Skriftleg spørsmål fra Erik Solheim (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:209 (1997-98)
Innlevert: 04.06.1998
Sendt: 05.06.1998
Svart på: 12.06.1998 av utenriksminister Knut Vollebæk

Erik Solheim (SV)

Spørsmål

Erik Solheim (SV): På diplomatkonferansen i Roma den 15. til 17. juni forventes det at en rekke land vil vedta statuttene som etablerer en fast internasjonal straffedomstol. Amnesty International har laget et dokument, «The international Court - 16 fundamental principles for a just, fair and effective international criminal court», som setter opp 16 fundamentale prinsipper for en slik domstol. På hvilken måte vil Utenriksministeren arbeide for at de prinsippene som Amnesty skisserer i sitt dokument blir reflektert i straffedomstolens statutter ?

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Spørsmålet om en permanent straffedomstol ble drøftet av FNs folkerettsdomstol i Genève i 1948. Arbeidet ble imidlertid lagt på is på 1950-tallet og kom først opp igjen på FNs generalforsamling i 1992.

Norge har i lengre tid vært en pådrivernasjon i arbeidet med å etablere en slik permanent internasjonal straffedomstol. Amnesty International har vist stor interesse for dette arbeidet og har bidratt med en rekke innspill og forslag. Jeg vil understreke betydningen av Amnesty Internationals engasjement i saken. Det er viktig at frivillige organisasjoner er pådrivere og skaper debatt om denne type spørsmål.

Norge vil delta aktivt i Roma-konferansen med den klare målsetting: å fremforhandle en avtale som etablerer en handlekraftig og uavhengig domstol som også har bred støtte blant deltagerstatene. Amnesty's synspunkter er et meget nyttig bidrag i så måte. Den nevnte målsettingen forutsetter at en rekke uavklarte spørsmål, så vel av politisk som av rettslig art, løses i løpet av konferansen. Som i enhver internasjonal konferanse som skal ta stilling til vanskelige spørsmål, må det regnes med kompromisser på mange punkter. Det er imidlertid for tidlig og skadelig for forhandlingene å gå inn på dette i større detalj her og nå. Jeg ønsker heller å nevne enkelte målsettinger som er viktige sett med norske øyne.

For det første legges det vekt på å inkludere en begrenset forbrytelseskatalog i Domstolens vedtekter, nemlig den såkalte “harde kjerne” bestående av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og alvorlige krigsforbrytelser. Vi mener at listen eventuelt kan utvides i forbindelse med en revisjon av vedtektene noen år etter ikrafttredelsen, på grunnlag av en revisjonsklausul. For den nevnte harde kjernen av forbrytelser bør Domstolen i utgangspunktet ha iboende jurisdiksjon som innebærer at alle parter i avtalen automatisk binder seg til å akseptere Domstolens myndighet, slik at den ikke behøver å innhente staters samtykke i hver enkelt sak.

Videre vil Norge vektlegge prinsippet om komplementaritet mellom Domstolen og nasjonale domstoler. I praksis innebærer dette prinsippet at Domstolen først kan tre i funksjon dersom nasjonale domstoler ikke gjennomfører en reell straffeforfølgning i en aktuell situasjon. Stater og FNs Sikkerhetsråd bør ha en adgang til å henvise slike situasjoner til Domstolen, og Norge ønsker at også Domstolens hovedanklager skal kunne ta opp til behandling generelle situasjoner på eget initiativ. Under enhver omstendighet må hovedanklageren ha full uavhengighet i forhold til politiske krefter ved straffeforfølgningen av individuelle saker.

Spørsmålet om hvilke straffesanksjoner Domstolen skal kunne idømme, diskuteres i en egen arbeidsgruppe under norsk ledelse. For Norge vil det være uaktuelt å akseptere bruken av dødsstraff slik som enkelte stater har foreslått.

For øvrig vises det til at Utenriksdepartementet har laget et “fakta-ark” om straffedomstolen, som nylig ble distribuert til pressen og de politiske partiene på Stortinget. Det følger vedlagt til ytterligere orientering.