Skriftleg spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:106 (2003-2004)
Innlevert: 07.11.2003
Sendt: 07.11.2003
Svart på: 12.11.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Hvordan vurderer Justisdepartementet nye former for bevismidler i straffesaker, og blir bruken av nye bevismidler vurdert fortløpende av det offentlige?

Grunngiving

Det har i den siste tiden vært debatt rundt bruken av nye bevismidler som f.eks. likhunder, løgndetektorer og hypnose. Det kan synes som om nye typer bevisføring både fra påtalemyndigheten og forsvarersiden blir møtt med skepsis av domstolene, som også har avvist visse typer mindre tradisjonell bevisføring i straffesaker.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Dommeren har størst mulighet til å finne frem til sannheten i en sak hvis han kan bedømme bevisene på fritt grunnlag, ubundet av formelle regler. Norsk straffeprosess bygger derfor på prinsippene om fri bevisførsel og fri bevisbedømmelse. Det betyr at partene som hovedregel kan føre alle de bevis som berører saken, selv om de er upålitelige. Så er det opp til domstolene å bedømme hvilken relevans og eventuelt hvilken vekt bevisene skal ha. På denne bakgrunnen er utgangspunktet i norsk rett at et eventuelt forbud mot å føre bevis må ha et særskilt grunnlag; alle bevis som ikke gjennom lov eller rettspraksis er forbudt å føre, er altså tillatt.
Departementet søker fortløpende å holde oversikt over høyesterettspraksis på straffeprosessens område med sikte på å fange opp eventuelle behov for å endre lovgivningen. Departementet har også andre kanaler for å skaffe rede på om straffeprosessloven bør endres. Blant annet skjer det ikke sjelden at departementet mottar brev fra aktørene i straffesaker dersom de mener at det kan være behov for lovendringer.
Departementet har i den senere tiden ikke funnet grunn til å foreslå å forby bruk av bevismidler som er tillatt etter gjeldende rett.
Høyesteretts kjæremålsutvalg avgjorde i kjennelsen i Rettstidende 1996 side 1114, at løgndetektortester ikke kan brukes som bevis i straffesaker. Etter departementets syn gjør kryssende hensyn seg gjeldende ved vurderingen av om løgndetektortester bør tillates brukt. Departementet har ikke ansett det som noen prioritert oppgave å få utredet om det bør åpnes for bruk av slike bevis.