Dokument nr. 15:301 (1998-99) Innlevert: 26.05.1999 Sendt: 26.05.1999 Svart på: 02.06.1999 av arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy
Aud Gaundal (A): I grunnlaget for arbeidsledighetstrygd er det kun lønn som er med i beregning av arbeidsledighetstrygd. Lønnet morspermisjon blir trukket fra grunnlaget. Dette fører til at enkelte mødre kommer i en økonomisk svært vanskelig situasjon når de mister sitt arbeid etter endt permisjon. Vernepliktige får imidlertid 26 ukers minimumsgrunnlag. Fra et likestillingssynspunkt er det ikke rimelig at morspermisjon også blir med i grunnlaget, og vil dagens ordning føre til at menn vegrer seg for å ta permisjon?
Laila Dåvøy: Jeg viser til ditt brev av 26. mai 1999 om "grunnlaget" for å få rett til dagpenger under arbeidsløshet og om ikke "lønnet morspermisjon" bør kvalifisere for dagpenger på samme måte som arbeidsinntekt. Som en begrunnelse for forslaget er det vist til folketrygdlovens regler for personer som etter avtjent verneplikt i mer enn tre måneder kan få rett til dagpenger uten hensyn til om bla kravet til minsteinntekt er oppfylt. Jeg legger til grunn at det med begrepet "lønnet morspermisjon" siktes til fødsels- og adopsjonspenger etter folketrygdloven.Kvalifikasjonskravet for rett til dagpengerOpptjeningen av retten til dagpenger bygger på at vedkommende i det siste eller i gjennomsnitt de tre siste avsluttede kalenderår før søknadstidspunktet har fått utbetalt en viss minste arbeidsinntekt, jf folketrygdloven § 4-4 første ledd. Bakgrunnen for dette vilkåret er at vedkommende skal ha hatt en viss minste tilknytning til arbeidslivet for å ha rett til dagpenger. Fødselspenger inngår dermed ikke i kvalifikasjonskravet for å få dagpenger. For å få fødselspenger er det imidlertid også krav om tilknytning til arbeidslivet i en viss periode før fødselspenger kan innvilges. Dersom den tidligere tilknytningen til arbeidslivet er av tilstrekkelig omfang kan personer som blir arbeidsledige etter endt fødselspermisjon tilstås dagpenger. I disse tilfellene vil adgangen til å anvende gjennomsnittlig arbeidsinntekt fra en periode på tre år tilbake i tid dersom dette er det gunstigste for søkeren, komme vil anvendelse. En del av begrunnelsen for tre års regelen er nettopp at også personer med avbrudd fra arbeidslivet skal kunne få rett til dagpenger. Beregningsgrunnlaget for dagpengerStørrelsen på dagpengene skal stå i forhold til vedkommendes tidligere inntekt. Det er inntekten i det siste avsluttede kalenderåret før søknadstidspunktet, eventuelt gjennomsnittsinntekten i de tre siste avsluttede kalenderår før søknadstidspunktet dersom dette er gunstigere for vedkommende, som legges til grunn for beregningen av størrelsen på dagpengene, jf folketrygdloven § 4-11. Fødsels og adopsjonspenger, sykepenger og dagpenger opptjent som arbeidstaker, tas også med i beregningsgrunnlaget i tillegg til arbeidsinntekt. Personer som på grunn av sin arbeidsinntekt kvalifiserer til å få dagpenger vil således få tatt eventuelle fødselspenger med i beregningen av hvor mye som skal ytes.Dagpenger etter avtjent vernepliktFolketrygdloven har gjort et unntak fra kvalifikasjonskravet for dem som i de siste tolv månedene før han eller hun søker om dagpenger har utført minst tre måneders militær eller siviltjeneste, jf folketrygdloven § 4-19. Dagpenger ytes imidlertid bare i 26 uker på dette grunnlaget og etter et normert grunnlag på 3 ganger grunnbeløpet (dvs. kr. 136 110,- med dagens grunnbeløp).Dette unntaket fra kravet om arbeidstilknytning skyldes at lovbestemt tjenesteplikt er en plikt den enkelte ikke kan unndra seg. Denne lovbestemte plikt fører til at personer er forhindret fra å ta inntektsgivende arbeid og på denne måten få rett til dagpenger. Nydimiterte soldater har generelt en lav alder i forhold til flertallet av arbeidsledige og ungdomsgruppen er generelt sett høyt prioritert fra arbeidsformidlingens side når det gjelder oppfølging og tilbud om tiltak. På denne bakgrunn og for å lette den enkelte vernepliktiges overgang til det sivile liv har en funnet det rimelig at det gis rett til dagpenger for denne gruppen personer. Unntaket for personer som har avtjent verneplikt har som det følger av redegjørelsen over en spesiell begrunnelse. Som nevnt over er imidlertid maksimal periode med dagpenger begrenset til 26 uker for denne gruppen. Den alminnelige maksimale lengde på en full stønadsperiode er til sammenligning på henholdsvis 156 uker (for dem med arbeidsinntekt over 2,5 G) og 78 uker (for dem med arbeidsinntekt under 2,5 G). Dagens regelverk for rett til dagpenger er et forsikringsbasert system, der tidligere arbeidsinntekt er det avgjørende kriterium. Dette prinsippet fungerer etter min vurdering tilfredsstillende. Etter min vurdering bør en således være tilbakeholden med å innføre unntak fra dette prinsippet for enkeltstående grupper. Unntaket for personer som har avtjent verneplikt er spesielt og kan etter min vurdering ikke danne grunnlag for å gjøre unntak fra kvalifikasjonskravet for en helt annen gruppe. Dagens ordning med en mulighet for å gå tilbake i tid (de tre foregående kalenderår før ledigheten inntraff) gir en rimelig mulighet for personer som har hatt avbrudd fra arbeidslivet av ulike slag, slik som f.eks ved fødselspermisjon, til å opptjene rett til dagpenger.