Skriftleg spørsmål fra John I. Alvheim (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:110 (2000-2001)
Innlevert: 06.12.2000
Sendt: 06.12.2000
Svart på: 12.12.2000 av helseminister Tore Tønne

John I. Alvheim (FrP)

Spørsmål

John I. Alvheim (FrP): En 35-årig tobarnsmor har en medfødt misdannelse som vurderes alvorlig nok til at det offentlige skal betale operasjonen. Etter fem år med venting fikk hun endelig time den 22. november. Et par dager før fikk hun beskjed om at operasjonen nok en gang er utsatt. Dette er en type belastning som det burde være unødvendig å utsette pasienter for i Norge.
Vil helseministeren bidra til at Sykehuset i Østfold sørger for at denne kvinnen får den operasjonen hun er blitt lovet?

Grunngiving

I fem år har denne to-barns moren ventet på å få dette inngrepet utført. Da den gledelige meldingen endelig kom at hun skulle få plass på Sykehuset i Østfold tok hun seg fri fra jobben og brukte tid på å forberede seg til operasjonen som hun, naturlig nok, gruet seg til. Å motta en melding om at hun heller ikke denne gangen kunne komme til allikevel, ble sterk kost. Nå er operasjonen utsatt på ubestemt tid og hun må gjennom alle forberedelsene en gang til - dersom hun blir heldig å få muligheten. Dette er ikke en human måte å behandle pasienter på.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Sykehuset i Østfold har orientert meg om saken. Pasienten som stortingsrepresentant John Alvheim viser til var satt opp til et plastikkirurgisk inngrep 22. november 2000. Inngrepet måtte utsettes fordi sykehuset fikk innlagt en pasient med alvorlig sykdom. Denne pasienten måtte av medisinske grunner prioriteres til operasjon foran kvinnen. Den ene av sykehusets to spesialister i plastisk kirurgi sluttet like før den aktuelle operasjonen skulle finne sted. Sykehuset Østfold Sarpsborg har nå en deltidsansatt overlege i faget plastikkirurgi en dag pr. uke, så det var ikke aktuelt å utsette inngrepet til dagen etter. Den gjenværende spesialisten har fått en økende arbeidsbelastning, noe som fører til at hudkreft, liggesår og andre alvorlige lidelser må prioriteres foran de sykdommene der pasienten ikke i samme grad tar skade av å vente.
Jeg er enig med representanten Alvheim i at den utsettelse som her er skjedd, innebærer en type belastning som pasienten ikke burde bli utsatt for. Sykehuset i Østfold har også beklaget at operasjonen måtte utsettes. I den situasjon som oppsto, kan jeg imidlertid ikke se at sykehuset burde ha prioritert annerledes. Sykehuset har informert meg om at pasienten vil få inngrepet utført i løpet av februar 2001.