-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på på vegner av: Distrikts- og digitaliseringsministeren
Svart på: 26.05.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Om statsråden er enig i at utviklingen i statlige arbeidsplasser er sentraliserende, med henvisning til at nye statlige arbeidsplasser gang på gang havner i Oslo eller i de andre storbyene
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på: 26.05.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Om hvilke kommuner i Oppland statsråden mener bør tvinges sammen, og hvordan framdrifta blir på videre tvangssammenslåinger fra regjeringas side
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på: 26.05.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Om regjeringen kan garantere at det ikke vil bli brukt tvang for å slå sammen kommuner i Hedmark når reformen videreføres
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Spørsmålet er trekt tilbake
Forskning foregår i stadig større grad gjennom samarbeid på tvers av land, og Norge har internasjonale ambisjoner for forskningen. Regjeringens vedvarende og rigide innreiseforbud har skapt store problemer for universitetene og de internasjonale forskerne. Dette kan få langvarige negative konsekvenser for norsk forskning. Nå avtar smitten, og vaksineringsgraden øker.
Når vil statsråden justere regelverket med sikte på å ivareta utenlandske akademiske arbeidstakere bedre enn i dag?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på på vegner av: Statsministeren
Svart på: 26.05.2021 av olje- og energiminister Tina Bru
Om statsministeren vil føre en petroleumspolitikk i tråd med IEAs anbefalinger, eller om hun fremdeles mener at mer olje- og gassleting ikke utfordrer klimamålene
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Sett fram av: Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Svart på: 26.05.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Om hvilke kommuner i Finnmark statsråden ser for seg at han vil tvangssammenslå for å følge opp Høyres landsmøtevedtak
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på: 26.05.2021 av finansminister Jan Tore Sanner
Om statsråden vil si seg enig i at den største økonomiske forskjellen i Norge er mellom den øverste rikeste prosenten og befolkningen for øvrig
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på: 26.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Om hvorfor lokalt politi på Lørenskog er bygget ned gjennom «nærpolitireformen»
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på på vegner av: Distrikts- og digitaliseringsministeren
Svart på: 26.05.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Om regjeringen har gjort nok for å sikre bredbåndsutbygging i hele Norge, når vi ser gjentatte eksempler på hvor dårlig bredbåndsdekning det fortsatt er i store deler av landet
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på: 26.05.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn
Om det er riktig at en bedrift som Glasopor får det økonomiske ansvaret for oppryddingen etter flommen i 2018, eller om statsråden vil vurdere å gripe inn slik at ansvarsforholdene blir endret, og at private aktører slipper å ta dette store ansvaret på vegne av storsamfunnet
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på: 26.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Om hvorvidt responstiden for de nasjonale beredskapsressursene til Nord-Norge har blitt bedre siden 2015, med henvisning til at politiets nasjonale beredskapsressurser fortsatt er avhengig av rutefly når de skal frakte mange folk og nødvendig utstyr
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Fell vekk fordi spørjaren har forfall/ikkje er til stades
Antall Nav-kontorer i landet ble redusert fra 423 i 2017 til 326 kontorer ved utgangen av 2019. Med denne sentraliseringen og byråkratiseringen beveger Nav-systemet seg bort fra folk flest. Navs personbrukerundersøkelse fra 2019 viste at 51 prosent av brukerne foretrekker å ha fysisk kontakt med Nav.
Mener statsråden at det er uheldig med en slik sentralisering av de fysiske Nav-kontorene, da det er tydelig at mennesker i en svært sårbar situasjon ofte ønsker fysiske saksbehandlere å forholde seg til?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på: 26.05.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Om hvorfor regjeringen skal sende forslag til endringer i regelverket for folketrygdens finansering av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på høring, når vi vet hvor godt ny sensorteknologi virker for diabetes type 1-pasienter
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på: 26.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Om hvilke beredskapsfaglige vurderinger som ligger til grunn for at folk på steder som Stokmarknes, Lavangen, Skjervøy, Loppa og Båtsfjord skal måtte påregne å vente omtrent dobbelt så lenge på politiet sammenlignet med steder av tilsvarende størrelse i Telemark, Buskerud og Østfold
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 20.05.2021
Svart på: 26.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Om hvorfor ikke politiet hindrer kriminelle miljøer og bakmenn å etablere seg i Øst politidistrikt
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 19.05.2021
Svart på: 26.05.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Om hvordan statsråden vurderer bruken av Tromsøs havner for anlegg av amerikanske atomubåter i lys av våre forpliktelser etter Genèvekonvensjonene
-
Munnleg spørsmål
Datert: 12.05.2021
Svart på: 12.05.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Mitt spørsmål går til helseministeren.
Koronapandemien har ført til at flere offentlige sykehus har avlyst planlagte behandlinger og operasjoner. I starten av pandemien var dette en stor utfordring som førte til at mer enn 100 000 avtaler på norske sykehus ble utsatt. Noe av etterslepet er tatt igjen, men under den tredje smittebølgen måtte flere sykehus igjen redusere kapasiteten. Det har gått særlig ut over behandlingskapasiteten i de områdene som har hatt mest smitte. Oslo universitetssykehus reduserte antall behandlinger og operasjoner med 25 pst. tidligere i år, og andre sykehus sliter også med den ordinære pasientbehandlingen. Det fører til at helsekøene igjen øker.
Under budsjettbehandlingen i Stortinget ble 250 mill. kr til de regionale helseforetakene øremerket økt kjøp av tjenester hos private aktører – for å redusere helsekøene. Pengene er bevilget for å unngå at syke må vente unødvendig lenge. Men er de brukt som Stortinget forventet da budsjettet ble vedtatt? Svaret finner vi egentlig i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, og det er ganske nedslående lesning. På tross av en regjering og en helseminister som sier at det er ønskelig å bruke private aktører i helsevesenet til pasientenes beste, er det en liten andel av midlene som er brukt på å kjøpe tjenester hos private sykehus. Seks måneder etter at budsjettet ble vedtatt, har det skjedd lite for å følge opp Stortingets vedtak og gi syke raskere behandling. Det er kun Helse Nord som har en helt konkret plan for hvordan de skal benytte sin andel av denne ekstrabevilgningen. Der er tilleggskjøpene målrettet mot store fagområder som har kapasitetsutfordringer. For de øvrige er det ikke tatt helt konkrete initiativ. Man har reservert de økte midlene som skal brukes på å redusere helsekøer, men pengene står på bok, og helsekøene vokser.
Da er spørsmålet: Er statsråden fornøyd med helseforetakenes oppfølging av budsjettvedtaket, og hvordan vil statsråden sikre at helseforetakene faktisk bruker de ekstra midlene som er bevilget, til å redusere køene?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 12.05.2021
Svart på: 12.05.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Da kan samferdselsministeren gå opp igjen.
Nylig kunne vi lese om det spanske entreprenørselskapet Acciona, der flere ledere er dømt for bedrageri og hvitvasking. Acciona er et kjent selskap også i Norge. De bygger vei for Nye Veier. E6 mellom Ranheim og Værnes i Trøndelag har der en stor milliardkontrakt. Acciona er også aktuell for flere store samferdselsprosjekter i Norge, bl.a. Sotrasambandet. Sotrasambandet er jo et stort prosjekt, i størrelsesordenen 10 mrd. kr, og så vidt jeg vet, er nettopp Acciona en av tre entreprenører som oppdraget står mellom – alle tre for øvrig utenlandske.
I går vedtok Stortinget bygging av Hålogalandsveien i Nordland og Troms, et gigantisk prosjekt til 17–18 mrd. kr. Det er grunn til å tro at også for dette prosjektet vil det være aktuelt med utenlandske entreprenører. Det er et av poengene her: Regjeringen lager nå så store utbyggingsprosjekter at det mange steder bare er internasjonale storkonsern som er i stand til å legge inn anbud.
Spørsmålet blir da: Hvorfor gjør regjeringen dette? Hvorfor fører regjeringen en politikk som medfører så enorme utbyggingsprosjekter at det i realiteten bare er utenlandske entreprenører som kan vinne anbudene? Og mener samferdselsministeren det er en god idé at f.eks. Acciona bygger vei og står for samferdselsprosjekter i Norge?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 12.05.2021
Svart på: 12.05.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Pandemien vi står midt oppe i, har sett helsepersonell i heile landet i ein utruleg krevjande situasjon. Det er kolossalt mykje jobbing, arbeid som er veldig ukurant til alle døgnets tider, og eit utruleg arbeidspress på dei tilsette. Dette skjer på toppen av at vi er midt inne i ei bemanningskrise i helsesektoren. Tal frå SSB viser at den krisa kjem til å bli enda verre i tida som kjem, viss ikkje noko blir gjort. SSB anslår at vi vil mangle 28 000 sjukepleiarar og 18 000 helsefagarbeidarar i 2035.
Riksrevisjonsrapporten frå 2019 viste store problem på sjukehus med å rekruttere og ikkje minst behalde sjukepleiarar, jordmødrer og spesialsjukepleiarar. To av tre jobbar i tillegg deltid. Ei undersøking NRK nyleg gjorde blant toppleiarar i norske kommunar, viser at éin av tre kommunar tviler på at dei er i stand til å gi heimebasert omsorg til dei som treng det i framtida.
Dette var altså situasjonen og undersøkingar som skjedde før pandemien. Så har pandemien kome i tillegg, midt oppe i ei bemanningskrise. Det er grunn til å stille spørsmål om situasjonen er verre no, om den låge bemanninga, så mykje deltid og utfordringar som pandemien i tillegg fører til, vil føre til at enda fleire vil slutte.
Da er spørsmålet: Er statsråden einig i at vi no står i ei nasjonal bemanningskrise i helsesektoren?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 12.05.2021
Svart på: 12.05.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Folk forstår ikkje kvifor regjeringa vil leggja ned, skrota og så selja Ullevål sjukehus. Fagmiljøa ved Oslo universitetssjukehus, anten det er helsefagarbeidarar i Fagforbundet, sjukepleiarar i Sykepleierforbundet, legar i Legeforeningen eller LO i Oslo, sluttar alle opp om parolen «Redd Ullevål Sykehus». Alle folkevalde i Oslo bystyre, unntatt representantane frå Høgre og Arbeidarpartiet, slår ring om Ullevål. Sju av ti innbyggjarar i Oslo vil bevara Ullevål sjukehus, viser ei meiningsmåling.
Årsaka til denne massive støtta er at fagmiljøa ser at det medisinske tilbodet vert dårlegare og meir fragmentert, mens samfunnsøkonomane ser at skroting av Ullevål er ei sløsing med ein bygningskapital som representerer ein verdi på langt over 10 mrd. kr. På Stortinget er også støtta frå regjeringa sine eigne representantar sviktande. Venstre er imot. Sentrale Høgre-representantar er ueinige, og Kristeleg Folkeparti seier ingen ting. Men statsminister Solberg og helseminister Høie sitt prestisjeprosjekt har framleis støtte frå leiinga i Arbeidarpartiet, og det er det.
Denne sjukehusinvesteringa vil ha ein prislapp på mellom 50 og 60 mrd. kr og vil derfor belasta Noregs sjukehusbudsjett i ei årrekkje. For trass all motstand mot å skrota Ullevål sjukehus køyrer regjeringa hardt på vidare. Kva er det statsråden har forstått, som folk ikkje har oppdaga?