Gjermund Hagesæter (FrP): Norsk Barnehjelp er en humanitær hjelpe- og bistandsorganisasjon som gjennom kommisjonær selger kort med motiv tegnet av barn til en betydelig overpris for å finansiere sitt arbeid for barn som er i en vanskelig situasjon verden over.
Er finansministeren enig i at slikt salg til betydelig overpris skal være gjenstand for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 5 første ledd bokstav d, slik at de som velger å støtte Norsk Barnehjelps arbeid også må gi en betydelig andel av beløpet til statskassen?
Grunngiving
Norsk Barnehjelp selger kort med motiver tegnet av barn for å finansiere sitt arbeid. Salget foregår via kommisjonær, ettersom dette gir Norsk Barnehjelp en fast trygg inntekt og erfaringsvis en høyere inntekt enn om Norsk Barnehjelp skulle administrert telefonsalget selv. Dette er et godt privat initiativ som bidrar til å finansiere veldedighet, men som i dette tilfellet blir sabotert. Kortene koster 125 kr pr. stykk. Produksjonskostnadene er marginale.
Ifølge merverdiavgiftsloven § 5 første ledd bokstav d er omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner til en betydelig overpris unntatt fra merverdiavgift. Unntaket gjelder også slikt salg fra kommisjonær.
Ligningsmyndighetene kaller dette salget avgiftspliktig "fund raising/telemarketingtjeneste", ettersom de mener omsetningen synes å fremstå som støtte til et veldedig formål, mens motytelsen i form av kort synes å ha en mer underordnet betydning. Ligningsmyndighetene mener kortene ikke fremstår som vare av noen verdi. Dette er en innskrenkende tolkning, hvilket krever lovhjemmel. Noe som ikke foreligger i dette tilfellet.
Loven har sin bakgrunn i ønsket om å holde salget av UNICEF-kort utenfor avgiftsområdet. Norsk Barnehjelps kortsalg kan ikke sies å ha vesensforskjell med UNICEF-kort. Det vil naturligvis dempe givergleden dersom en betydelig andel av beløpet går til fylkesskattesjefen.
Det er observert avvikende uttalelser fra ulike ligningskontorer på dette området, og en klargjøring av regelverket fra Finansdepartementet er ønskelig på et område som har vesentlig virkning for sårbart humanitært arbeid.
Støtte til slike organisasjoner oppnås gjerne etter tre modeller: Loddsalg, pengestøtte, eller salg av varer til betydelig overpris.
Ved fortolkning av lovverket virker det lite gjennomtenkt at avgiftsbelastningen avhenger av hvilken modell som benyttes. Per i dag oppnår man avgiftsfritak dersom man ber om støtte i form av å selge lodd. Dersom man ber om ren pengestøtte, påløper det avgift (slik ligningsmyndighetene klassifiserer kortsalget i dette tilfellet, og som synes å være feilaktig). Det vil være fritak for støtte i form av salg av gjenstander til overpris.
Med spørsmålet ønsker man å sette søkelys på om finansministeren er enig i at bidrag til veldedige organisasjoner ikke burde være gjenstand for merverdiavgift. Videre om finansministeren ser og ønsker å prioritere behovet for klare bestemmelser og retningslinjer på dette området, hvilket bør skje snarlig.