Dokument nr. 15:49 (1997-98) Innlevert: 20.01.1998 Sendt: 21.01.1998 Svart på: 23.01.1998 av finansminister Gudmund Restad
Børge Brende (H): "I henhold til dagens regelverk kan ikke forbrukerne skifte mellom de forskjellige AMS-fond under bindingstiden, uten å miste skattefordelen. Forbrukerrådet uttaler "at det å kunne bytte fondsforvalter i bindingstiden vil øke konkurransen fondsforvalterne i mellom og ha en positiv effekt både på gebyrer og den avkastning fondene oppnår. Vil finansministeren åpne for at man fremover kan bytte AMS-andeler fra en forvalter til en annen uten at det blir betraktet som et salg i skattemessig forstand?"
Gudmund Restad: Jeg viser til spørsmål av 20. januar 1998 fra stortingsrepresentant Børge Brende om jeg vil åpne for at man for fremtiden skal kunne flytte AMS-investeringer fra et aksjefond til et annet aksjefond (herunder aksjefond administrert av et annet forvaltningsselskap) før utløpet av bindingstiden, uten at dette får skattemessige konsekvenser.Det følger av skatteloven §44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b at bindingstiden for AMS-investeringer er fire år. Etter gjeldende rett kan en skattyter i bindingstiden ikke selge sine AMS-andeler i et aksjefond og deretter reinvestere midlene i et annet aksjefond, uten dermed å bryte AMS-kontrakten. Et salg vil også utløse ordinær gevinstbeskatning eller tapsfradrag etter reglene i selskapsskatteloven kapittel 5. Etter utløpet av bindingstiden står skattyter fritt til å innløse AMS-andeler i et aksjefond, og deretter eventuelt reinvestere midlene i et annet aksjefond innenfor eller utenfor AMS-ordningen.Aksjefond kan derimot på ethvert tidspunkt endre sine porteføljer ved å kjøpe eller selge aksjer.Etter min mening taler sterke hensyn for å opprettholde gjeldende rett på dette punkt. Jeg viser til at AMS-ordningen er ment å være en stimulans til langsiktige investeringer, jf bindingstiden på fire år. En adgang for skattyter til i bindingstiden å selge AMS-andeler i et aksjefond og isteden investere midlene i et annet aksjefond (reinvestering), vil etter mitt syn ikke harmonere med en slik grunnleggende forutsetning. Videre vil det innebære et brudd på hovedregelen om at salg utløser skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap.Jeg viser videre til at en reinvesteringsadgang vil komplisere bruken av AMS-ordningen både for skattyterne og ligningsmyndighetene. En adgang til reinvestering i bindingstiden, vil gjøre AMS-ordningen langt mer ressurskrevende for ligningsmyndighetene. Tallet på realisasjoner av AMS-andeler vil kunne øke vesentlig, med det merarbeid det vil føre med seg. Ligningsmyndighetene må i så fall kontrollere at reinvestert beløp ikke er mindre enn påbudt, eller større enn tillatt, og at reinvesteringen finner sted innen de frister en må sette for at vilkårene om lovlig reinvestering er oppfylt. Videre må ligningsetaten påse at bindingstiden løper fra den dagen det opprinnelige ervervet av AMS-andeler fant sted, selv om det har skjedd en reinvestering i mellomtiden. Etter mitt syn er det svært viktig at reglene er utformet slik at de er tilpasset et system med maskinell ligning. Et system som åpner for at skattyter i bindingstiden kan selge AMS-andeler i et aksjefond og isteden reinvestere midlene i et annet aksjefond gjør dette vanskelig. AMS-ordningen er i dag utformet slik at den i stor utstrekning kan håndteres maskinelt av ligningsmyndighetene, med et begrenset bruk av manuell saksbehandling. Dette er en viktig forutsetning for å kunne ha en godt fungerende AMS-ordning.