Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:66 (2003-2004)
Innlevert: 21.10.2003
Sendt: 21.10.2003
Svart på: 28.10.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): I skattelistene for personlige skattytere som legges ut i oktober og gjengis i mange medier, er faktisk utbetalt aksjeutbytte med i begrepet inntekt, mens det i begrepet skatt er tatt med en beregnet skatt som om det betales skatt av aksjeutbytte. Skattelistene gir derfor et feil bilde av hva enkelte betaler i skatt.
Vil statsråden sørge for at informasjonen i skattelistene blir slik at det er den faktisk betalte skatt som framgår også for de som mottar aksjeutbytte som pr. i dag er skattefri inntekt?

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Når ligningen er ferdig, skal ligningskontoret legge ut en liste for hver kommune over alle som det er foretatt ligningsfastsettelser for. For personlige skattytere skal skattelisten inneholde opplysninger om navn, adresse, fødselsdata, den fastsatte nettoformue, nettoinntekt og klasse samt skatter og avgifter. Dette følger av ligningsloven § 8-8.
Skattelistene bør i størst mulig grad reflekterer de inntekts- og formuesbegreper som ligger til grunn for beskatningen.
I det gjeldende skattesystem er mottatt aksjeutbytte skattepliktig, og inkluderes i samlet nettoinntekt i aksjonærenes skatteoppgjør. Utlignet skatt i disse skatteoppgjørene inkluderer 28 pst. skatt av utbytteinntekt. Det utdelende selskap har ingen fradragsrett for utbytteutdelingen. Utbyttet er altså allerede belastet med 28 pst. selskapsskatt. For å fjerne den dobbeltbeskatning (2 x 28 pst.) som ellers ville oppstå ved dette, godskrives aksjonærene selskapsskatten gjennom et godtgjørelsesfradrag (skattefradrag) på 28 pst. av utbyttet. Også dette fradraget fremgår av aksjonærenes skatteoppgjør. Systemet innebærer at aksjonærene ikke bare tilregnes utbyttet som inntekt, men også tilregnes selskapets skattebelastning på utbyttet som sin egen. Derved unngås det en ekstra skattebelastning på grunn av selve utdelingen. Jeg minner her om at aksjonærene normalt ikke blir særlig rikere av en utbyttedeling, idet verdien av aksjene deres vanligvis går omtrent like mye ned som det de tar ut i utbytte.
Når man skal bestemme hvordan denne skatteløsningen for utbytte bør gjengis for aksjonærene i skattelistene, står man prinsipielt overfor tre alternativer.
Det ene listealternativet er å ta konsekvensen av at mottatt utbytte ikke inngår i det reelle skattegrunnlag for aksjonærene på grunn av beskyttelsen mot dobbeltbeskatning. Det ville innebære at listene gjelder inntekt eksklusive aksjeutbytte og skatt eksklusive utbytteskatt. Listene ville da for så vidt gi et riktig bilde av aksjonærenes reelt skattbare inntekt og egen skatt av denne. Men listene ville bli misvisende ved at de manglet de til dels betydelige inntekter som aksjonærene faktisk disponerer gjennom utbytteutdelingene. Det har ikke vært aktuelt å velge dette alternativet. Jeg går ut fra det ikke er dette listealternativet som representanten Morten Lund går inn for i sitt spørsmål.
Det andre listealternativet, som den gjeldende ordning bygger på, er å ta konsekvensen av det skattesystem som faktisk er valgt for aksjeutbytte, og som allerede ligger i aksjonærenes skatteoppgjør. Det vil si at inntektsbegrepet i skattelistene inkluderer mottatt utbytte, og at skattebegrepet i listene inkluderer den skatt som utlignes på disse utbyttene. Hvordan skattebetalingen så er gjort opp, nemlig ved at aksjonærene er godskrevet selskapsskatten som nevnt, ligger da utenfor skattelistene. I denne løsningen blir inntektsbegrepet mest mulig realistisk, samtidig som sammenhengen mellom selskapsbeskatningen og aksjonærbeskatningen ivaretas.
Om stortingsbehandlingen som førte frem til denne løsningen, viser jeg til Ot.prp. nr. 22 (1993-94) og Innst. O. nr. 16 (1993-94), begges kapitel 7. Fra innstillingen, side 42, refererer jeg:

"Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, er samde med Regjeringa i at mykje taler for at skattebelastninga på utbytte bør komme fram hos aksjonæren, sidan det er han som endeleg oppeber og disponerer inntekta."

Det tredje listealternativet, som er det som representanten Morten Lund formodentlig går inn for, er å beholde aksjeutbytte som en del av inntektsbegrepet i skattelistene, men at skattebegrepet i listene skal være eksklusive utbytteskatt. Begrunnelsen for dette alternativet vil være at aksjonærene har utbytteinntekten, men ikke har noen egen skattebetaling på grunn av den, og da er det dette som bør fremgå av skattelistene.
Jeg har to hovedinnvendinger til dette listealternativ; en formell og en reell.
Min formelle hovedinnvending henger sammen med skattelistenes hovedformål om å vise skattepliktig inntekt og skatt av denne. Skattefrie inntekter har generelt ikke noe i skattelistene å gjøre. Jo tyngre man argumenterer med at utbyttet er skattefritt for aksjonærene, og at skattelistene for dem derfor ikke bør vise noen utbytteskatt, jo mer argumenterer man seg vekk fra at disse skattelistene likevel bør vise utbytteinntekt. Man er da egentlig fort tilbake til det førstnevnte listealternativ ovenfor, som det trolig ikke er mange som ønsker seg. I stedet bør vi fastholde at mottatt utbytte er skattepliktig inntekt også for aksjonærene, og argumentere videre derfra, under hensyntagen til at skattebetalingsordningen er spesiell.
Min reelle innvending er at det tredje listealternativet tar bort sammenhengen mellom selskapsbeskatningen og aksjonærbeskatningen, og derfor ville gi et svært misvisende bilde om at aksjeutbytte er inntekter uten skattebelastning. Selskapsbeskatningen er reelt sett en økonomisk belastning for selskapets eiere (aksjonærene). Skattelistene bør ikke gi det motsatte inntrykk (om at inntekter fra aksjeselskap går klar av enhver skatt). Folks forståelse av skattesystemet ville svekkes dersom denne sammenhengen mellom selskapet og dets eiere ble fjernet fra skattelistene.
Det eneste argument av betydning mot det valgte, annet listealternativ, og for det tredje listealternativ, er argumentet om dobbel listeangivelse. I det valgte alternativ figurerer samme skatt (selskapets og aksjonærenes) i skattelistene for begge. Denne svakheten er vurdert i Ot.prp. nr. 22 som nevnt, gjengitt slik i Innst. O. nr. 16 som nevnt på side 42:

"[...] har den svakhet at sum inntekt i skattelistene [...], blir for høy når selskap og aksjonær ses under ett. Dette er imidlertid en konsekvens av at det gjelder skatteplikt for samme inntekt på begges hånd, samtidig som dobbeltbeskatningen ved dette elimineres ved godtgjørelsesmetoden. Departementet ser derfor ikke dobbelt angivelse i skattelistene som noen avgjørende svakhet."

Etter mitt syn bør dette fortsatt legges til grunn, og det blir da ikke noe grunnlag for det tredje listealternativ.