Skriftleg spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:92 (2003-2004)
Innlevert: 31.10.2003
Sendt: 31.10.2003
Svart på: 07.11.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Forurensning fra vedfyring kan utgjøre et helse- og miljøproblem i mange norske byer om vinteren. Myndighetene har derfor fokus på å redusere denne forurensningen, blant ved strengere krav til vedovner og målsetting om utskiftning av gamle vedovner. I året som gikk ble det også gitt betydelig støtte til installasjon av pelletsovner på bekostning av vedovner.
Hvilke kost-nytte-beregninger legges til grunn når man avslår støtte til innretning nevnt nedenfor, men samtidig bidrar med millioner til f.eks. pelletsovner?

Grunngiving

Ifølge Aftenposten 8. oktober 2003 har en norsk bedrift utviklet en innretning som monteres på skorsteinen og fjerner forurensningen fra vedfyring. Bedriften har fått utviklingsmidler fra EU-kommisjonen til å utvikle den nye teknologien, mens norske miljømyndigheter har angivelig vært avvisende til å delta. Dette til tross for at Statens forurensningstilsyn anbefaler at Miljøverndepartementet støtter nevnte prosjekt.
Det gjenstår fortsatt litt forskning og testing av innretningen, men allerede nå viser flere omfattende laboratorietester at innretningen fjerner over 90 pst. av forurensningen fra vedfyringen. Man antar at innretningen vil koste ca. 3 000 kr pr. enhet, som ifølge Aftenposten er omtrent halvparten av hva miljømyndighetene har bidratt med for at folk skal bytte fra gamle vedovner til rentbrennende ovner.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Lokal luftforurensning kan i perioder gi helse- og trivselsproblemer i de større by- og tettstedsområdene i Norge, selv om utviklingen de siste ti årene viser en forbedring.
I henhold til regler fra bygningsmyndighetene som trådte i kraft 1. juli 1998, skal nye ovner som installeres tilfredsstille utslippskravene som er gitt i Norsk Standard. Det forventes at en overgang til slike rentbrennende vedovner på sikt vil gi en reduksjon i forurensning fra vedfyring.
Forskrift om lokal luftkvalitet setter grenseverdier for konsentrasjoner av en rekke forurensende stoffer, også fra vedfyring. Ansvaret for at kravene i forskriften overholdes påligger i utgangspunktet den enkelte forurenser. Kommunene har myndighet etter forskriften og kan pålegge kildene til forurensning å iverksette tiltak for å overholde grenseverdiene.
Enkelte kommuner har selv iverksatt tiltak for å redusere utslipp fra mindre fyringsanlegg. Støtteordningen for utskifting av gamle forurensende ovner til nye rentbrennende vedovner, som Oslo kommunes enøk-fond har igangsatt i Oslo, er eksempel på et slikt tiltak.
Regjeringen etablerte i vinter en ekstraordinær tilskuddsordning for elektrisitetssparing i husholdninger under Enova. Husholdninger kunne få støtte til pelletskaminer, varmepumper eller styringssystemer som bidrar til å begrense elektrisitetsbruken. Selv om ordningen også kunne ha en viss effekt på lokal luftkvalitet, var ordningens formål å avhjelpe den aktuelle energisituasjonen i vinter. Renseteknologier falt ikke under denne ordningen for elektrisitetssparing. Ordningen er ikke foreslått videreført for 2004.
Miljøvernmyndighetene er meget positive til at det utvikles teknologier som reduserer utslipp fra vedfyring, og holder seg orientert om ulike renseteknologier som er under utvikling. Miljøverndepartementet og SFT har gjennom flere år hatt kontakt med Applied Plasma Physics ASA (APP) og holdt oss orientert om piperenseteknologien. Det ble i 2001 gitt støtte til APPs laboratorieuttesting av teknologien. SFT har også nylig gitt støtte til uttesting av en annen teknologi som kan monteres i gamle vedovner for å sikre etterbrenning av gasser og derved redusere partikkelutslippene.
APP har nå uttrykt ønske om en betydelig finansiell støtte fra myndighetene, i størrelsesorden 28,8 mill. kr, til praktisk uttesting av sin teknologi. Miljømyndighetene disponerer kun begrensede midler til denne type miljøteknologitiltak. Da denne teknologien ikke er den eneste som kan være interessant for å bidra til reduksjon av utslipp fra vedfyring, har departementet videre sett behov for å foreta en bred vurdering av utslippene fra vedfyring og eventuelle behov for tiltak og virkemidler. I forbindelse med dette arbeidet vil miljøvernmyndighetene ha dialog med relevante aktører om mulige kostnadseffektive tiltak.