Dokument nr. 15:110 (2002-2003) Innlevert: 20.11.2002 Sendt: 20.11.2002 Svart på: 26.11.2002 av barne- og familieminister Laila Dåvøy
Torbjørn Andersen (FrP): I rundskriv Q-16/2002 framgår det at tilskuddssatsene for driftstilskudd til ordinære barnehager og familiebarnehager økes med 10,5 pst. fra 1. august 2002. Flere har forstått det slik at formålet med satsøkningen var at den skal bidra til redusert foreldrebetaling, og dermed komme brukerne til gode. Fra enkelte kommuner blir det rapportert at kommunen selv beholder pengene uten å redusere foreldrebetaling. Er dette i så fall i tråd med intensjonen i nevnte rundskriv?
Laila Dåvøy: Barnehagesektoren er i dag i hovedsak finansiert gjennom tre kilder. Staten gir et øremerket driftstilskudd på like vilkår til alle godkjente barnehager. Tilskuddet utbetales via kommunene, også til de private. I tillegg til statstilskuddet bruker kommunene av sine frie midler til finansiering av egne barnehager, og som tilskudd til private barnehager. Det er opp til kommunene selv å bestemme om og hvor mye frie midler de ønsker å bruke i sektoren. Derfor ser vi også at den kommunale ressursbruken varierer mye, særlig overfor de private barnehagene. Den tredje finansieringskilden er foreldrene. Barnehageeier står i dag fritt til å fastsette nivå og innretning på foreldrebetalingen.Det statlige driftstilskuddet økte med 10,5 pst. fra 1. august 2002. Regjeringens intensjon var at økningen skulle bidra til redusert foreldrebetaling, og dermed komme brukerne til gode. Statistisk sentralbyrås halvårlige undersøkelse om foreldrebetaling i barnehagene viser også at trenden de seneste årene med stadig økning i foreldrebetalingen nå har snudd. Fra januar til august 2002 har prisene i de kommunale barnehagene på landsbasis gått ned med 2,4 pst. I de private barnehagene er det i samme periode registrert en svak oppgang på 0,4 pst. Selv om variasjonene er store mellom kommunene, kan man slå fast at Regjeringens intensjon i en viss grad er oppfylt. Det kan være ulike årsaker til at man ikke har fått full effekt av tiltaket. Noen barnehager sliter økonomisk og har kanskje brukt det økte tilskuddet til å bedre sin generelle økonomi. Det har også vært et lønnsoppgjør i år som kan ha påført barnehagene høyere kostnadsvekst enn budsjettert. Vi ser også at noen kommuner har prioritert å bruke det økte statstilskuddet til egne barnehager til nye plasser heller enn til redusert foreldrebetaling i eksisterende barnehager. Ikke nødvendigvis i tråd med vår intensjon, men fullt mulig med dagens regelverk.Hensikten med å øke statstilskuddet er selvfølgelig at den samlede offentlige finansieringen av barnehagene skal øke. Det jeg ikke aksepterer er de tilfeller der kommunene bruker det økte statstilskuddet til å redusere bruken av egne frie midler i sektoren. Dette står kommunene for så vidt fritt til å gjøre, men dette er sterkt i strid med vår intensjon, og de klare signaler vi har gitt til kommunene. Manglende oppfølging fra kommunene er også en av hovedårsakene til at vi nå varsler sterkere virkemidler, endringer som det er flertall for på Stortinget.