Skriftleg spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:577 (2001-2002)
Innlevert: 20.09.2002
Sendt: 23.09.2002
Svart på: 30.09.2002 av miljøvernminister Børge Brende

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Hvilke tiltak/sanksjonsmuligheter har kommunene for å hindre at sjøboder blir benyttet til leiligheter, og hva vil miljøvernministeren foreta seg for å hindre en gedigen utbygging langs kysten?

Grunngiving

Jeg viser til sjøbodproblematikken på Flekkerøy i Kristiansand. Kommunen har gjort vedtak om at sjøbodene ikke skal benyttes til leiligheter, men bodene blir likevel benyttet til dette. Langs kysten er det et problem for forvaltningen at folk tar seg til rette utover det loven gir anledning til i 100-metersbelte.
Det er mange sjøboder som har vært benyttet til næringsvirksomhet i strandsonen i Norge. Miljøvernministeren har i brev til stortingsrepresentant Sylvia Brustad svart at han vil åpne for at nedlagt næringsvirksomhet nå kan benyttes til leiligheter, service- og reiselivsanlegg eller andre formål.
Dersom eksempelet fra Kristiansand blir fulgt opp av andre kommuner, vil dette innebære en gedigen utbygging av kystsonen vår. Sjøboder vil bli innredet til hus/hytter uten at reguleringsmyndighetene har gitt tillatelse for dette og uten kontroll.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: I mitt brev av 8. mars i år om skjerping av plan- og dispensasjonspraksis i strandområdene har jeg også tatt opp problemet med ulovlige tiltak. Det er vist til reglene om sanksjoner i plan- og bygningsloven kap. XIX og til Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-3/01 om reaksjoner mot ulovligheter etter plan- og bygningsloven. Samtidig har jeg i brevet pekt på at kommunen som ansvarlig plan- og bygningsmyndighet har plikt til å følge nøye med på hva som skjer i strandsonen og sørge for at plan- og bygningsloven håndheves. Dessuten har jeg uttalt at fylkesmannen fortsatt må holde kontroll med hva som skjer av tiltak i strandsonen for å sikre at nasjonale målsettinger blir ivaretatt.
De nevnte regler i plan- og bygningsloven gir plan- og bygningsmyndighetene gode muligheter for å håndheve loven også i forhold til ulovlig bruk av sjøboder. Det er hjemmel for å utferdige pålegg om opphør av ulovlig bruk. Deretter kan det utferdiges forelegg mot den som ikke innen fastsatt frist etterkommer pålegget. Plan- og bygningsmyndighetene kan dessuten fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført pålegg etter loven.
Jeg har også uttalt at det kan være aktuelt å omforme arealer med nedlagt næringsvirksomhet til leiligheter, service- og reiselivsanlegg eller andre formål, men jeg har samtidig presisert at slik bygging i tilfelle må skje etter en grundig vurdering, og slik at byggingen ikke kommer i konflikt med nasjonale interesser. For slike "grå arealer" kan ny virksomhet være positivt, og vil kunne gjøre områdene lettere tilgjengelig for allmennheten. Dette innebærer selvsagt ikke at jeg mener at eksisterende sjøboder kan innredes til hus/hytter uten at reguleringsmyndighetene har gitt tillatelse og uten kontroll. Endring av sjøbod til fritidshus innebærer en bruksendring etter plan- og bygningsloven. Slik bruksendring i strid med en reguleringsplan vil kreve dispensasjon eller omregulering. Det innebærer at det må foretas en nærmere vurdering av slike saker blant annet i forhold til målet om å sikre allmenn ferdsel og naturkvaliteter i strandsonen.