Dokument nr. 15:51 (2003-2004) Innlevert: 15.10.2003 Sendt: 16.10.2003 Svart på: 22.10.2003 av utenriksminister Jan Petersen
Steinar Bastesen (Kp): Havområdene rundt Nordpolen er ikke regulert i henhold til FNs havrettskonvensjon. Hvilke prinsipper mener utenriksministeren bør gjelde for en eventuell deling av disse havområdene mellom USA, Canada, Russland, Norge og Grønland?
Jan Petersen: FNs havrettskonvensjon av 1982 inneholder bestemmelser for alle havområder, også for havområdene helt i nord rundt Nordpolen. Norge og Russland er bundet av disse bestemmelsene som parter til konvensjonen. De øvrige kyststatene rundt Polhavet, Canada, Danmark og USA er ikke parter til konvensjonen, men likevel bundet av en rekke av konvensjonens regler ettersom disse også omfattes av internasjonal sedvanerett. Kyststatenes kontinentalsokkel kan på visse vilkår strekke seg utover 200 nautiske mil på grunnlag av anbefaling fra Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser (CLCS), som er etablert under Havrettskonvensjonen. Kommisjonen skal, i det vesentlige på grunnlag av geologiske kriterier, kun ta stilling til sokkelens yttergrense og ikke til avgrensningen av sokkelen mellom stater. Avgrensningen mellom stater skal i henhold til Havrettskonvensjonen skje etter avtale mellom de berørte stater. Havbunnen utenfor nasjonal kontinentalsokkel er det internasjonale havbunnsområdet, som er menneskehetens fellesarv. Det følger for øvrig av Havrettskonvensjonen og den internasjonale sedvanerett at kyststater kan opprette økonomiske soner som strekker seg inntil 200 nautiske mil fra grunnlinjene langs kysten, der kyststatene får visse nærmere angitte særlige rettigheter og forpliktelser. Utenfor 200-milssonene er det åpent hav, med den rettsorden som gjelder for disse havområdene. De ovennevnte regler gjelder for områdene helt i nord, på samme måte som andre steder. Det er således ikke aktuelt med noen særskilt "deling" av disse havområdene.