Skriftleg spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:517 (2002-2003)
Innlevert: 05.05.2003
Sendt: 06.05.2003
Svart på: 13.05.2003 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): Fugløykalven fyr i Nord-Troms har siden 1921 vært i drift og bemannet for å gi skipstrafikken i dette værharde og urene farvannet bedre seilingsforhold. Etter at Stortinget vedtok å automatisere fyret, har det blitt klart at skipstrafikken med farlig last vil komme til å øke betydelig i dette området i årene som kommer.
Vil statsråden gå inn for at vedtaket om avfolking av Fugløykalven fyr omgjøres med bakgrunn i den økende skipstrafikken i området?

Grunngiving

Fugløykalven fyr ligger nord for Fugløya i Karlsøy kommune og er Troms fylkes nordligste punkt. Fyret er det mest strategisk plasserte fyret i hele regionen, med 19 sektorer i sitt lysmønster. Fyret har gjennom årene utført mange andre viktige oppgaver enn bare det rent fyrtekniske. Her drives det også meteorologiske observasjoner og tilsynsoppgaver for fylkesmannens miljøvernavdeling. Fra fyret drives det også en kontinuerlig opplysningsvirksomhet for fiskere som ringer for å få værrapporter fra området.
Fra lokalt hold blir det hevdet at en avfolking av Fugløykalven fyr vil svekke sikkerheten langs kysten, og det blir bemerket at de store investeringene som en automatisering vil innebære langt fra vil kunne oppveie for den sikkerheten som et betjent fyr gir.
Det blir påpekt at skipstrafikken i området er sterkt økende, og det blir spesielt vist til at trafikken av russiske fartøyer med forurensende last er økende i dette området.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Arbeidet for sikkerhet og beredskap langs norskekysten har høy prioritet i Regjeringen.
I St.meld. nr. 28 (2000-2001) Fyrstasjonene - posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur, som ble fremmet av regjeringen Stoltenberg, ble fyrstasjonenes betydning for sjøsikkerheten vurdert.
I meldingen ble det vist til at den teknologiske utviklingen på sjøsikkerhetsområdet har vært omfattende. Elektroniske navigasjonshjelpemidler får stadig større betydning for sikkerhet og kommunikasjon innen sjøfarten. Det gjelder systemer for satellittnavigasjon, elektroniske kart og maritim IKT. I meldingen vises det også til at alle installasjoner som gir lys eller elektroniske signaler er automatiserte, og at fyrtjenesten derfor kan drives forsvarlig uten bemanning. På denne bakgrunn ble det foreslått gradvis nedbemanning av samtlige fyrstasjoner.
Samferdselskomiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti pekte på i Innst. S. nr. 288 (2000-2001) "at av i alt 107 fyrstasjoner er i dag kun 31 bemannede, og har merket seg at departementet mener at det gjennom rutiner og tekniske virkemidler er etablert et system som legger grunnlaget for sikker drift av fyrstasjoner uten at disse er bemannet 24 timer i døgnet.
Flertallet støtter på denne bakgrunn forslaget om gradvis å nedbemanne de resterende fyrstasjonene, og legger til grunn at dette ikke vil føre til en svekkelse av sikkerheten til sjøs".
Stortingets flertall sluttet seg til dette.
Jeg er klar over at utbyggingen av oljevirksomheten i Russland medfører en betydelig økning i trafikken av oljetankere utenfor Nord-Norge, og at dette fører til økte krav til overvåking av dette området. For å ivareta sikkerheten og beredskapen i Nord-Norge vil Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslå at det bygges en trafikksentral i Vardø. Dette forslaget kommer i tillegg til andre tiltak som Regjeringen har fremmet, slik som etableringen av AIS, utvidelse av territorialgrensen og arbeidet med å få etablert tvungne seilingsleder.
Det fremholdes at Fugløykalven fyr gjennom årene har utført mange andre viktige oppgaver enn rent fyrtekniske, herunder meteorologiske observasjoner, tilsynsoppgaver for Fylkesmannens miljøvernavdeling og opplysningsvirksomhet for fiskere som ringer for å få værrapporter fra fyret.
Ved avbemanningen av fyrstasjonene vurderes andre løsninger. I forhold til meteorologiske observasjoner er det en dialog mellom Kystdirektoratet og Meteorologisk institutt om dette. Som alternativ løsning kan disse oppgavene ivaretas av andre observatører der det er bosetning i nærheten av fyrstasjonene. Det er også mulig å automatisere slike observasjoner. I møter med Meteorologisk institutt har Kystdirektoratet forstått det slik at Fugløykalven fyr er såpass lavt prioritert som værobservasjonsstasjon at den vil bli nedlagt.
Når det gjelder andre oppgaver, som f.eks. tilsynsoppgaver og opplysningsvirksomhet overfor fiskerne, er disse isolert sett en begrenset del av arbeidsoppgavene på en fyrstasjon. De har derfor ikke et innhold som tilsier at man skal ha en bemanning på fyret 24 timer i døgnet året rundt. Dette understrekes ytterligere av at oppgavene kan ivaretas gjennom det offentlige apparat, både ved værvarsling og miljøoppsyn.
Ut fra de argumenter Stortinget fikk seg forelagt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 28 (2000-2001) ser jeg ikke grunnlag for å omgjøre beslutningen om å avbemanne Fugløykalven fyr.