Skriftleg spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:527 (2002-2003)
Innlevert: 07.05.2003
Sendt: 07.05.2003
Svart på: 13.05.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Ved alternativ fordelingsmodell for beregning av skatt på pensjonsinntekter opptjent i Sverige, medtas svensk pensjon i beregningsgrunnlaget for skatt i Norge. Skatten settes så ned med den del av total skatt som faller på inntekt fra utlandet. Ligningskontoret har ikke oversikt over skatt betalt i utlandet, men hevder at pensjonister med pensjon i begge land vil bli mildere beskattet enn om pensjonen i sin helhet var fra Norge.
Hva slags dokumentasjon bygger en slik påstand på når tallgrunnlaget ikke er kjent?

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Pensjon som en person bosatt i Norge mottar fra Sverige, skal bare kunne skattlegges i Sverige, jf. artikkel 18 i den nordiske skatteavtalen. Artikkel 25 nr. 5 punkt b bestemmer at dobbeltbeskatning skal unngås ved å bruke den alternative fordelingsmetoden, når en person bosatt i Norge mottar pensjon fra en annen nordisk stat.
Hensynet bak denne fordelingsmetoden er å sikre at den øvrige inntekt som skattyteren har (utenom den svenske pensjonen), blir skattlagt i Norge med riktig skattenivå. I et progressivt skattesystem som det norske vil dette skattenivået bli for lavt dersom en ikke tar hensyn til at skattyterens totalinntekt inkluderer også den svenske pensjonen som ikke skattlegges i Norge. Eksempelvis kunne en isolert, norsk skatteberegning av den øvrige inntekten gi en skatteprosent på 25. Ved å plusse på med en inntekt lik den svenske pensjonen ville en norsk skatteberegning øke skatteprosenten til f.eks. 35. Den alternative fordelingsmetode innebærer da at den norske (øvrige) inntekten får en skatteprosent på 35 istedenfor 25 pst.
Derfor innebærer den alternative fordelingsmetode rent teknisk at en først beregner norsk skatt som om all inntekt var skattepliktig her. Deretter nedsettes samlet norsk skatt med et beløp som svarer til den delen av denne skatten som faller på den svenske pensjonen. Utgjør den øvrige inntekten f.eks. to tredjedeler av totalinntekten, blir den norske skatten lik to tredjedeler av ordinær norsk skatt på en inntekt lik totalinntekten.
Selv om den svenske pensjonen tas med i beskatningsgrunnlaget i Norge ved den nevnte skatteberegning, innebærer den alternative fordelingsmetoden at det ikke ilegges noen norsk skatt på den svenske inntekten. Det oppstår dermed ingen dobbeltbeskatning av den pensjonen som mottas fra Sverige.
Ved den alternative fordelingsmetoden nedsettes skatten i Norge med den norske skatten som forholdsmessig faller på utenlandsinntekten, uavhengig av hva som er betalt i utenlandsk skatt. Det innebærer at hvis det er betalt mindre i utenlandsk skatt enn den norske skatten som faller på utenlandsinntekten, gis det likevel nedsettelse i skatten tilsvarende den beregnede norske skatten på utenlandsinntekten. Det kan dermed gis en høyere skattenedsettelse i Norge enn det som faktisk er betalt i utenlandsk skatt. Fordi den norske skatten skal nedsettes med en forholdsmessig andel av norsk skatt, kan den alternative fordelingsmetoden anvendes uten at norske ligningsmyndigheter vet hvilken skatt som er betalt i utlandet.
Hvis man ser på den samlede skattebelastningen på pensjon fra Sverige og Norge, dvs. summen av norsk og svensk skatt, vil en pensjonist ved anvendelsen av den alternative fordelingsmetoden i noen tilfeller totalt sett kunne bli mildere beskattet enn om hele pensjonen ble skattlagt i Norge. Det kan være tilfelle hvis det gis en større skattenedsettelse i Norge enn det som faktisk er betalt i svensk skatt. Hvis den faktiske beskatningen i Sverige er høyere enn den tilsvarende norske beskatningen, vil imidlertid den totale skattebelastningen bli høyere for en person som har pensjon fra to land enn om vedkommende bare hadde hatt pensjon fra Norge. Ved ligningen i Norge tas det ikke hensyn til den delen av den utenlandske skatten som eventuelt overstiger den norske skatten på utenlandsinntekten, og samlet skatt på pensjonene vil derfor svare til det høyere utenlandske nivået. Det innebærer ingen dobbeltbeskatning at en person ikke får kompensasjon i Norge for utenlandsk skatt som er høyere enn den norske.
Når det mottas pensjon fra både Norge og Sverige, blir den norske delen av inntekten skattlagt med den skattesats som ville blitt anvendt dersom hele inntekten var opptjent i Norge. Hvis man utelukkende ser på hva som betales i norsk skatt, medfører den alternative fordelingsmetoden at det betales en noe høyere norsk skatt på den norske delen av inntekten enn det skattyter ville ha betalt hvis vedkommende bare hadde hatt denne inntekten fra Norge. Når man imidlertid tar hensyn til at skattyteren også har pensjon fra Sverige, betaler vedkommende forholdsmessig akkurat like mye i norsk skatt på den norske delen av inntekten som enhver norsk pensjonist med tilsvarende samlet inntekt som skriver seg bare fra Norge.