Skriftleg spørsmål fra Knut Storberget (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:518 (2001-2002)
Innlevert: 26.06.2002
Sendt: 26.06.2002
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Svart på: 03.07.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Hva skal til for at kommunene Grue, Våler og Åsnes i Hedmark skal få like lav arbeidsgiveravgift som enkelte andre kommuner i Hedmark (Østerdalen), og hvordan vurderer statsråden dette for å sikre etablert og fremtidig industri i kommunene?

Grunngiving

Solørkommunenes industri utgjør hjørnesteiner i forhold til arbeidsplasser og kompetanseutvikling. Flere virksomheter sliter nå. De eksportrettede arbeidsplasser merker effekten av kronekursen og utgiftsnivå. De nevnte kommunene har dessuten fått merke Forsvarets omstrukturering, bl.a. på Haslemoen og Kongsvinger. Området er således blitt hardt rammet og trenger ekstra stimulans. For enkelte kommuner i Østerdalen er arbeidsgiveravgiften lavere. Dette bør også vurderes for flere kommuner som nå sliter.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er et distriktspolitisk virkemiddel, og skal kompensere for langsiktige næringsmessige ulemper som særlig er knyttet til geografisk betingede forhold. Ut fra vurderinger av slike ulemper, foretatt med visse mellomrom (som regel fire år), blir landet delt inn i fire soner for nedsatt arbeidsgiveravgift, samt en sone for ordinær avgift, som omfatter landets sentrale områder, med hovedtyngden av befolkning og virksomhet. Etter tidligere vurderinger har bl.a. den nordlige delen av Østerdalen i Hedmark (åtte kommuner) blitt plassert i ordningens sone 3 som omfatter til sammen 32 næringsmessig vanskeligstilte fjell- og kystkommuner i Sør-Norge.
De aller høyest prioriterte sonene for nedsatt arbeidsgiveravgift er sone 5 som dekker Finnmark og Nord-Troms, og sone 4 som omfatter resten av Nord-Norge, Namdalen samt seks særlig vanskeligstilte kyst- og øykommuner i det tilgrensende området i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Deretter følger den nevnte sone 3 som dermed også omfatter områder som er høyt prioritert, ut fra slike langsiktige distriktsmessige ulemper som skissert foran.
Kommunene i Solør, nemlig Grue, Åsnes og Våler, som det er reist spørsmål om, hører til sone 2 og har således nedsatt avgift pr. i dag. Til sammenlikning kan nevnes at også kommunene Åmot og Trysil lengre nord i Hedmark hører til sone 2, mens nabokommuner til Solør som Elverum og Kongsvinger ikke har nedsatt arbeidsgiveravgift.
Nedsatt arbeidsgiveravgift skal være et bidrag til bl.a. å bedre betingelsene for etablert og fremtidig industri i de områdene som blir utpekt som virkeområder for denne ordningen. Det går forhåpentlig frem av eksemplene og redegjørelsen foran at de næringsmessige forholdene i Solør et godt stykke på vei allerede er tatt hensyn til i denne sammenheng. Dersom områder skal flyttes over til en høyere prioritert sone, må de i det minste bli vurdert som like vanskeligstilt, næringsmessig og på lang sikt, som hovedtyngden av de områdene som allerede er i denne sonen. Det understrekes at differensiert arbeidsgiveravgift ikke skal nyttes som virkemiddel for å møte nærings- og sysselsettingsmessige vansker av mer forbigående karakter.
Neste hovedrevisjon av virkeområdene for differensiert arbeidsgiveravgift vil finne sted 1. januar 2004, altså om halvannet år. Som nevnt legges det vekt på langsiktige forhold i forbindelse med soneavgrensningen, og det er ikke aktuelt å foreta endringer i avgrensningen mellom hovedrevisjonene. I henhold til forpliktelsene etter EØS-avtalen kan Norge ikke foreta endringer som medfører økt statsstøtte uten at disse er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan, ESA. ESA har i praksis satt et tak for den andelen av landets befolkning som kan komme inn under virkeområdet for regionalpolitisk begrunnet bedriftsstøtte. Den samlede befolkningsandelen i det gjeldende virkeområdet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er ca. 24 pst. av Norges befolkning. Dersom Norge ønsker å ta inn nye kommuner i ordningen, vil ESA etter all sannsynlighet kreve at andre kommuner tas ut fra ordningen. Norske forslag om å øke virkeområdet og/eller å flytte kommuner inn i lavere soner, kan videre bli møtt med krav fra andre EØS-land om økt støtte. Det er en uttrykt målsetting i EØS-området at statsstøtte bør begrenses, både i geografi og intensitet. Det medfører at en kan redusere støtteområdets befolkningsandel, men neppe få tillatelse til å øke denne uten å argumentere med særlige nye forhold som tilsier økt behov for støtte sammenliknet med tidligere.
Situasjonen til de tre kommunene i Solør vil imidlertid bli vurdert på ny i forbindelse med den kommende hovedrevisjonen. Til orientering kan jeg opplyse at Kommunal- og regionaldepartementet er i ferd med å sluttføre en evaluering av de geografiske inndelingene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, som en del av arbeidet med kommende revisjon. Resultatene av evalueringen vil bli oversendt alle fylkeskommuner til uttalelse når de foreligger, ventelig i oktober d.å.