Skriftleg spørsmål fra Ola T. Heggem (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:269 (2002-2003)
Innlevert: 29.01.2003
Sendt: 30.01.2003
Svart på: 06.02.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Ola T. Heggem (Sp)

Spørsmål

Ola T. Heggem (Sp): Styret i Forbrukerrådet vedtok i møte 20. januar i år å omorganisere organisasjonen ved å legge ned 8 av i dag 18 fylkeskontor.
Hvordan mener statsråden at forbrukernes interesser skal kunne ivaretas på en like god måte ved en slik omorganisering når det gjelder tilgjengelighet og bistand, og vil statsråden sikre at etableringen av en styrket fag- og ledelsesenhet i Oslo ikke skjer på bekostning av bemanningen ved de regionale enhetene som yter service overfor publikum?

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Forbrukerrådet er et faglig frittstående organ, som skal arbeide for økt forbrukerinnflytelse og for å bedre forbrukernes stilling i samfunnet. Forbrukerrådet har sekretariat i Oslo samt et lite kontor i hvert fylke. Fylkeskontorene står for den direkte kontakten med forbrukerne (veiledning, klagesaksbehandling). Kontorene mottar årlig 140 000 henvendelser fra publikum. Den alt overveiende delen av henvendelsene skjer via telefon, e-post og lignende. Den daglige kontakten med publikum gir førstehåndskunnskap om forbrukernes situasjon og problemer, noe som danner basis for Forbrukerrådets virksomhet og legitimitet. Forbrukerrådet har en tredelt strategi, som innebærer: 1) Påvirke myndigheter og næringsliv. 2) Informere forbrukerne. 3) Gi bistand/rettshjelp til forbrukere i forbindelse med klage på kjøp av en vare eller tjeneste.
Forbrukerrådet ble fra 1. juli 2002 omgjort til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og det ble opprettet et styre for organisasjonen. Styrets beslutning om å redusere antallet forbrukerkontorer, som representanten Heggem viser til i sitt spørsmål, er oversendt Barne- og familiedepartementet til godkjenning.
Til grunn for styrets beslutning ligger en vurdering av hva som er de sentrale utfordringene på forbrukerområdet i årene fremover og en analyse av hvilke konsekvenser dette vil få for Forbrukerrådet som organisasjon. Styret har konkludert med at en sentral utfordring vil være å styrke organisasjonens "påvirkningsrolle" i forhold til internasjonale beslutningsorganer, nasjonale myndigheter og store næringslivsenheter. Styret mener at dette krever et sterkt fagmiljø, fortrinnsvis med noe større organisasjonsenheter enn dagens forbrukerkontorer.
Det er en viktig utfordring å sørge for god og tilgjengelig veiledning og informasjon til den enkelte forbruker. Styret i Forbrukerrådet vil prioritere at informasjon er tilgjengelig for forbrukerne, og ønsker å bygge ut og oppgradere forbrukerportalen på Internett med betydelige interaktive tjenester og verktøy til selvhjelp. I tillegg ønskes et samarbeid med offentlige servicekontorer (OSK) og andre førstelinjetilbud om individuell veiledning. Forbrukerportalen vil kunne tilpasses for å inngå som en del av tilbudet ved OSK-ene, forutsatt at ansatte ved servicekontorene gis opplæring i bruk av dette verktøyet. En slik informasjonsstrategi kan tilsi noe mindre behov for fysisk tilstedeværelse i form av forbrukerkontor i alle fylker, samtidig som hjelpen til den enkelte forbruker skal søkes opprettholdt.
For øvrig er jeg kjent med at det arbeides for å effektivisere behandlingen av telefonhenvendelser i Forbrukerrådet ved at det innføres ett felles telefonnummer for hele landet, og automatisk omkobling til det kontor hvor det er ledig kapasitet. På den måten bedres tilbudet til publikum, og behandlingen vil i større grad skje uavhengig av hvilket sted den enkelte ringer fra.
Jeg vil understreke at jeg foreløpig ikke har tatt stilling til styrets forslag om færre forbrukerkontorer. I min vurdering vil jeg legge vekt på at Forbrukerrådet skal være et slagkraftig instrument for forbrukerne med høyt kompetente medarbeidere. Samtidig vil det være helt avgjørende at et fremtidig forbrukerråd skal kunne ivareta forbrukernes interesser på en god måte både mht. tilgjengelighet og bistand.