I 2019 feiret vi at det var 100 år siden Stortinget fjernet bestemmelsen som fratok fattige stemmeretten.

Røysterettskampen prega Stortinget i meir enn 20 år, frå det fyrste framlegget vart handsama i 1890 til røysterett for kvinner vart innført i 1913.

Stortingsbygningen frå 1866 til i dag.

I 2010 installerte Stortinget eit nytt konferanseanlegg for styring av debattar og voteringar i stortingssalen.

Riksretten har vore ein politisk domstol i 200 år. Historisk dokumentasjon knytt til riksrettssakene finst i arkiva i Stortinget.

Parlamentarismen er eit styresett som gjev parlamentet (Stortinget) kontroll over den iverksetjande makta (regjeringa).

Delen av kvinner på Stortinget er i dag på 39,6 prosent, med 67 kvinnelege mandat. Ver med på eit tilbakeblikk på kvinner, val og Stortinget.

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Flere dokumenter fra Stortingets arkiver finnes i det norske registeret.

En digital formidling av dokumenter til historien om Jødeparagrafen, § 2, siste passus, i Norges Grunnlov av 17. mai 1814.

Høsten 1814 møttes den andre grunnlovgivende forsamling for å tilpasse grunnloven av 17. mai til unionen med Sverige. Målet var å bevare mest mulig selvstendighet for Norge.

Den 14. januar 1837 ble lov om formannskaper sanksjonert. De demokratiske prinsipper fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Veien lå åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret.

En digital presentasjon av dokumenter til historien om Norges nasjonalflagg ble laget i anledning 100-årsjubileet for flaggloven i 1998. Dokumentene finnes i Stortingsarkivet.

Under første verdenskrig fikk Kristiania Sanitetsforening låne lokaler i stortingsbygningen når de skulle klargjøre forbindingsmateriell til hærens sanitet.

I år er det 100 år siden inngåelsen av Svalbardtraktaten. Traktaten er unik i internasjonal sammenheng. På den ene siden gir den Norge full suverenitet over området, men den gir oss også ansvaret for å sikre likebehandling av borgere og selskaper fra de 44 landene som i dag har sluttet seg til traktaten.

Okkupasjonstiden 1940–1945 var en unntaksperiode og et vendepunkt i norsk historie. Grunnloven, folkestyret og statsmaktene var satt ut av spill. Demokratiet og rettsstaten ble erstattet med et totalitært diktatur under en okkupasjonsmakt.

I 2017 ble de Castbergske barnelover innlemmet i UNESCOs register for verdens dokumentarv.

Eksplosjonen i Kings Bay-gruven på Svalbard den 5. november 1962, der 21 gruvearbeidere mistet livet, utløste et politisk jordskjelv i Norge.

I 1917 opprettet Stortinget en spesialkomité for utenrikske anliggende – forløperen til dagens utenriks- og forsvarskomité. Les om Stortingets 100 år i utenrikspolitikken.

I 1857 vedtok Stortinget å ansette stenografer til å skrive ned og offentliggjøre det fullstendige referatet fra Stortingets forhandlinger. I de 160 årene siden den gang har stortingsreferentene gjort denne jobben.

I Stortingsarkivet finnes store mengder av postkort, underskriftslister, brev og opprop som Stortinget har mottatt gjennom årenes løp.

Biografiar om personar frå historia til Stortinget.

Det fanst ikkje parti i Noreg i 1814, men etter at dei fyrste vart skipa i 1884, har partia spela ei viktig rolle i det norske demokratiet.

Dei tre stolane som vert nytta ved den høgtidlege opninga av Stortinget, vert henta fram slik tradisjonen har vore i uminnelege tider.

Det er i ulike offisielle sammenhenger vanlig at Stortinget mottar og gir bort gaver. Stortingsarkivet registrerer og oppbevarer mange av gavene som Stortinget mottar.

Oversyn over nettpresentasjonar laga i samband med historiske markeringar, basert på dokument og bilete frå arkiva i Stortinget.