Skriftleg spørsmål fra Aud Blattmann (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:53 (1997-98)
Innlevert: 22.01.1998
Sendt: 23.01.1998
Svart på: 30.01.1998 av miljøvernminister Guro Fjellanger

Aud Blattmann (A)

Spørsmål

Aud Blattmann (A): "Ifølge miljøvernministeren vil de norske klimagassutslippene øke med om lag 18 prosent fra 1995 til år 2010 dersom ikke nye tiltak iverksettes. For å oppfylle Norges forpliktelser i Kyoto-avtalen må Norge derfor redusere utslippene med omlag 10 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Hvilke forutsetninger ligger til grunn for framskrivningen som viser 18 prosent vekst i de norske utslippene av klimagasser? I hvilken grad er det f.eks. tatt hensyn til reduksjonene i utslippene av metan fra søppeldeponier og effekten av de frivillige avtalene med industrien, og i hvilken grad er oppfølgingen av Miljøsok innarbeidet i referansebanen? Så langt det er mulig ber jeg om at betydningen av de ulike forutsetningene for referansebanen tallfestes."

Grunngiving

I henhold til Kyoto-avtalen avtalen kan Norge øke utslippene av klimagasser med en prosent i forhold til 1990-nivå innen perioden 2008-2012. Ifølge statssekretær i Miljøverndepartementet, Jesper Simonsen, vil regjeringen imidlertid gå lenger i arbeidet med å redusere norske utslipp av klimagasser enn Kyoto-avtalen krever. Regjeringen skal foreslå tiltak som vil redusere klimagassutslippene ytterligere en prosent, og reduksjonen skal gjennomføres fem år raskere enn Norge har forpliktet seg til.
Det er allerede i dag satt i gang mange tiltak for å redusere de norske utslippene av klimagasser. Ett eksempel er den frivillige avtalen som ble inngått mellom aluminiumsindustrien og Miljøverndepartementet 9.6.97 om reduksjoner av klimagassutslipp. Bransjens utslipp skal reduseres med 55 prosent per tonn aluminium innen utløpet av år 2005 sammenliknet med 1990-nivå. Dette tilsvarer 2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Ifølge Cicero er det imidlertid uklart hvor mye av denne reduksjonen som er blitt forskuttert i framskrivningene av de norske klimagassutslippene.
Det er derfor grunn til å tro at en slik usikkerhet er knyttet til igangsatte tiltak også på andre områder, som for eksempel når det gjelder avfallshåndtering og tiltak på sokkelen.
Usikkerheten rundt hvilke planlagte og igangsatte tiltak som er forskuttert i framskrivningene gjør det vanskelig å vurdere hvilke og hvor mange nye tiltak som må iverksettes for å oppfylle de norske forpliktelsene i Kyoto-avtalen og for eventuelt å gå lenger enn avtalen krever, slik regjeringen har signalisert at den ønsker å gjøre.

Guro Fjellanger (V)

Svar

Guro Fjellanger: Den referansebanen det refereres til er gitt i Norges rapportering i henhold til Klimakonvensjonen fra april 1997, med utgangspunkt i de fremskrivningene som ble presentert i den forrige regjeringens langtidsprogram for 1998-2001. Referansebanen beskriver forventet utslippsutvikling ved en videreføring av dagens virkemiddelbruk. For perioden fra 1990 til 2010 forventes de norske klimagassutslippene å stige med 18 prosent i denne referansebanen. For energirelaterte utslipp utenom petroleumsvirksomheten og gasskraft er denne framskrivningen i hovedsak basert på makroøkonomiske modellberegninger. Forutsetningene om vekst i BNP, realrentenivå, oljepris m.m. er basert på Referansealternativet i Langtidsprogrammet 1998-2001. Mht. gasskraftverk ble utslippene fra de to planlagte kraftverkene lagt inn i framskrivningen. Framskrivningene for de øvrige utslippene er i stor grad basert på bransjespesifikk informasjon.
For aluminiumsindustrien inkluderer referansebanen de reduksjonstiltakene som er gjennomført eller vedtatt før april 1997. Etter dette inngikk aluminiumsindustrien og Miljøverndepartementet en avtale om utslippsreduksjoner som tar utgangspunkt i utslippet fra 1990. Oppfyllelse av avtalen vil således omfatte både tiltak som var gjennomført før april 1997 og senere tiltak som gjennomføres i tiden frem til 2005. Over halvparten av den reduksjonen som ligger inne i avtalen antas allerede å være inkludert i referansebanen. Når det gjelder metan-utslippene fra avfallsdeponier, er det også lagt inn en betydelig reduksjon i disse i referansebanen, tilsvarende omlag 2 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne reduksjonen fordi den forutsetter at det gjennomføres tiltak på et betydelig antall fyllplasser. For petroleumsvirksomheten er det lagt inn det som var den mest sannsynlige utviklingen i disse utslippene, der det tas hensyn til den teknologiforbedring som antas å følge av vedtatte planer for nye og eksisterende utbygginger. Ytterligere, ikke vedtatte, teknologiforbedringer som følge av oppfølgingen av MILJØSOK eller liknende er ikke inkludert i referansebanen.
I Stortingsmeldingen om Norges oppfølging av Kyotoprotokollen vil det bli foretatt en ny gjennomgang av referansebanen, samt effekten av de virkemidler og tiltak Regjeringen mener det er nødvendig å gjennomføre for å oppfylle forpliktelsene i protokollen.