1814 var et skjebneår for Norge, som gikk fra å være et land med liten grad av selvstendighet i det dansk-norske tvillingriket, til å bli et land med stor grad av selvstyre i en løs union med Sverige.

Siden 1814 har stemmeretten blitt utvidet til en stadig større del av befolkningen. Stemmerettskampen preget den politiske dagsordenen i mange tiår. 

Historien om kvinnelig representasjon på Stortinget handler om små skritt mot store endringer. I 1921 ble Karen Platou (H) som første kvinne innvalgt til fast plass på Stortinget. 

En digital formidling av dokumenter til historien om Jødeparagrafen, § 2, siste passus, i Norges Grunnlov av 17. mai 1814.

I maidagene 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Etter grundig debatt, og hele 18 forslag å vurdere, kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget – et symbol på frihet.

Stortingsbygningen frå 1866 til i dag.

Riksretten har vore ein politisk domstol i 200 år. Historisk dokumentasjon knytt til riksrettssakene finst i arkiva i Stortinget.

I 2010 installerte Stortinget eit nytt konferanseanlegg for styring av debattar og voteringar i stortingssalen.

Parlamentarismen er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen).

Den 9. april 1940 kom krigen til Norge, og tyske soldater inntok stortingsbygningen. I fem år var Stortinget satt ut av spill og bygningen overtatt av tyske okkupanter.

I 1821 lovet redaksjonen i avisen Morgenbladet at de skulle trykke referater fra stortingsmøtene. Dette innledet pressens arbeid med å referer fra politiske debatter. 

I 1920 dannet journalistene på Stortinget sin egen forening. Hensikten med etableringen var å sikre gode arbeidsforhold for sine medlemmer. 

I 2017 ble de Castbergske barnelover innlemmet i UNESCOs register for verdens dokumentarv.

I 1857 vedtok Stortinget å ansette stenografer til å skrive ned og offentliggjøre det fullstendige referatet fra Stortingets forhandlinger. Siden den gang har stortingsreferentene gjort denne jobben.

Utenriks- og forsvarskomiteens arbeidsområder omfatter utenrikspolitikk, utviklingshjelp, internasjonale avtaler, Svalbard og polarområdene. Forløperen til dagens komité ble opprettet i 1917.

Svalbardtraktaten ble inngått i 1920, og er unik i internasjonal sammenheng. Den gir Norge full suverenitet over området, samtidig som den gir oss ansvaret for å sikre likebehandling av borgere og selskaper fra landene som har sluttet seg til traktaten.

Oversyn over nettpresentasjonar laga i samband med historiske markeringar, basert på dokument og bilete frå arkiva i Stortinget.

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Flere dokumenter fra Stortingets arkiver finnes i det norske registeret.

Det er i ulike offisielle sammenhenger vanlig at Stortinget mottar og gir bort gaver. Stortingsarkivet registrerer og oppbevarer mange av gavene som Stortinget mottar.

Det fanst ikkje parti i Noreg i 1814, men etter at dei fyrste vart skipa i 1884, har partia spela ei viktig rolle i det norske demokratiet.

Dei tre stolane som vert nytta ved den høgtidlege opninga av Stortinget, vert henta fram slik tradisjonen har vore i uminnelege tider.