Skriftleg spørsmål fra Kjellaug Nakkim (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:415 (1999-2000)
Innlevert: 30.06.2000
Sendt: 30.06.2000
Svart på: 06.07.2000 av nærings- og handelsminister Grete Knudsen

Kjellaug Nakkim (H)

Spørsmål

Kjellaug Nakkim (H): Det vises til brev fra Norske Sivilingeniørers Forening til tidligere statsråd Sponheim av 28/2 d.å. der NIF foreslår at det settes av 3 mill. kr til en utredning av selskapslovgivningens virkninger på innovasjon og verdiskaping, med sikte på å identifisere endringer som kan styrke norsk verdiskaping i årene som kommer. Aksjeloven, konkursloven og regnskapsloven representerer viktige rammebetingelser for næringslivet og særlig for nyskapingsbedriftene.
Vil statsråden ta initiativ til en slik utredning?

Grunngiving

I NIFs brev til departementet av 28/2 fremgår det at foreningen mener viktige reformer i lovverk og skattesystem de siste årene ikke er blitt tilstrekkelig konsekvensvurdert i forhold til reformenes betydning for næringsutvikling og nyskaping. NIF viser til at foreningen har vært i kontakt med forskningsmiljøer ved Universitetet i Bergen som er interessert i å delta i et tverrfaglig prosjekt om dette temaet evt. i samarbeid med NHH og NTNU, og tilbyr seg å delta i utformingen og etableringen av et slikt prosjekt. Resultatene av et slikt prosjekt kan brukes i forbindelse med den fremtidige evalueringen av aksjeloven og danne grunnlag for forbedringer av lov- og regelverket som kan stimulere til næringsutvikling og nyskaping. Jeg spør derfor om statsråden vil ta initiativ til en slik utredning.

Grete Knudsen (A)

Svar

Grete Knudsen: Velfungerende lovgivning har stor betydning for utvikling av næringsvirksomhet, og er spesielt viktig for småbedrifter under etablering og vekst. Nærings- og handelsdepartementet ser viktigheten av grundig konsekvensvurdering av lover og regler, og har i handlingsplanen for småbedrifter slått fast at vi trenger et bedre beslutningsgrunnlag for ny lovgivning.
I den forbindelse gjennomfører departementet i år blant annet et pilotprosjekt med bruk av testpanel. 950 utvalgte bedrifter vil bli forelagt tre lov- og forskriftsforslag for vurdering av hvilke administrative virkninger regelverket vil ha for deres bedrift. Formålet med prosjektet er at hensynet til næringslivet skal ivaretas på en bedre måte enn i dag ved at virkningene av regelverkene blir mer synliggjort underveis i lovgivningsprosessen. Departementet arbeider også med en veileder til forvaltningen om vurdering av næringsøkonomiske konsekvenser, slik at andre instanser som arbeider med lovgivning med betydning for næringslivet lettere skal vite hva de bør se etter når virkninger for næringslivet skal utredes.
Jeg vil ta kontakt med finansministeren og justisministeren som forvalter de lovene NIF spesielt peker på, for å diskutere spørsmålet om en slik utredning som NIF foreslår, eventuelt i form av et forskningsprosjekt. Tanken om en tverrfaglig utredning knyttet til sentral næringslovgivning som f. eks. aksjelovene, regnskapsloven og konkursloven er interessant, men det er samtidig viktig å se på hvilke utredninger som allerede er i gang eller er planlagt. For øvrig må evaluering av ny næringslovgivning i utgangspunktet ta sikte på å vurdere virkninger i forhold til alle de ulike hensyn som denne lovgivningen skal ivareta, eksempelvis hensynet til kreditorer og bredere samfunnsmessige hensyn. En eventuell evaluering bør derfor være generell slik at den omfatter alle de kryssende hensyn som de aktuelle lovverk relaterer seg til.
Ettersom Stortinget allerede har bedt om en evaluering av regnskapsloven og aksjelovene, og departementene kontinuerlig arbeider med evaluering av lovgivningen, må en eventuell utredning tilpasses departementenes øvrige arbeid og informasjonsbehov.