Skriftleg spørsmål fra Terje Søviknes (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:145 (1998-99)
Innlevert: 03.02.1999
Sendt: 04.02.1999
Svart på: 10.02.1999 av finansminister Gudmund Restad

Terje Søviknes (FrP)

Spørsmål

Terje Søviknes (FrP): Ifølge hovedtariffavtalen for kommunesektoren skal Kredittilsynet ta produktmeldingene for offentlig tjenestepensjon fra forsikringsselskapene til etterretning før kommuner kan inngå avtale med forsikringsleverandør.
Hva har finansministeren tenkt å gjøre for å unngå at Kredittilsynet blir tatt som "gissel" av partene i tariffsammenheng, og for å sikre at de kommuner som ønsker å konkurranseutsette pensjonsforsikringene i 1999 ikke blir hindret av avtalepartene i å velge et lovlig produkt?

Grunngiving

Kommunenes Sentralforbund (KS) har ved henvendelse til Kredittilsynet fått aksept for at Kredittilsynet skal foreta en særskilt vurdering av produktmeldingene for offentlig tjenesteproduksjon fra forsikringsselskapene.

Gjeldende regelverk forutsetter at forsikringsselskapene sender produktmelding i henhold til meldeforskriften (Forskrift av 10. nov. 1994 nr. 1000 om meldeplikt for forsikringsteknisk beregningsgrunnlag). Den rolle Kredittilsynet her har påtatt seg har fra ulike hold (KS og Kommunal Landspensjonskasse) blitt brukt/misbrukt i konkurranseøyemed.

Brev fra Kredittilsynet av 16.03.98 og 20.07.98 til KS har sammen med meget omfattende tidsbruk lagt markedsmessige hindringer i veien for kommunenes selvstendige valg av tjenestepensjonsleverandør. Om lag 45 kommuner gav i 1998 melding om ønsket overgang fra Kommunenes Landspensjonskasse (KLP) til andre livsforsikringsselskaper. Disse ble pga. manglende godkjenning av produktmeldingene i Kredittilsynet hindret i å skifte selskap, noe som har påført kommunene store ekstrakostnader for budsjettåret 1999.

Pr. 03.februar 99 foreligger fortsatt ikke Kredittilsynets uttale til flere av produktmeldingene fra de private livsforsikringsselskapene.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Spørsmålet har vært forelagt Kredittilsynet som i brev av 8. februar 1999 til Finansdepartementet uttaler følgende:

"I begrunnelsen for Søviknes' spørsmål heter det innledningsvis at Kommunenes Sentralforbund (KS) ved henvendelse til Kredittilsynet har fått aksept for at Kredittilsynet skal foreta en særskilt vurdering av produktmeldingene for offentlig tjenestepensjon fra forsikringsselskapene. Det gis videre inntrykk av at Kredittilsynet forvalter meldepliktforskriften på vegne av KS og Kommunal Landspensjonskasse. Dette er ikke riktig. Meldepliktforskriften er kun hjemlet i lov om forsikringsvirksomhet § 7-6, og hensikten med meldepliktordningen er å verifisere at livsforsikringsselskapenes produkter er i samsvar med denne loven. Meldeplikten gjelder for alle bransjer og produktgrupper innen livsforsikring, og er således ikke noe særfenomen i tilsynet med kommunale pensjonsordninger.

I Hovedtariffavtalen for kommunal sektor (punkt 2.1.6) heter det at pensjonsrettighetene skal være forsikringsmessig dekket i et forsikringsselskap eller en pensjonskasse, basert på forsikringsprodukter som er tatt til etterretning av Kredittilsynet. Denne formuleringen står for avtalepartenes regning. Kredittilsynet tar ikke livsforsikringsprodukter "til etter-retning". En slik prosedyre ville i realiteten representere en videreføring av den tidligere lovs bestemmelser om forhåndsgodkjennelse. Disse bestemmelsene ble som kjent erstattet av det ovennevnte meldepliktsystem ved ikrafttredelsen av gjeldende lov i 1989. Bestemmelser om forhåndsgodkjennelse ville i alle tilfeller ha vært i strid med EU-retten på dette området, som Norge er forpliktet av gjennom tilslutning til EØS-avtalen.

Gjeldende rett består etter dette i at Kredittilsynet i ettertid griper inn mot et livsforsikringsprodukt dersom det etter Kredittilsynets vurdering er i strid med bestemmelsene i loven, og at et produkt er å anse som lovlig inntil eventuell slik inngripen foreligger. Det er i første rekke soliditetsmessige vurderinger som ligger til grunn ved Kredittilsynets gjennomgang av produktmeldinger. Bestemmelser av den type som er inntatt i hovedtariffavtalen for kommunal sektor, som altså forutsetter en form for forhåndsgodkjennelse, er lite ønskelige fra Kredittilsynets side. Arbeidslivets parter burde etter Kredittilsynets oppfatning selv ta ansvaret for kvalitetsvurderingen av en tilbudt pensjonsløsning i forhold til de rettigheter og plikter som er nedfelt i en arbeidsavtale.

På bakgrunn av det ovenstående synes det urimelig å anføre Kredittilsynets saksbehandling som årsak til at enkelte kommuner har unnlatt å skifte forsikringsselskap, og således angivelig ha blitt påført store ekstrakostnader. Kredittilsynet har ikke gjort noe for å vanskeliggjøre konkurranseforholdene innenfor kommunal tjenestepensjon, og ser generelt på konkurranse som ønskelig i alle deler av forsikringsmarkedet."