Skriftleg spørsmål fra Ola D. Gløtvold (Sp) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:381 (2000-2001)
Innlevert: 10.05.2001
Sendt: 11.05.2001
Rette vedkommende: Helseministeren
Svart på: 16.05.2001 av helseminister Tore Tønne

Ola D. Gløtvold (Sp)

Spørsmål

Ola D. Gløtvold (Sp): Er statsråden kjent med at pasienten i mange tilfeller aldri får noen dokumentasjon på tannteknisk utstyr, og vil statsråden evt. ta initiativ til at folk får informasjon om forskjeller på kvalitet og mulighet til å få tilpasset tannteknisk utstyr, slik at det blir pasienten og ikke tannlegen som gjør vurderingen om vedkommende ønsker et billigere, men muligens kvalitetsmessig dårligere produkt?

Grunngiving

I en studie som ble offentliggjort i Den Norske Tannlegeforeningens Tidende nr. 17/2000 konkluderes det med at tannkroner som er laget av norske tannteknikere er av bedre kvalitet enn tilsvarende produkter som er produsert i utlandet. En av hovedkonklusjonene er at det er generelt behov for bedre kommunikasjon mellom tannleger og tannteknikere når det gjelder kronenes utforming og konstruksjon, og det er nødvendig med en ny gjennomgang av både preparasjons- og konstruksjonsprinsipper. Videre må kvalitetskravene i en samarbeidsavtale spesifiseres ytterligere.
Det er kjent at det importeres tannteknisk utstyr som brukes av norske tannleger fra utlandet, også fra land utenfor EØS-området. En del land produserer f.eks. kroner og broer for en pris som ligger under den som norske tannteknikere kan tilby. Det er kjent at en del av dette materialet ikke har vært av tilfredsstillende kvalitet for pasienten. Det er heller ikke nødvendigvis slik at pasienten får en lavere på pris på kroner/broer, selv om tannlegen har importert billigere materiale selv, eller kjøpt det via norske eller utenlandske importselskaper.
Ifølge EØS-direktivet nr 93/42 om medisinsk utstyr skal individuelt tilpasset medisinsk utstyr som kroner /broer er, dokumenteres med bl.a. navngitt produsent, produksjonsmetode, materialet som er brukt og pris. Direktivet sier at det er brukeren, underforstått pasienten, som skal ha denne informasjonen. De produktene som kommer fra land utenfor EØS-området må ha en importør i et EØS-land, som dermed har tilsvarende krav til dokumentasjon.
Det er slik at pasientene i mange tilfeller aldri får noen informasjon om det materialet som settes inn i deres munn av tannteknisk, tilpasset medisinsk utstyr, som regelverket tilsier. Det er også slik at pasienten dermed ikke får mulighet til å vurdere hva vedkommende selv ønsker, og får aldri valget mellom en krone produsert av en norsk tanntekniker til en pris, eller en krone fra et utenlandsk produkt levert via en importør eller direkte importert av tannlegen til tilsvarende eller evt. en lavere pris. Når materialet er levert av en utenlandsk leverandør mister pasienten muligheten til å få kronen/broen tilpasset ved senere behov. Konkurransen fra utenlandske produsenter og importører medfører en fare for en nedbygging av norsk helsetjeneste bl.a. ved at antallet aktive tannteknikere er redusert med 30 pst. de senere år. Prispresset fører også til at norske tannteknikere ikke har råd til å være med på å utvikle nye og bedre produkter av tannteknikk til pasientenes beste, og har problemer med å rekruttere nye yrkesutøvere i framtiden.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Stortingsrepresentanten er opptatt av at pasienten ved behandling hos tannlege får tilstrekkelig informasjon om tanntekniske arbeiders kvalitet, materialinnhold, mulige behandlingsalternativer og kostnader. Han mener pasienten må få nok kunnskap til å kunne velge bruk av tanntekniske arbeider etter kvalitet og pris.
Tannbehandling som inkluderer tanntekniske arbeider er å betrakte som helsehjelp. Av den grunn mener jeg at pasientens rett til informasjon og medbestemmelse i behandlingen ivaretas av lovverket.
Pasientrettighetsloven kapittel tre omhandler pasientens rett til medvirkning og informasjon. I § 3-1 heter det blant annet at "Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder".
Videre står det i § 3-2 at "Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger".
Helsepersonelloven gjelder for både tannleger og tannteknikere. I kapittel 2 § 10 vises det til ovennevnte. Der står det blant annet at den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven.
Når det gjelder informasjon om pris, vises det til konkurranselovens forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester m.m. Forskriften gjelder for ytelser som tilbys i offentlig eller privat tannlegepraksis. Etter denne er tannleger pålagt å ha lett synlige oppslag med prisoversikt på sine tjenester. De skal også uoppfordret gi et kostnadsoverslag om behandlingen kommer på over 2000 kroner, inkludert tanntekniske arbeider.
I sin begrunnelse for spørsmålet, viser representanten til at tanntekniske arbeider omfattes av direktiv 93/42/EØF om medisinsk utstyr. Direktivet stiller bl.a. krav til produktenes sikkerhet, formålstjenlighet, material- og mekanisk sikkerhet, biokompatibilitet (biologisk forenlighet) og merking.
Tanntekniske arbeider er å betrakte som individuelt tilpasset utstyr. Tannteknikeren er å betrakte som produsent, og fremstiller produktet etter forhåndsdefinerte spesifikasjoner gitt av tannlege. Med produktet skal det følge en erklæring som muliggjør identifisering av det aktuelle arbeidet, erklæring om at arbeidet er ment for en bestemt pasient og med mulighet for å kunne spore pasientens navn, navn på rekvirent (dvs. tannlegen), særlige kjennetegn ved produktet som angitt i bestillingen samt at arbeidet er i samsvar med de grunnleggende krav i direktivet. Direktivet krever ikke at denne erklæringen skal inneholde informasjon om pris.
Jeg viser til at Statens helsetilsyn har laget egne retningslinjer for produsenter av tanntekniske arbeider, hvor de av direktivets krav som gjelder for tanntekniske arbeider gjennomgås. I disse retningslinjene anbefaler Helsetilsynet at erklæringen utstedes i tre eksemplarer slik at pasienten kan få et eksemplar. Tannlege og tanntekniker skal oppbevare et eksemplar hver. Dette for å ivareta direktivets krav til sporbarhet.
Alt medisinsk utstyr som brukes i Norge inkludert tanntekniske arbeider, skal oppfylle kravene i direktiv 93/42. Dette gjelder uavhengig av om selve fremstillingsprosessen finner sted i Norge, et annet EØS-land eller et land utenfor EØS. Jeg vil også minne om at alle som blir kjent med feil, svikt eller hendelsesavvik der medisinsk utstyr er involvert, plikter å melde dette til Statens helsetilsyn (jf. lov og forskrift om medisinsk utstyr). Denne plikten trådte i kraft i 1995, og jeg har fått opplyst at Helsetilsynet per i dag ikke har mottatt noen meldinger om feil eller svikt ved tanntekniske produkter.
Med henvisning til ovennevnte informasjon, mener jeg at pasientens rett til informasjon og medbestemmelse ved tannbehandling som inkluderer tanntekniske arbeider er godt ivaretatt.