Skriftleg spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:320 (1998-99)
Innlevert: 03.06.1999
Sendt: 04.06.1999
Svart på: 10.06.1999 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil Statsråden gjøre for å sikre Regjeringens intensjon om økt politisk debatt i den videregående skole - og konkret hva vil Statsråden gjøre for å sikre at politiske partier/ungdomsorganisasjoner skal kunne få innpass i skolens hverdag, ikke bare i valgkampen?

Grunngiving

Det vises til rundskriv fra Det Kongelige Kirke- utdanning og forskningsdepartement nr. F - 28/99 datert 10.03.99. Rundskrivet er sendt i kopi til stortingsrepresentantene og har tittel "Prøveval ved de videregående skolar før kommunestyrevalet og fylkestingsvalet 1999".

I rundskrivet er det referert til Statsministerens svar på interpellasjon i Stortinget 02.07.98. I rundskrivet oppfordrer Statsråden de videregående skolene til å avholde debattmøter og prøvevalg i forbindelse med kommunestyrevalg og fylkestingsvalg i 1999. Viktigheten av dette støttes av Fremskrittspartiet. Undertegnede er imidlertid av den formening at ordningen med prøvevalg allerede er godt i gang og det er gode opplegg i de fleste fylkene.

Jeg er imidlertid mer bekymret for den generelle politiske debatt i den videregående skole i skolens hverdag. Fra rundskrivet siteres statsministeren: "Samfunnsdebatten må avspeiles i skolens hverdag - i undervisningen. Regjeringen ser positivt på økt politisk debatt i den videregående skole. Den politiske debatten må ikke innsnevres til en hektisk valgkamppresentasjon av hva de politiske partier står for." Denne intensjonen støttes også av undertegnede, imidlertid tyder mye på at det i praksis er slik at mange skoler ikke tillater politiske partier å besøke skolen annet enn i kommunevalget. I detalj kjenner jeg kun til de svar på henvendelser Fremskrittspartiets egen ungdomsorganisasjon har fått ved henvendelser til ulike videregående skoler, men det generelle inntrykket fra disse er at man er svært negative til de politiske partier. Konkret sitter jeg inne med dokumentasjon at man er nektet utdeling av løpesedler og lignende aktivitet ved følgende videregående skoler:
- Sandaker videregående skole i Oslo
- Gand videregående skole i Sandnes
- Bryne videregående skole, Bryne
- Oslo Katedralskole, Oslo
- Bredtvedt videregående skole, Oslo
- Oslo Handelsgymnasium, Oslo
- Nordstrand videregående skole, Oslo
- Oslo Kokk- og stuertskole, Oslo
- Bleiker videregående skole, Asker.

I svært mange av svarene vises det til generelle regler ved skolene hvor politisk virksomhet er nektet selv om den legges til friminutter, midttimer osv. Ved en del tilfeller vises det til at man kun åpner for denne type virksomhet dersom det er elever ved skolen som driver den. Etter mitt syn bør det tas et sentralt initiativ for å få bort denne type begrensninger i lokale skolereglement. Hvorvidt et slik initiativ bør ha karakter av regel endringer, eller sterke anbefalinger kan vurderes.

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Som vist til i rundskriv F-28-99, hvor jeg oppfordret fylkeskommunene til å medvirke til prøvevalg ved videregående skoler før kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 1999, ser Regjeringen positivt på økt politisk debatt i videregående skole, også utover valgkampen. Jeg vil understreke at det er en særs viktig oppgave for skolen å engasjere elevene til bevissthet og aktivitet i politiske spørsmål og samfunnsproblem av ulike slag.

I elevdokumentet "Veiviseren" slik det er referert til i rundskrivet om prøvevalg, står bl a under aktiviteter i midttimen: "Noen ganger kan konfrontasjonsmøter mellom de politiske partiene eller deres ungdomsorganisasjoner arrangeres." - Muligheten som det er vist til her, kan være aktuell når som helst og ikke bare i en valgkamp.

I opplæringslovas formålsparagraf (§ 1-2) står bl a at den videregående opplæringen skal ta sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn. Videre skal opplæringen bl a være med på å utvide kjennskapet til og forståelsen av de demokratiske ideene. I Generell Del av læreplanen, som er et forpliktende grunnlag for opplæringen, utdypes de målene som er satt i formålsparagrafen.

Når det gjelder skolereglementene, har departementet tidligere, med hjemmel i lov om videregående opplæring, gitt bestemmelser om hva den enkelte skoles reglement skulle inneholde. Bl a skulle reglementet inneholde bestemmelser om elevers og elevorganisasjoners adgang til politisk og organisasjonsmessig arbeid på skolen i og etter skoletid.

I henhold til den nye opplæringslova § 3-7 skal fylkeskommunen, ikke departementet, gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte videregående skole. Reglementet skal gi regler om rettigheter og plikter til elevene så langt de ikke er fastsatt i lov eller på en annen måte. Departementet har ikke lenger hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser i skolereglementet.

Utover dette er det ikke gitt noen bestemmelser i opplæringslova om hva ordensreglementet skal inneholde. Som det er anført i merknadene til paragrafen i Ot prp nr 46 (1997-98), kan fylkeskommunen fastsette normalregler eller lignende som skolen som hovedregel skal holde seg innenfor. Fylkeskommunen kan også velge å fastsette generelle forskrifter som inneholder det samme ordensreglementet for alle videregående skoler i fylket. Det er således ikke noe grunnlag for noen regulering på dette området fra min side.

Med bakgrunn i den nye opplæringslova som settes i verk fra 1. august l999, finner jeg det ikke rett å gi ytterligere føringer for de videregående skolenes praksis overfor henvendelser fra politiske partier/ungdomsorganisasjoner. I dette arbeidet må det finnes løsninger lokalt. Jeg har tillit til at skoleeieren legger grunnlaget for et opplæringstilbud som er i samsvar med opplæringslovas formålsparagraf og forutsetningen om kjennskap til og forståelse for de demokratiske ideene som loven bygger på, jf de tre første avsnittene i dette brevet.