Det norske flagg 1821–2021 I maidagene 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Etter grundig debatt, og hele 18 forslag å vurdere, kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget – et symbol på frihet.
Kvinner på Stortinget Delen av kvinner på Stortinget er i dag på 39,6 prosent, med 67 kvinnelege mandat. Ver med på eit tilbakeblikk på kvinner, val og Stortinget.
Røysterett for kvinner Røysterettskampen prega Stortinget i meir enn 20 år, frå det fyrste framlegget vart handsama i 1890 til røysterett for kvinner vart innført i 1913.
Stemmerettsjubileet 1919–2019 I 2019 feiret vi at det var 100 år siden Stortinget fjernet bestemmelsen i Grunnloven som fratok fattige stemmeretten.
Frigjøringsjubileet 2020 8. mai 1945 kom freden til Norge etter fem år der tysk okkupasjon og nazistisk diktatur hadde fortrengt demokratiet.
Konferanseanlegget i stortingssalen I 2010 installerte Stortinget eit nytt konferanseanlegg for styring av debattar og voteringar i stortingssalen.
Riksretten - ein politisk domstol Riksretten har vore ein politisk domstol i 200 år. Historisk dokumentasjon knytt til riksrettssakene finst i arkiva i Stortinget.
Årlige stortingssesjoner Den 1. februar 1871 møttes Stortinget til en ny politisk hverdag. Fra dette året skulle stortingsrepresentantene møtes hvert år for å vedta statsbudsjetter og Norges lover.
Parlamentarismen i utvikling Parlamentarismen er eit styresett som gjev parlamentet (Stortinget) kontroll over den iverksetjande makta (regjeringa).
Det første overordentlige storting Høsten 1814 møttes den andre grunnlovgivende forsamling for å tilpasse grunnloven av 17. mai til unionen med Sverige. Målet var å bevare mest mulig selvstendighet for Norge.
Formannskapslovene av 1837 Den 14. januar 1837 ble lov om formannskaper sanksjonert. De demokratiske prinsipper fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Veien lå åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret.
Jødeparagrafen En digital formidling av dokumenter til historien om Jødeparagrafen, § 2, siste passus, i Norges Grunnlov av 17. mai 1814.
Spor etter 1. verdenskrig Under første verdenskrig fikk Kristiania Sanitetsforening låne lokaler i stortingsbygningen når de skulle klargjøre forbindingsmateriell til hærens sanitet.
Da diktaturet fortrengte demokratiet Okkupasjonstiden 1940–1945 var en unntaksperiode og et vendepunkt i norsk historie. Grunnloven, folkestyret og statsmaktene var satt ut av spill. Demokratiet og rettsstaten ble erstattet med et totalitært diktatur under en okkupasjonsmakt.
De Castbergske barnelover I 2017 ble de Castbergske barnelover innlemmet i UNESCOs register for verdens dokumentarv.
Den politiske pressens barndom I 1821 lovet redaksjonen i avisen Morgenbladet at de skulle trykke referater fra stortingsmøtene. Dette innledet pressens arbeid med å referer fra politiske debatter.
Stortingets presselosje 100 år I 1920 dannet journalistene på Stortinget sin egen forening. Hensikten med etableringen var å sikre gode arbeidsforhold for sine medlemmer.
Kings Bay-saken Eksplosjonen i Kings Bay-gruven på Svalbard den 5. november 1962, der 21 gruvearbeidere mistet livet, utløste et politisk jordskjelv i Norge.
160 år med stortingsreferat I 1857 vedtok Stortinget å ansette stenografer til å skrive ned og offentliggjøre det fullstendige referatet fra Stortingets forhandlinger. I de 160 årene siden den gang har stortingsreferentene gjort denne jobben.
Stortingets 100 år i utenrikspolitikken I 1917 opprettet Stortinget en spesialkomité for utenrikske anliggende – forløperen til dagens utenriks- og forsvarskomité. Les om Stortingets 100 år i utenrikspolitikken.
Norges dokumentarv Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Flere dokumenter fra Stortingets arkiver finnes i det norske registeret.
Protest og politisk aktivisme I Stortingsarkivet finnes store mengder av postkort, underskriftslister, brev og opprop som Stortinget har mottatt gjennom årenes løp.
Svalbardtraktaten 100 år I 2020 var det 100 år siden inngåelsen av Svalbardtraktaten. Traktaten er unik i internasjonal sammenheng. Den gir Norge full suverenitet over området, samtidig som den gir oss ansvaret for å sikre likebehandling av borgere og selskaper fra de 44 landene som har sluttet seg til traktaten.
Gaver i Stortinget Det er i ulike offisielle sammenhenger vanlig at Stortinget mottar og gir bort gaver. Stortingsarkivet registrerer og oppbevarer mange av gavene som Stortinget mottar.
Historisk dokumentasjon Oversyn over nettpresentasjonar laga i samband med historiske markeringar, basert på dokument og bilete frå arkiva i Stortinget.
Historia til partia Det fanst ikkje parti i Noreg i 1814, men etter at dei fyrste vart skipa i 1884, har partia spela ei viktig rolle i det norske demokratiet.
Tronstolen på Stortinget Dei tre stolane som vert nytta ved den høgtidlege opninga av Stortinget, vert henta fram slik tradisjonen har vore i uminnelege tider.