Skriftleg spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:47 (2001-2002)
Innlevert: 27.11.2001
Sendt: 28.11.2001
Svart på: 04.12.2001 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ for å få til en kvalitetskontroll av de reklamefinansierte skolebøker som finnes på det norske markedet?

Grunngiving

Det vises til at reklamefinansiering av skolebøker har vært et tema i stortingsvalgkampen vi har bak oss. Det er blant annet blitt hevdet at reklamefinansierte bøker ikke har den nødvendige kvalitet for å brukes i undervisningen. Jeg er kjent med at firmaet Freebook har distribuert en betydelig andel reklamefinansierte skolebøker i Sverige. Firmaet har også distribuert enkelte bøker i Norge, finansiert ved reklame fra næringslivet. Reklamen har i de bøkene som har blitt forelagt meg vært svært saklig og plassert adskilt fra det faglige stoffet. Jeg er kjent med at firmaet har forsøkt å få Læringssenteret til å vurdere kvaliteten i bøkene, men uten at man har fått noen klar konklusjon fra senteret. Jeg er også kjent med at undersøkelser viser at de lærerne som har brukt bøkene i sin undervisning er svært godt fornøyd med dem. I lys av dette synes jeg det bør være riktig at man foretar en kvalitetskontroll for å se om disse bøkene står tilbake for bøker uten reklame. Som statsråden sikkert kjenner til, er elevenes utgifter til bøker betydelige, og reklamefinansiering vil kunne være en måte å få ned disse utegiftene på.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Den tidligere godkjenningsordningen for lærebøker til grunnskole og videregående opplæring i Norge ble avviklet ved lovendring i opplæringslova (§ 9-4) 1. august 2000. Denne ordningen ivaretok fagdidaktisk, språklig og likestillingsmessig godkjenning av alle lærebøker i grunnskolen og videregående opplæring. Ordningen skulle sikre et visst kvalitetsnivå i forhold til gjeldende læreplan til enhver tid. Begrunnelsen for å fjerne godkjenningsordningen var bl.a. at foreldre og elever selv mer skulle kunne påvirke hvilke typer læremidler som skulle brukes i skolen og at lærebokforfatterens stemme skulle kunne være mer tydelig. Man ønsket ikke alle bøker støpt i en form, og en av begrunnelsene var at lærebøkene kunne bli like eller ensrettet gjennom en godkjenningsordning.
Etter avviklingen av godkjenningsordningen er valg og kvalitetsvurdering av lærebøker overlatt til skoleeier og skolene selv, i samråd med elever, foreldre og skolens pedagogiske personale. I tråd med Stortingets vedtak velger brukergruppene det læremiddelet de finner kvalitativt best og mest høvelig til sitt formål.
Jeg planlegger derfor ikke noe initiativ når det gjelder kvalitetskontroll av reklamefinansierte skolebøker som finnes på det norske markedet. For ordens skyld gjør jeg samtidig oppmerksom på at etter at godkjenningsordningen for skolebøker falt bort, er Læringssenteret ikke pålagt et særskilt kvalitetsarbeid i forhold til reklamefinansierte lærebøker. Senteret har derfor ikke som oppgave å vurdere de enkelte lærebøker som måtte bli forelagt dem.