Skriftleg spørsmål fra Bjørn Hernæs (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:555 (2000-2001)
Innlevert: 28.09.2001
Sendt: 28.09.2001
Svart på: 08.10.2001 av justisminister Hanne Harlem

Bjørn Hernæs (H)

Spørsmål

Bjørn Hernæs (H): Hvilke krav stiller Justisdepartementet for at staten, helt eller delvis, skal dekke kommunenes utgifter ved større ulykker og katastrofer?

Grunngiving

Justisdepartementet har nylig avslått Åmot kommunes søknad om å få refundert 600 000 kr til dekning av ekstrautgifter kommunen hadde i forbindelse med den tragiske Åsta-ulykken.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Justisdepartementet har det overordnede ansvar for redningstjenesten. Redningstjenesten er imidlertid ikke en organisasjon, men en funksjon. "Organisasjonen" utgjøres av summen av alle tilgjengelige redningsressurser, ikke bare offentlige, men også frivillige og kommersielle.
Norsk redningstjeneste bygger på prinsippet om at alle offentlige institusjoner med ressurser egnet for redningsformål plikter å delta i redningstjenesten (samvirkeprinsippet), og at de selv dekker de utgifter som påløper til personell, materiell, planlegging, øvelser mv.. Dette prinsipp bygger på en tilråding i St.meld. nr. 86 (1961-62), jf. Innst. S. nr. 170 (1962-63) og er senere bekreftet i den årlige St.prp. nr. 1. I praksis betyr dette at utgifter til redningstjenesteformål gjenfinnes i statlige så vel som fylkeskommunale og kommunale budsjetter.
De fleste hendelser er av et slikt omfang at det er riktig og naturlig at de håndteres i tråd med samvirkeprinsippet, altså at de offentlige redningsaktørene dekker sine egne utgifter. Noen hendelser er imidlertid av en slik størrelse at deltagerne fra det offentlige selv ikke er i stand til bære kostnadene alene. I slike tilfeller må kommunene for sin del melde fra til overordnet statlig nivå og anmode om refusjon fra dette nivået, som vil kunne være aktuelle departementer.
Justisdepartementet v/hovedredningssentralene har en budsjettpost for refusjon. Utbetalingene er imidlertid begrenset til refusjon av reelle utgifter for frivillige, ubetalte redningsmannskaper fra de frivillige organisasjonene. Videre har hovedredningssentralene en budsjettpost som dekker betaling av kommersielle redningsressurser når de trengs, for eksempel ved behov for innleie av sivilt helikopter.
Justisdepartementet svarer ikke for kommunale utgifter og kan således ikke innfri søknader om refusjon av disse. Det er kommunenes foresatte som etter en konkret vurdering må ta stilling til søknadene. Det ligger i sakens natur at det skal mye til før samvirkeprinsippets krav om egenbetaling for alle offentlige institusjoner settes til side, slik Kommunal- og regionaldepartementet har gjort i forbindelse med Åsta-ulykken.
For øvrig vil jeg bemerke at enkelte hendelser er så omfattende at selv ikke overordnet statlig nivå, som departementene, har midler til å refundere kommunale ekstrautgifter. I slike tilfeller kan det være nødvendig for Regjeringen å gå til Stortinget og be om en ekstrabevilgning. Det skjedde for eksempel kommunal- og regionalministeren i forbindelse med flommen på Østlandet våren 1995.