Skriftlege spørsmål og svar

Liste over skriftlege svar. Skriftlege spørsmål er ei kort spørsmålsform, og dei vert ikkje tekne opp til debatt i Stortinget.

Avgrens utvalet

Finn spørsmål til skriftleg svar etter

Lund, Morten (1 - 20 av 59)

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til miljøvernministeren

    Dokument nr. 15:932 (2004-2005)

    Innlevert: 22.06.2005

    Sendt: 23.06.2005

    Svart på: 06.07.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

    Kulturminneloven åpner for at staten kan dekke hele eller deler av utgiftene til arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak. St.meld. nr. 16 (2004-2005) foreslår å øke bevilgningene til slik kostnadsdekning med 21 mill. kr årlig. I hvilke typer saker kan tiltakshaverne regne med å få dekt utgiftene til arkeologiske undersøkelser i framtida, der utgiftene ikke dekkes pr. i dag?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til finansministeren

    Dokument nr. 15:931 (2004-2005)

    Innlevert: 22.06.2005

    Sendt: 22.06.2005

    Svart på: 01.07.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

    De økte inntektsfradrag for gaver til frivillige og humanitære organisasjoner har gitt en kraftig økning i slike gaver. For person med middels inntekt utgjorde skattefradraget 1 680 kr for inntektsåret 2003. For en sykeheimsbeboer i Oslo med slik inntekt reduseres denne fordelen til 253 kr da kommunen krever 85 pst. av skattereduksjonen som økt vederlag/egenandel. Mener statsråden det er i samsvar med intensjonene at de eldste eldre får minimal belønning fra staten for sin giverglede?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til nærings- og handelsministeren

    Dokument nr. 15:761 (2004-2005)

    Innlevert: 10.05.2005

    Sendt: 10.05.2005

    Svart på: 13.05.2005 av nærings- og handelsminister Børge Brende

    I fjellbygda Hessdalen i Holtålen kommune har de fått beskjed om at nærbutikken blir nedlagt 1. oktober i år. Det bor 125 mennesker i bygda. Mange hytteeiere bruker butikken. Det er om lag 13 km fra denne butikken til neste dagligvarebutikk. Butikken er i dag det eneste dagåpne møtestedet i bygda. Kan kriteriene for MERKUR-ordningen justeres eller bevilgninger økes slik at de få utkantbutikker som fortsatt eksisterer kan få livsnødvendig støtte til videre drift?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Dokument nr. 15:554 (2004-2005)

    Innlevert: 24.02.2005

    Sendt: 24.02.2005

    Svart på: 07.03.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

    Da matsminkedirektivene ble innlemmet i EØS-avtalen, ble det fra flertallet i Stortinget krevd en rekke kompenserende tiltak samt vist til en erklæring fra matkjedene og industrien om at disse ikke ville endre sin praksis med bruk av de omstridte tilsetningsstoffer. Nylig er avslørt at kreftfarlig fargestoff har vært i bruk i Norge. Merking av godteri i løs vekt mangler. To av kjedene har flagga ut. Hvordan har departementet fulgt opp Stortingets krav om bedre merking, informasjon og kontroll, samt løftet fra matkjedene og industrien?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til miljøvernministeren

    Dokument nr. 15:505 (2004-2005)

    Innlevert: 16.02.2005

    Sendt: 17.02.2005

    Svart på: 24.02.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

    Det meldes igjen om rekordhøye konsentrasjoner av svevestøv i Oslo og andre storbyer. En av hovedkildene er utslipp fra privatbilisme og svevestøv fra biltrafikk. I denne milde vinteren er bidrag fra fyringsanlegg mindre enn tidligere. Stortinget avviste våren 2003 et forslag fra Senterpartiet om å fjerne fordelsbeskatning ved arbeidsgivers betaling av månedskort for sine arbeidstakere. Hvilke statlige tiltak med rask virkning på luftkvaliteten i storbyene vil Regjeringen foreslå?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til miljøvernministeren

    Dokument nr. 15:503 (2004-2005)

    Innlevert: 15.02.2005

    Sendt: 16.02.2005

    Svart på: 23.02.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

    Ved behandling av meldingen om Rovdyr i norsk natur la flertallet til grunn at bønder som får sine muligheter til beite med sau redusert, skulle få hjelp til omstilling til annen produksjon. Stortinget har ikke åpnet for at slike omstillingsmidler skal begrenses til grenseområdene slik Direktoratet for naturforvaltning nå legger opp til. I Dindalen beiteområde i Oppdal er tapene økt fra 2,8 pst. i 1985 til 17 pst. i 2003. Mener statsråden det er rett å avslå søknad om hjelp fra en bruker i området med enda større økning i beitetapene?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til utdannings- og forskningsministeren

    Dokument nr. 15:493 (2004-2005)

    Innlevert: 10.02.2005

    Sendt: 10.02.2005

    Svart på: 16.02.2005 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

    Trondheim har den laveste dekningsgraden av studentboliger og noen av de høyeste prisene på private hybler. Blant dagens studentboliger finnes mange som er så nedslitte at de må rives. På tross av dette er det gitt tilskott til kun to enheter for 2005. Den lave tildelingen kommer svært overraskende, og vil resultere i utsatt utbygging eller en finansiering som gir økt husleie for studentene. Er dette i samsvar med de vedtak Stortinget har gjort om økt studentboligbygging og lik dekningsgrad for studiestedene?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til landbruks- og matministeren

    Dokument nr. 15:415 (2004-2005)

    Innlevert: 20.01.2005

    Sendt: 21.01.2005

    Svart på: 28.01.2005 av landbruks- og matminister Lars Sponheim

    Overproduksjonen av svinekjøtt er nå på nytt betydelig, og medfører store økonomiske tap for produsenter som de senere år har investert mye bl.a. for å innføre løsdrift i smågrisproduksjonen. Dagens overproduksjon har nøye sammenheng med økte konsesjonsgrenser og trolig også de økte kvoter for privatpersoners import. Det rapporteres også om økt smugling. Hva vil statsråden kunne bidra med slik at økonomien i denne produksjonen ikke blir ødelagt som følge av endringer i rammebetingelser som staten har ansvar for?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til samferdselsministeren

    Dokument nr. 15:414 (2004-2005)

    Innlevert: 20.01.2005

    Sendt: 21.01.2005

    Svart på: 26.01.2005 av samferdselsminister Torild Skogsholm

    Det har i lengre tid vært arbeidet for å få endret vikepliktsreglene for syklende for å redusere antall trafikkulykker og farlige situasjoner. Syklistenes Landsforening mener at det viktigste vil være å endre trafikkreglene slik at kjørende som vil krysse sykkelvei eller gang- og sykkelvei skal ha vikeplikt for syklende på disse veiene. Når vil det bli lagt fram forslag til å endre vikepliktsreglene?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til finansministeren

    Dokument nr. 15:315 (2004-2005)

    Innlevert: 09.12.2004

    Sendt: 10.12.2004

    Svart på: 15.12.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

    Mattilsynets nye og dyre gebyrer som ilegges vannverk begrunnes med at vann til produksjon og drikkevann skal likebehandles med andre næringsmidler. Samtidig som myndighetene definerer vann som næringsmiddel, kreves full merverdiavgift for vann fra springen, mens flaskevann og andre næringsmidler er innrømmet en momssats på 11 pst. Vil den klarere definisjon av vann fra vannverk som næringsmiddel bli vektlagt slik at departementet foreslår en redusert momssats også for vann fra godkjente vannverk?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:305 (2004-2005)

    Innlevert: 09.12.2004

    Sendt: 10.12.2004

    Svart på: 20.12.2004 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

    Det er gitt konsesjon for å bygge ut 3 vindmølleparker på Fosen. Kraftnettet har kapasitet til å ta mot vindkraft fra to av disse tilsvarende 80 MW. Samtidig foreligger søknader og planer slik at samla utbygging på Fosen kan gi en installert kapasitet på om lag 500 MW. Utbygging kan komme raskt i gang dersom nødvendige kraftlinjer blir bygget. Midt-Norge har behov for mer kraft. Hvordan kan staten bidra slik at manglende kapasitet i kraftnettet på Fosen ikke skal bli en flaskehals for disse vindkraftplanene?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til forsvarsministeren

    Dokument nr. 15:938 (2003-2004)

    Innlevert: 20.09.2004

    Sendt: 20.09.2004

    Svart på: 27.09.2004 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

    I svar på spørsmål nr. 133 (2003-2004) heter det: "Når ammunisjonsverkstedet er nedlagt, vurderes det som sannsynlig at lagervirksomheten fases ut samtidig. Dette er en prosess som antas å være sluttført i løpet av 2005." Ifølge Adresseavisen 18. ds. kan det ifølge politisk rådgiver Eidem ligge an til at prosessen vil ta lengre tid enn det statsråden har skrevet til Stortinget. Vil statsråden sørge for at fraflytting og frigivelse ikke vil ta lengre tid enn det ble angitt i ovennevnte svar?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til finansministeren

    Dokument nr. 15:920 (2003-2004)

    Innlevert: 15.09.2004

    Sendt: 15.09.2004

    Svart på: 21.09.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

    Finansanalytikeren Sigmund Håland i ABG Sunndal Collier mener at norske banker nå er dyrest i Norden på boliglån. Han hevder at bankene har utnyttet rentekuttene til Sentralbanken ved å øke sin rentemargin, og dermed også sin fortjeneste. Mener finansministeren at for svak konkurranse, f.eks. grunnet sterkere konsentrasjon/færre banker og høyt tinglysingsgebyr på panteobligasjoner, kan være årsaken til at renta på norske boliglån er så høye?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til arbeids- og sosialministeren

    Dokument nr. 15:892 (2003-2004)

    Innlevert: 09.09.2004

    Sendt: 09.09.2004

    Svart på: 15.09.2004 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

    Det blir stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist. I framtida vil de over 50 år utgjøre en sterkt voksende del av arbeidsstyrken. Samtidig presses stadig flere av denne aldersgruppen ut av arbeidslivet selv om de har helse og lyst til å arbeide lenger. De som har blitt tidligpensjonert mot sin vilje synes de får lite hjelp til å komme i nytt arbeid. Seniorhuset Norge og andre som vil og kan hjelpe, strever med økonomien. Hva er strategien for at denne store og verdifulle arbeidskraftressursen bedre kan få slippe til?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til justisministeren

    Dokument nr. 15:772 (2003-2004)

    Innlevert: 10.06.2004

    Sendt: 11.06.2004

    Svart på: 21.06.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

    Departementet sendte 25. juli 1997 ut nye retningslinjer etter debatt i Stortinget om reglene for gratis politivakthold ved visse arrangement, bl.a. der overskuddet går til å finansiere frivillig arbeid blant barn og unge. Det er stadig eksempler på at nettopp disse arrangørene må betale mye, mens det ikke sendes krav ved privat tilstelning der arrangørene har god nok økonomi. Hva vil statsråden gjøre for å sikre lik praksis og gratis politivakthold til det dugnadsfolket som skal ha dette ut fra Stortingets debatt 29. mai 1997?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til samferdselsministeren

    Dokument nr. 15:771 (2003-2004)

    Innlevert: 10.06.2004

    Sendt: 10.06.2004

    Svart på: 17.06.2004 av samferdselsminister Torild Skogsholm

    I svar på spørsmål nr. 133 fra samferdselskomiteen til Nasjonal transportplan (NTP) oppgis hvilke ferjesamband som fraviker den nye standarden når det gjelde åpningstid og frekvens. Sambandet Flakk-Rørvik hører ikke med blant disse, men her er andelen gjenstående biler svært høy - 7,6 pst. av antall fraktede biler pr. oktober 2003. Hvordan vil dette avvik fra standarden bli vektlagt i forhold til andre avvik på andre strekninger ved vurdering av om den eldste ferja på sambandet Flakk-Rørvik kan byttes ut med en ny og større?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til nærings- og handelsministeren

    Dokument nr. 15:737 (2003-2004)

    Innlevert: 01.06.2004

    Sendt: 01.06.2004

    Svart på: 03.06.2004 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

    Ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv foregår en planlagt nedlegging av bilfabrikken i Aurskog. Det hevdes at det selskap Ford solgte fabrikken til for ett år siden er kjent for å legge ned bedrifter og for å ha påført kreditorer i mange land store tap. Lov om erverv som skulle hindre salg til useriøse eiere, er avskaffet. Samtidig ble tidligere krav knyttet til løfter fra store eiere opphevet. Hva vil Regjeringen nå foreta seg slik at produksjonen av miljøbilen Think kan komme i gang igjen i Aurskog?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til nærings- og handelsministeren

    Dokument nr. 15:651 (2003-2004)

    Innlevert: 04.05.2004

    Sendt: 05.05.2004

    Svart på: 12.05.2004 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

    Årsberetningen for investeringsselskapet Argentum viser at bare drøyt 10 pst. av kapitalen er investert i venturefond. Langt den største investering er gjort i finsk-svenske CapMan som til Dagens Næringsliv 21. april opplyser at de ikke er forpliktet til å investere i Norge. Mye tyder på at Argentum ikke drives i samsvar med Stortingets klare forutsetninger, jf. Innst. S. nr. 308 (2000-2001). Dette gjelder ikke minst det knallharde avkastningskrav og mangel på regional forankring for fondene. Vil statsråden se til at Stortingets krav blir fulgt?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til landbruksministeren

    Dokument nr. 15:558 (2003-2004)

    Innlevert: 26.03.2004

    Sendt: 26.03.2004

    Svart på: 02.04.2004 av landbruksminister Lars Sponheim

    Eidsmo Slakteri i Melhus med slaktevolum 1 800 tonn i året og 36 ansatte har fått økte avgifter til Mattilsynet som utgjør om lag 70 øre pr. kg slakt. Bedriften har mista omstillingsstøtte og mellomfraktstønaden er halvert. I sum vil en slik liten bedrift kommer dårligere ut enn de store slakteriene. Det er et stort millionbeløp som må dekkes av redusert pris til bonden, økt pris til butikk eller dårligere resultat for bedriften. Hva vil statsråden gjøre for å hindre at arbeidsplasser går tapt og at maten blir dyrere?

  • Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til finansministeren

    Dokument nr. 15:472 (2003-2004)

    Innlevert: 04.03.2004

    Sendt: 05.03.2004

    Svart på: 12.03.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

    Mens over tre fjerdedeler eier sine boliger selv, er det leiepriser som teller i konsumprisindeksen som Norges Bank legger til grunn for renta. I dag øker boligprisene mye, men indeksen regner inn fallende husleier. Ifølge kronikk i Aftenposten 23. februar av SSB-forsker Erling Røed Larsen ville konsumprisindeksen steget med 39 pst. i stedet for 25 pst. i årene 1993-2003 dersom boligpriser var vektlagt sammen med leiepriser. Mener statsråden det er grunn til å endre måten bokostnadene regnes inn i konsumprisindeksen på?