Skriftleg spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:617 (2003-2004)
Innlevert: 22.04.2004
Sendt: 22.04.2004
Svart på: 29.04.2004 av landbruksminister Lars Sponheim

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): På en pressekonferanse i begynnelsen av april (Landbruksdepartementets hjemmeside 6. april) omtalte landbruksministeren de store ubrukte biologiske ressursene i landbruket som kan benyttes til energiformål. Det ble antyda at dette kan gi grunnlag for 6 000-8 000 nye arbeidsplasser i distriktene, og at Regjeringen ønsker å realisere dette potensialet.
Kan landbruksministeren konkretisere hvilke virkemidler Regjeringen vil satse på i denne sammenheng?

Grunngiving

I tillegg til tradisjonell vedfyring er det aktuelt med noe produksjon av briketter og pellets der hvor det ligger spesielt til rette for dette. Men den store økningen i bruk av bioenergi vil først og fremst kunne utløses ved leveranser til fjernvarmeanlegg. Ved dagens rammevilkår er imidlertid ikke slike leveranser lønnsomme. Bransjen vurderer det til å være en differanse på 6-8 øre pr. kWh mellom det fjernvarmeanlegga kan betale og den prisen leverandørene av bioenergi må ha for å kunne drive lønnsomt. Uten at dette gapet tettes, blir det vanskelig å kunne unytte det store potensialet fra landbruket.
Økning i elavgift og avgift på fyringsolje ville kunne styrke konkurransekraften for bioenergi, men dette er det vel neppe mange som mener er aktuell politikk nå. Innlemming av varmeleveranse basert på bioenergi i et kommende grønt sertifikatmarked kunne også bedre rammevilkårene. Det gjenstår å se om varme skal bli en del av det framtidige nordiske markedet fra 2006.
Ut fra mange hensyn er det ønskelig med mer bruk av bioenergi. Men for å få til en omfattende utvikling i bioenergimarkedet synes det nødvendig med langt sterkere virkemidler enn det som hittil er satt av over Landbruksdepartementets budsjett og i brenselsprogrammet Enova arbeider med.
Det er derfor interessant å få konkretisert hvilke tiltak landbruksministeren ser som aktuelle på kort og på lang sikt.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Stortingsrepresentant Inger Enger tar utgangspunkt i pressekonferansen jeg holdt 1. april der jeg framhevet de store ubrukte biologiske ressursene i landbruket som kan nyttes til energiformål. Det er riktig at dette er et satsingsområde for Landbruksdepartementet ikke bare fordi dette kan gi viktige bidrag til målet om å øke bruken av nye fornybare energikilder, men også fordi det kan gi næringsutvikling og betydelige sysselsettingsmuligheter i distriktene. Her vil jeg legge til at bioenergisatsingen også har en viktig kobling til arbeidet med bevaring og bruk av kulturlandskapet. Enger ber om en konkretisering av hvilke virkemidler Regjeringen vil satse på i denne sammenheng.
Landbruksdepartementets satsing på bioenergi er en del av Regjeringens samlede energipolitikk, og virkemidlene som settes inn for økt produksjon og bruk av bioenergi, vil derfor være en del av og i tråd med de overordnede energipolitiske prinsipper og virkemidler. Det er olje- og energiministeren som har hovedansvaret for energipolitikken. Landbruksdepartementets virkemidler rettet mot bioenergi, vil derfor måtte være samordnet med det virkemiddelapparatet Olje- og energidepartementet forvalter, men samtidig ha en innretting mot landbruket.
Hittil har vi hatt en svak, og etter min oppfatning for svak, utvikling i bruken av bioenergi. Det er liten tvil om at hovedårsaken er at bioenergi har hatt problemer med å konkurrere i pris mot andre tradisjonelle energikilder. Jeg har klare ambisjoner om å gjøre noe med dette gjennom etablering av nye virkemidler og ved tilpassinger i de eksisterende.
De mest sentrale rammebetingelsene som har betydning for utviklingen av bioenergi, er for det første pris på alternative energikilder, og i den sammenheng er nivået på elavgiften viktig. Det er klart at ny elavgift vil bli innført fra 1. juli i år.
Utbyggingen av fjernvarme er videre viktig for å få en økning i bioenergibruken. I St.meld. nr. 18 (2003-2004) om forsyningssikkerhet for strøm varsles en ny målrettet satsing på utbygging av infrastruktur for varme. Regjeringen foreslår en egen satsing som et supplement til Enovas tiltak, rettet mot økt bruk av miljøvennlig varme. Det er et mål å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4 TWh/år i løpet av en femårsperiode. I en varmestudie Enova har utarbeidet, vil avfall, rivningsvirke og rent bioenergi utgjøre de viktigste energikildene i en forsert utbygging av fjernvarme. Regjeringen vil komme med forslag til en støtteordning for investering i fjernvarmerør i budsjettet for 2005.
Jeg vil også fremheve betydningen av etableringen av Enova. Enova prioriterer utbyggingen av nye fornybare energikilder særlig med tanke på økt produksjon av fjernvarme. De kan allerede vise til en betydelig satsing. I 2003 gav de støtte til etablering av en produksjon på til sammen 100 000 tonn foredlet biobrensel. Satsingen trappes opp i 2004 gjennom et nytt biobrenselprogram, og de har satt av minimum 30 mill. kr til investeringsstøtte til dette programmet for 2004.
Landbruksdepartementet gir et viktig bidrag til økt bioenergiproduksjon gjennom etableringen av et eget bioenergiprogram. Programmet startet opp i 2003 og har som hovedmål å øke leveransene av biobrensel og av ferdig varme fra landbruket. I 2004 har programmet en ramme på 18 mill. kr. Dette er, også som nevnt, en viktig del av departementets satsing for økt næringsutvikling og sysselsetting i distriktene. I 2003 ble det gitt støtte til 23 prosjekter, hvorav 11 prosjekter gjaldt ferdig varmeproduksjon og 7 flisleveranser. Det kan gis inntil 50 pst. støtte til såkalte myke investeringer (for eksempel forprosjekt) og inntil 30 pst. til investeringer. Hittil i år har Innovasjon Norge som forvalter programmet, sett en merkbar økning i søknadsomfanget til ordningen. I 2004 vil det også bli nyttet en del midler til utredning og kompetansehevende tiltak. Jeg regner med at prosjektene som støttes over programmet ikke bare vil bidra til en økning i bioenergiproduksjonen fra landbruket, men samtidig fungere som fyrtårn i å stimulere flere innen landbruket til å satse på bioenergi.
Jeg er innstilt på å jobbe for å videreutvikle og styrke bioenergiprogrammet både finansielt og innholdsmessig. Blant annet ser jeg muligheter for å skape synergieffekter ved å koble det til innlandssatsingen under Regjeringens innovasjonsprogram Innovasjon 2010.
I budsjettproposisjonen for Landbruksdepartementet (St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det varslet at Regjeringen legger opp til å vurdere endringer i jordbruksfradraget med sikte på at inntekter fra bioenergi kan inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget. Dette vil etter min mening bidra som en ytterligere stimulans for næringsutøvere innen landbruket til å satse seriøst på bioenergiproduksjon.