Svar
Dagfinn Høybråten: En gjennomgang av denne saken, der jeg bl.a. har innhentet informasjon fra Helse Midt-Norge RHF, viser at de beskrevne kapasitetsproblemene ved akuttavdelingen i Molde har bakgrunn i flere forhold. I kontrollkommisjonens rapport er det bl.a. framholdt at manglende tilbud i primærhelsetjenesten og ved andre avdelinger i sykehuset legger et press på akuttavdelingen. Akuttavdelingen må i stadig økende grad motta pasienter med sammensatte problemer som krever fagmessig rehabiliterende oppfølging. I tillegg beskrives det i kontrollkommisjonens rapport at det i det "siste året har vært en fortsatt nærmest eksplosiv økning av pasienter med rusrelaterte psykiske problemer".
Forholdene som beskrives er sammensatte og omfatter behandlingskjeden fra primærhelsetjenesten, gjennom ulike enheter i spesialisthelsetjenesten, og tilbake til primærhelsetjenesten. Normalt er pasientene tjent med at tilbudet gis i kommunene så langt kompetansen strekker til, og at spesialisthelsetjenesten gir tilbud når det kreves spesiell kompetanse og særlige bygningsmessige forhold. Ved lav kapasitet eller svikt i ett av leddene, vil hele kjeden enten blokkeres, eller pasienter vil raskere bli sendt over til neste ledd for å unngå at systemet stopper opp. Dette rammer pasienter og personale slik kontrollkommisjonens rapport beskriver.
Akuttavdelingen blir særlig sårbar ved svikt i tiltakskjeden. Behovet for innleggelse av pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, vil alltid måtte imøtekommes av sykehuset. Det skapes uheldige sirkler ved for tidlig utskrivning av dårlige pasienter, noe som igjen fører til reinnleggelser.
Situasjonen ved akuttavdelingen i Molde samsvarer med funnene i en studie SINTEF Unimed gjorde i 2001, i en pasienttelling som bekreftet inntrykket av høyt belegg i akuttpsykiatrien. Den samme tellingen viste også at om lag 50 pst. av pasientene etter behandlernes mening kunne behandles i et mindre ressurskrevende behandlingsopplegg. Dette peker i retning av at hovedproblemet ikke er mangel på senger i akuttpsykiatrien, men mangel på samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, kapasitetsproblemer i andre deler av behandlingskjeden, og mangler i organiseringen.
Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer derfor mer enn en omfattende utbygging av de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten. Vel så viktige elementer i satsingen er en utbygging av boliger tilrettelagt psykisk syke, satsing på arbeidsrettede tiltak, informasjon, rekruttering, forskning, utdanning og kompetansehevende tiltak. Ikke minst omfatter psykiatriplanen også at arbeide for en omfattende holdningsmessig endring med vekt på brukermedvirkning og mestringsperspektiv i en desentralisert tjeneste. Sentralt i opptrappingsplanen er videre å øke tilgjengeligheten til behandlingstilbudet. Det satses på økt tilgjengelighet gjennom nærhet til tilbudet og gjennom økt kapasitet, og bedre og smidigere samarbeid mellom tjenestenivåene.
I tråd med Helse Midt-Norge RHF sin vurdering av situasjonen ved akuttavdelingen i Molde, ligger løsningen på kort og lang sikt i endringer i flere ledd i tiltakskjeden. En økning av ressursene i ett av leddene vil ikke alene løse problemene. Som kontrollkommisjonen også har påpekt for avdelingen i Molde, har enkelttiltak så langt ikke gitt effekt.
Helse Midt-Norge melder at Helse Nordmøre og Romsdal er i gang med forbedringsarbeidet. Kommunene skal bygge opp sin kompetanse, og det skal utvikles gode individuelle planer til bruk i samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. De distriktspsykiatriske sentrene i foretakets område skal endre innhold i tjenesten slik at pasienter, særlig de med langvarig behov, skal kunne tilbys akutt hjelp som ikke krever akuttavdelingens spesialiserte kompetanse. Andre sykehusavdelinger skal omstille drift som følge av dette. Flere tidligere fylkesdekkende enheter i Helse Nordmøre og Romsdal skal deles, slik at Helse Sunnmøre lettere kan ivareta en god organisering innenfor sitt ansvarsområde.
I tillegg kommer den planlagte opptrappingen av flere ledd i det psykiatriske tilbudet i regionen. I forslaget til regional psykiatriplan er det planlagt 6 nye døgnplasser i Helse Nordmøre og Romsdal i et spesialisert tilbud til pasienter med et samtidig rus- og psykiatriproblem. Bruk av Brøset i Trondheim for de farligste pasientene, som det i 2001 var lagt begrensninger på, er igjen en aktiv del av tiltakskjeden. Helse Midt-Norge RHF følger utviklingen i Helse Nordmøre og Romsdal gjennom regelmessige rapporteringer, og i styringsdialogen med foretaksledelsen.
Som helseminister har jeg stor tillit til at denne saken vil bli fulgt opp på en god måte i Helse Midt-Norge RHF, og at en systematisk innsats innenfor psykiatriplanen også vil gi uttelling i form av en redusert belastning på akuttilbudet.