Dokument nr. 15:14 (1996-97) Innlevert: 04.11.1996 Sendt: 05.11.1996 Rette vedkommende: Bistandsministeren Svart på: 08.11.1996 av bistandsminister Kari Nordheim-Larsen
Anne Enger (Sp): "Hvordan vil regjeringen på FNs matvarekonferanse 11.-17. november arbeide for å inkludere spørsmål om frihandelspolitikk i arbeidet med matvarespørsmål, på selve konferansen og i FAO, særlig i forhold til de fattigste lands rett til å beskytte og subsidiere egen produksjon av de mest basale matvarer?KVedlegg til spørsmål:Jeg ber utenriksministeren svare på spørsmålet i løpet av uke 45, før FNs matvarekonkurranse begynner."
Kari Nordheim-Larsen: Under toppmøtet vil det bli vedtatt to hoveddokumenter h.h.v. en politisk erklæring og en handlingsplan omkring global matvaresikkerhet. Forhandlingene omkring disse to dokumentene ble sluttført i Roma i uke 44 og ventes vedtatt under toppmøtet.Handel og handelsspørsmål utgjør ett av i alt syv forpliktelsesområder i handlingsplanen. Utgangspunktet for Regjeringen i de forhandlinger som har funnet sted, har vært at handelsspørsmål primært bør følges opp i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og at resultater fra forhandlinger i WTO bør være rammen for konklusjoner og forslag. Dette opplegget har en lykkes med i forhold til det fremforhandlede utkast.I forhold til WTO-avtalen av 1994 har en imidlertid fått en styrking av teksten i forhold til behovene i utviklingslandene, spesielt de minst utviklede land. Konkret kan nevnes at en vil søke å fremme teknisk, faglig og finansiell bistand til utviklingslandene blant annet for å bedre produktiviteten i landbruket. Herunder vil en implementere fullt ut "Beslutningen og tiltak mot mulige negative virkninger av reformprogrammet for de minst utviklede land og utviklingsland med netto matvareimport". Videre er det i handlingsplanens avsnitt om bærekraftig jordbruk gitt en anerkjennelse av landbrukets brede rolle og betydning bl.a. for økonomisk vekst og sysselsetting.Handel er et viktig element i å sikre matvaresikkerheten fordi den bidrar til en mer effektiv bruk av ressurser og stimulerer økonomisk vekst. Handel gjør det videre mulig for land å ha et forbruk som overstiger matproduksjonen, og stabiliserer produksjons- og prissvingninger mellom land og regioner. I denne sammenheng spiller WTO-avtalen en viktig rolle for å etablere handelspolitiske kjøreregler som sikrer utviklingslandene muligheten til skaffe seg adekvate mengder mat fra eksterne kilder når dette er nødvendig, samt å sikre markedsadgang for utviklingsland som har komparative fortrinn i produksjon av mat.Det er for øvrig Regjeringens syn at handelsspørsmål primært skal søkes løst innen eksisterende avtaleverk og i forbindelse med de forpliktende forhandlingsrunder som føres i regi av WTO og at forhandlinger om disse spørsmålene ikke føres i FAO. Etter initiativ fra norsk side har en ellers fått gjennomslag for en tekstformulering omkring forholdet mellom handel og miljø om at en skal søke å sikre en utforming av handels- og miljøpolitikken som gjensidig underbygger hverandre i forhold til målsetningen om en bærekraftig matvaresikkerhet.