Dokument nr. 15:86 (2004-2005) Innlevert: 20.10.2004 Sendt: 20.10.2004 Svart på: 01.11.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen
Bjarne Håkon Hanssen (A): Norsk interesseforening for Enucleerte (NIFE) oppgir at de får ulik behandling både på sykehus og ved trygdekontorene. Når de skal ha øyeprotese får de ved noen sykehus kun tilbud om glassøye, ved andre kan de også få plastøye. Ved noen sykehus må de betale for inngrepet, for så å måtte søke trygdekontoret om refusjon. Ved andre sykehus slipper de dette. Kan statsråden bidra til at behandlingstilbudet og dekning av utgifter blir like uansett hvor i landet en bor?
Ansgar Gabrielsen: Hovedoppgaven for sykehusene er å levere tjenester med god kvalitet, og tjenester som er i samsvar med de overordnede målene i helsepolitikken. Likeverdig tilgang innebærer at alle skal gis tilgang til viktige helsetjenester, uavhengig av bosted, økonomi, religion, etnisk tilhørighet og sosiale forhold. Dette innebærer at brukere som har behov for øyeproteser skal ha tilgang til dette i tråd med de overordnede verdier. Valg av behandlingsalternativer med tilhørende innsatsfaktorer må imidlertid avgjøres med utgangspunkt i pasientens situasjon, det vil si på basis av faglige medisinske vurderinger og/eller retningslinjer. Dette vil i prinsippet også gjelde for valg av ulike øyeproteser. Den medisinske utviklingen er i kontinuerlig utvikling. Flere faglige støttesystemer for å sikre en fagutvikling i sykehusene er under oppbygging. Dette gjelder f.eks. kvalitetsregistre der resultatene fra ulike behandlingsformer registreres systematisk. Videre er Sosial- og helsedirektoratet tillagt ansvaret for å utvikle faglige retningslinjer for å understøtte sykehusenes pasientbehandling. Denne type systemer vil også bidra til fagutviklingen ved sykehusenes øyeavdelinger. Hvor spesifikke faglige retningslinjer bør være, er en vurdering som bør foretas av de faglige miljøene som Sosial- og helsedirektoratet har et overordnet ansvar for å koordinere. Når det gjelder refusjon fra folketrygden, gis det stønad til øyeprotese etter folketrygdloven § 10-7 bokstav i. Folketrygden skal også kunne dekke utgifter til dyrere øyeprotese av plastikk dersom der foreligger rekvisisjon fra øyelege ved sykehus. Dersom dette praktiseres ulikt ved trygdekontorene, er det uheldig. Jeg har avtalt med arbeids- og sosialministeren at Rikstrygdeverket skal presisere regelverket overfor trygdekontorene og helseforetakene, slik at oppgjørsordningene håndteres med minst mulig besvær for brukerne.