Dokument nr. 15:49 (2001-2002) Innlevert: 27.11.2001 Sendt: 28.11.2001 Svart på: 05.12.2001 av helseminister Dagfinn Høybråten
Eirin Faldet (A): Viser til oppslag i blant annet Hamar Arbeiderblad der det står at direktør i Helseforetak Øst har ca. 1,2 millioner kroner i lønn. Hvordan er det for tilsvarende lønninger i andre helseforetak, og hvordan harmonerer dette med lønnsnivået for øvrig i helsesektoren?
Dagfinn Høybråten: Ansvar for fastsettelse av lønn for de regionale helseforetakenes administrerende direktører tilligger styrene, jf. helseforetaksloven § 36. Til orientering skal opplyses at Sosial- og helsedepartementet i brev til styrelederne 11.10.01 sendte ut de veiledende retningslinjene som Nærings- og handelsdepartementet har gitt ut om ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak. Departementets oversendelsesbrev og retningslinjene vedlegges. Det framgår her at lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men at direktørene ikke bør være lønnsledende innenfor sine bransjer. Det framheves videre at godtgjørelsen skal være saklig begrunnet. Jeg kan bekrefte at de beslutninger som styrene har truffet innebærer at lønnsnivået for direktørene ligger i noe over 1 mill. kroner. Jeg legger til grunn at dette skal være det høyeste lønnsnivået for organisatoriske stillinger i sektoren. Vedlegg til svar:Brev fra Sosial- og helsedepartementet 11. oktober 2001 til styrelederne i de regionale helseforetakene. Referanse: 01/05798 EFG/VOS.ANSETTELSESVILKÅR FOR LEDERE I HELEIDE STATLIGE FORETAKNærings- og handelsdepartementet har gitt ut veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak. De veiledende retningslinjene vedlegges. Som det fremgår gjelder de veiledende retningslinjene for statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovsselskaper. De veiledende retningslinjene gjelder således for de foretak som opprettes med hjemmel i helseforetaksloven. Det bes om at retningslinjene gjøres kjent for styremedlemmer i foretakene og i nødvendig utstrekning også for medarbeidere i administrasjonene. Som det fremgår skal de veiledende retningslinjene være en sjekkliste. Brev fra Nærings- og handelsdepartementet 3. september 2001.VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR ANSETTELSESVILKÅR FOR LEDERE I HELEIDE STATLIGE FORETAKStaten er en betydelig eier i norsk næringsliv. Lederes ansettelsesvilkår påvirker lønnsutviklingen, så vel generelt som innen det enkelte selskap. Regjeringen mener at lederlønnsnivået i statlige selskaper skal være konkurransedyktig, men at de ikke bør være lønnsledende innenfor sine bransjer. På denne bakgrunn har Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet disse veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak (statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper). De veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste for styrene. Det vises også til et veiledningshefte utarbeidet av Næringslivets Hovedorganisasjon: "Godtgjørelse til toppledere." Arbeidsgiverforeningen NAVO har lagt en tilsvarende veiledning til grunn. 1. Ansvarsforhold- Administrerende direktør tilsettes av styret, som også fastsetter dennes lønn og øvrige vilkår. - Ved inngåelse av avtale om lønn og andre tilsettingsvilkår har hele styret et felles ansvar for å gjøre seg kjent med de veiledende retningslinjene. - Styret har et tilsvarende ansvar ved tilsetting av andre arbeidstakere i ledende eller likestilt stilling. - Godtgjørelsen bør fremstå som saklig begrunnet. 2. Personkrets- Med arbeidstaker i ledende eller likestilt stilling, menes konsernsjef, administrerende direktør og øverste leder i et heleid datterselskap. 3. Lønn og andre ytelser- Lønn og andre betingelser til lederen skal være konkurransedyktige. - Lønnen for ledere i stats eide selskaper skal ikke være lønnsledende, sammenlignet med tilsvarende private foretak. - Styret bør følge ovennevnte prinsipper når det tar stilling til de samlede tilsettingsvilkårene for administrerende direktør med flere, inklusiv pensjonsavtale og øvrige ytelser. - Styret vurderer om personer i ledelsen skal ha godtgjørelse for styreverv i andre selskap i samme konsern. 4. Pensjonsytelser- Pensjonsvilkår bør ses som en del av de samlede ansettelsesvilkår, herunder lønn og øvrige vilkår. - Pensjonsavtalen bør omfatte uførepensjon og ytelser til gjenlevende som fremgår av selskapets vanlige pensjonsplan. - I den grad det avtales lavere pensjonsalder enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år bør pensjonsalderen ikke settes lavere enn 62 år. - Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige 66 prosent av lønn. - Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavtalen. 5. Sluttvederlag - Etterlønn- Ved oppsigelse fra selskapets side kan det avtales et sluttvederlag. - Sluttvederlaget bør normalt ikke overstige lønn i 12 måneder, i tillegg til lønnen i oppsigelsestiden. Sluttvederlaget bør utbetales måned for måned. Det skal ikke svares feriepenger av sluttvederlaget. - Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, skal sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute. - Sluttvederlaget kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd. - Ved opphør av tjeneste bør overtagelse av hus, bil, båt eller kunstverk eller lignende, settes til markedspris.6. Voldgift- Avtalen bør inneholde en bestemmelse om at tvister om ansettelsesavtalen herunder opphør av arbeidsforholdet, avgjøres ved voldgift.