Skriftleg spørsmål fra Erik Solheim (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:60 (1998-99)
Innlevert: 17.11.1998
Sendt: 18.11.1998
Svart på: 25.11.1998 av forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll

Erik Solheim (SV)

Spørsmål

Erik Solheim (SV): Forsvarsministeren opplyste i Stortinget 27/5-98 at han ville ta kontakt med våre allierte for å få deres erfaringer med bruk av utarmet uran i våpen. Han sa også at han ville gjøre dette materialet offentlig tilgjengelig.
Når og på hvilken måte vil Stortinget eller offentligheten bli orientert om Forsvarsministerens undersøkelser overfor våre allierte?

Grunngiving

I den internasjonale debatten kommer det fram stadig mer alarmerende meldinger om skadevirkningene ved bruk at utarmet uran i våpen. Mye tyder på at dette ligger bak det såkalte "gulfsyndromet" hos amerikanske soldater. WHO vil også undersøke om utarmet uran er en hovedårsak til de store helseskadene i Irak på 90-tallet.

Samtidig tyder mye på at utarmet uran blir et stadig vanligere materiale i våpen, også hos flere av våre allierte.

Det er derfor av interesse å kjenne resultatene av Forsvarsministerens undersøkelser, omfanget av bruken av utarmet uran internasjonalt, vurdering av mulige skadevirkninger og ikke minst om slike våpen finnes i forhåndslagre i Norge.

Dag Jostein Fjærvoll (KrF)

Svar

Dag Jostein Fjærvoll: Regjeringen har tatt kontakt med allierte samarbeidspartnere slik som uttalt i Spørretimen 27 mai 1998, og er lovet endelig tilbakemelding innen rimlig kort tid. Vi har grunn til å tro at vi kan orientere Stortinget i løpet av noen få uker.

Tillegg til svar 9. mars 1999:

Jeg viser til spørsmål nr. 60 datert 18. november 1998 fra stortingsrepresentant Erik Solheim, og det svar jeg gav ved den anledning. I mitt brev av 23. november 1998 til Stortingets President informerte jeg om at vi forventet en tilbakemelding fra allierte samarbeidspartnere vedrørende denne ammunisjonstypen.

Vi har nå mottatt informasjon fra amerikanske myndigheter om bruk av utarmet uran i ammunisjon. Informasjonen som følger vedlagt er offentlig tilgjengelig i USA.

Utarmet uran er et biprodukt fra anrikelsesprosessen ved produksjon av kjernebrensel. Materialet har stor tetthet, høy egenvekt og pyrofyre egenskaper, og egner seg derfor godt til bruk som hardmetallkjerne i panserbrytende ammunisjon. Utarmet uran har meget lav radioaktivitet, men for personer som eksponeres for store mengder har det i likhet med andre tungmetaller giftige egenskaper. På testområder der ammunisjonen har blitt avfyrt har de miljømessige virkningene vist seg å være minimale. Utarmet uran benyttes ikke bare til ammunisjon. Amerikanske styrker bruker også utarmet uran for å bedre pansrede kjøretøyers beskyttelse mot panserbrytende våpen. Dette har vist seg, blant annet i Golf-krigen, å være svært effektivt, og bidro til å begrense skadene på amerikansk personell. Det kan også nevnes at på det sivile området benyttes utarmet uran blant annet som ballast i fly.

Ut fra de opplysninger vi har om ammunisjonstypen, anser jeg det på nåværende tidspunkt ikke som særlig aktuelt å ta initiativ, innenfor NATO eller på annen måte, til at slik ammunisjon skal forbys.

Vedlegg til svar:

- Health and Environmental Effects of Depleted Uranium (DU). Office of the Assistant Deputy Under Secretary of Defense for Force Protection -- ADUSD(FP), December 4, 1998.