6 (2018-2019)

    Datert: 01.10.2018

    Svart på: 06.11.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

    Om folkehøgskolenes funksjon i utdanningssystemet, og å styrke skolenes forutsigbarhet og mulighetene for å videreutvikle skoleslaget
  • Interpellasjon fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

    Interpellasjon nr. 5 (2018-2019)

    Datert: 01.10.2018

    Svart på: 06.11.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

    Om virkemidler for å begrense bruken av palmeolje i norsk biodrivstoff, da palmeoljeproduksjon bidrar til avskoging av regnskog
  • Interpellasjon fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

    Interpellasjon nr. 4 (2018-2019)

    Datert: 26.09.2018

    Rette vedkommende: Kulturministeren

    Svart på: 25.10.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

    Om å gjenopprette NRK P1 på FM-båndet av beredskapshensyn, med bakgrunn i lavere lyttertall etter FM-slokkingen og at Forsvaret og våre allierte bruker samme frekvensområde som norsk riksdekkende radio
  • Interpellasjon fra Lene Vågslid (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

    Interpellasjon nr. 3 (2018-2019)

    Datert: 04.09.2018

    Svart på: 18.10.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

    Om korleis statsråden vil følgje opp arbeidet med haldningar, kultur og leiarskap i politiet, Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet
  • Interpellasjon fra Kari Henriksen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Interpellasjon nr. 2 (2018-2019)

    Datert: 22.08.2018

    Svart på: 16.10.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

    Om å sikre mer åpenhet, bedre rutiner og større likhet i statens arkivpraksis, med henvisning til at forvaltningen av denne er kritisert av Riksrevisjonen
  • Interpellasjon fra Marit Arnstad (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Interpellasjon nr. 1 (2018-2019)

    Datert: 31.05.2018

    Svart på: 06.11.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

    Om å styrke ytringskulturen i skolen, da lærere som ytrer seg om kritikkverdige forhold, opplever å bli "kalt inn på teppet" og truet med straff