Dokument nr. 15:31 (1999-2000) Innlevert: 01.11.1999 Sendt: 01.11.1999 Svart på: 05.11.1999 av kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen
Sylvia Brustad (A): Det vises til oppslag i Stavanger Aftenblad den 29.10.99 hvor det framgår at Stavanger kommune er svært misfornøyd med gjennomføringen av forsøksprosjektet der 20 kommuner i utgangspunktet skulle kunne disponere flere øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Kommunen mener det er tvilsomt om departementets opplegg for gjennomføring av forsøksprosjektet er i tråd med intensjonene. Vil statsråden legge forholdene til rette slik at et reelt forsøksprosjekt kan gjennomføres i de 20 kommunene?
Odd Roger Enoksen: Spørsmålet reiser to hovedproblemstillinger som må utdypes - 1: Hva er intensjonene med forsøket? 2: Departementets dialog med forsøkskommunene og det videre arbeid. 1. Intensjonene med forsøketIntensjonene med forsøket er å finne ut om tilførsel av inntekter som rammetilskudd bidrar til mer effektiv oppgaveløsning. Det er ønskelig å se både om kommunene kan produsere billigere tjenester og om tjenesteytingen i større grad blir målrettet i forhold til innbyggernes behov. Forsøket vil også kunne si noe om betydningen av større handlefrihet for lokaldemokratiet. Forutsetningene for forsøket ble presentert i invitasjonsbrevet til kommunene. Kommunene skal ikke tape på å delta og forsøket skal gjennomføres innenfor rammen av kommuneopplegget. Samtidig skal forsøket være reelt basert på rammefinansiering. Det er også viktig med forholdsvis stabile rammebetingelser for kommunene. Disse premissene står i en viss motstrid til hverandre, og gir oss et dilemma. Kjernen i dette dilemmaet er forholdet mellom hensynet til å få til et reelt forsøk og hensynet til å unngå at kommunene får et økonomisk tap/gevinst ved å delta i forsøket. Med "tap" mener jeg en situasjon hvor forsøkskommunene kommer dårligere ut økonomisk enn de andre kommunene, spesielt på områder som er i en oppbyggingsfase, som barnehager. Dette gjelder også områder hvor behovet for tjenesten i kommunene svinger veldig fra år til år, og hvor det dermed ville være urimelig å "låse" tilskuddet til et tilfeldig utgangsår. Eksempel på et slikt område er tjenester knyttet til innvandrere og flyktninger. 2. Departementets dialog med forsøkskommunene og det videre arbeid Kommunal- og regionaldepartementet hadde 21. september i år et møte med forsøkskommunene og andre berørte departement for å diskutere forsøksopplegget og dilemmaet skissert ovenfor. Kommunene ga en rekke umiddelbare reaksjoner på møtet, men departementet sendte etter møtet et brev hvor det ble redegjort nærmere for de alternative beregningsmodeller og hvor forsøkskommunene ble bedt om å gi en skriftlig tilbakemelding, spesielt på hvordan barnehagetilskuddet bør beregnes i forsøksperioden. I dag blir barnehagetilskuddet til alle kommuner utmålt etter antall barn og oppholdstid i barnehagene. Departementet vurderer nå sammen med Barne- og familiedepartementet og Finansdepartementet beregningsmodell for barnehagetilskuddet for forsøkskommunene på bakgrunn av kommunenes svar. Hensynet til et mest mulig reelt rammeforsøk tilsier at tilskuddene som inngår i forsøket bør fordeles etter objektive kriterier uavhengig av kommunenes prioriteringer i budsjettåret. Et slikt fordelingsprinsipp vil kunne gi en betydelig omfordeling av midler fra kommuner med høy barnehagedekning til kommuner med lav dekningsgrad. Et annet alternativ kan være å ta utgangspunkt i dagens fordeling av tilskuddet. Dette kan imidlertid medføre at de kommunene som av ulike årsaker ikke har prioritert barnehageutbygging tidligere, f. eks. fordi de har satset på å få bygget ut eldreomsorgen først, vil kunne komme uheldig ut. Ønsker en å sikre at forsøkskommunene ikke taper sammenlignet med en øremerket ordning, må en derfor knytte tilskuddet til aktivitet. For barnehagetilskuddet vil dette være antall plasser. Jeg har merket meg Stavanger kommunes synspunkter, og de vil bli vurdert nærmere sammen med synspunktene som de andre forsøkskommunene har meldt inn til departementet.