Grunngiving

Våpenhvileavtalen, som nylig ble inngått i Angola, satte stopper for nesten 30 år med borgerkrig i Angola. Forhåpentligvis er dette første skritt på veien mot demokrati, utvikling og rettferdighet. Det er mange store oppgaver som nå skal fylles i Angola:

- Arbeidet med å demobilisere over 50 000 av UNITAs medlemmer har begynt.
- Partene skal videreføre forhandlingene som startet i 1994, men som brøt sammen for fire år siden.
- Innsats for forsoning, minerydding, styrking av menneskerettighetene og rehabilitering må til.

Som om ikke dette er nok er Angola nå i ferd med å bukke under for en av de verste sultkatastrofer i landet på lenge. Flere hundre tusen mennesker står i fare for å bukke under i Huila-provinsen hvis det ikke kommer umiddelbar hjelp utenfra.
Etter så mange år med borgerkrig er det viktig at FN er sterkt inne i arbeidet med å få freden til å bli holdbar. FN har allerede et kontor i Angola (United Nations Office in Angola - UNOA), men FNs generalsekretær har nå varslet at han snarlig vil komme med en rapport til Sikkerhetsrådet som gir anbefalinger om FNs fremtidige rolle i Angola. Hvilke ressurser og strukturer som er mest hensiktsmessig fremover vil her bli vurdert.
En FNs spesialutsending (UN Special Envoy) ville kunne tenkes å kunne bidra med å overvåke og lede gjennomføringen av våpenhvileavtalen, samt styrke koordineringen av bistandsinnsatsen i Angola fremover. I denne sammenheng ønsker jeg å spørre utenriksministeren om han mener en spesialutsending fra FN til Angola ville være et nyttig bidrag til fredsprosessen og arbeidet for utvikling.