Dokument nr. 15:190 (1998-99) Innlevert: 04.03.1999 Sendt: 05.03.1999 Svart på: 10.03.1999 av samferdselsminister Odd Einar Dørum
Aud Gaundal (A): I dagens forskrifter er det svært liten mulighet for at erfaring som ambulansesjåfør blir tatt med i betraktning når en søker på ledige drosjeløyver. Det burde i større grad være mulig å få godskrevet slik erfaring. Kvalitetsmessig kan det ikke herske tvil om at ambulansesjåfører både takler trafikk, adressekjennskap og medisinske utfordringer, ofte i stressa situasjoner. Ser statsråden muligheten for at slik erfaring tillegges større vekt og at forskriftene kan endres i tråd med dette?
Odd Einar Dørum: Tildeling av ledige drosjeløyver skjer etter dagens regler etter to spor. Løyver som blir ledige tildeles etter ansiennitet som full tids drosjesjåfør dersom noen av søkerne til ledig løyve har mer enn to års full tids praksis som drosjesjåfør. Bestått eksamen fra teoretisk opplæring godkjent av departementet teller i denne sammenheng som ett års ansiennitet.Nyopprettede løyver tildeles etter fylkeskommunens skjønn. Det samme gjelder løyver som blir ledige, når det ikke finnes søkere med mer enn to års full tids ansiennitet som drosjesjåfør. Ved slike skjønnstildelinger kan det legges vekt på praksis som sjåfør på buss og ambulanse, ikke bare på drosje.Med det behovsprøvde løyvesystemet vi har for drosjer i Norge, vil det trolig så godt som alltid være knapphet på ledige løyver i forhold til antallet personer som ønsker eget løyve. Samtidig er det en kjent sak at rekruttreringen til drosjesjåføryrket til tider er sviktende. Bruken av ansiennitetssystemet for tildeling av løyve kan bidra til å styrke rekrutteringen til drosjeyrket ved at drosjeførere som satser på yrket som leveveg kan forvente å få eget løyve etter en del år som sjåfør. Denne forventningen kan bidra til å sikre stabil rekruttering, og dermed den daglige tilgjengeligheten av drosjer for publikum. Jeg finner ingen grunn til å tvile på at en ambulansesjåfør eller en bussjåfør med lang yrkeserfaring vil kunne drive egen næringsvirksomhet med drosje. Dagens regler åpner også opp for at slike kan få løyve, selv om dette nok må regnes som unntak fra hovedregelen om at løyver skal tildeles den som har lengst ansiennitet som drosjesjåfør. Når vi har valgt å ha et drosjeløyvesystem som i de aller fleste tilfeller medfører sterk konkurranse om ledige løyver, mener jeg at myndighetene som lovgiver også bør ta et visst ansvar for at tildelingssystemet er utformet på en slik måte at det ikke svekker rekrutteringen til drosjeyrket. En endring vil også kunne føre til avgrensningsproblemer. Jeg mener at endringer i regelverket med sikte på å lovfeste rettigheter ved tildeling av drosjeløyve for andre grupper yrkessjåfører enn næringens egne, klart vil bidra til å øke problemet med sjåførmangel. Jeg vil derfor ikke ta initiativ til å endre forskriftene på dette punktet.