Dokument nr. 15:154 (2004-2005) Innlevert: 03.11.2004 Sendt: 04.11.2004 Svart på: 09.11.2004 av justisminister Odd Einar Dørum
Karin Andersen (SV): De 4 siste åra har det vært 184 dødsulykker i arbeidslivet. NRK Brennpunkt melder at 64 av dem ennå ikke er ferdigbehandlet. Det meldes om store variasjonen i straffeforfølgelse og det kan se ut til at kompetansen og prioriteringen av dette viktige området varierer mellom politidistriktene. Arbeidsmiljøkriminalitet er svært alvorlig og det er meget viktig at politiet tar disse sakene alvorlig og at det er likhet for loven. Hva vil justisministeren gjøre for å sikre dette?
Odd Einar Dørum: Jeg vil bemerke at bekjempelse av miljøkriminalitet er et prioritert område.Det kan også nevnes at Justisdepartementet har utarbeidet en miljøhandlingsplan 2002-2006 som skal legges til grunn for politi- og lensmannsetatens planverk og prioriteringer innen miljøkriminalitet, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) side 97. Spørsmålet omhandler politiet og påtalemyndighetens behandling av dødsulykker i arbeidslivet, og det kan opplyses at det er blitt forelagt for Riksadvokatembetet og Politidirektoratet til uttalelse. Innledningsvis er det grunn til å minne om at hovedansvaret i arbeidet med å skape og opprettholde et godt og sikkert arbeidsmiljø tilligger andre enn politi og påtalemyndighet. Virksomhetene selv, arbeidslivsorganisasjonene og tilsynsmyndighetene har her en hovedrolle. Det er imidlertid ikke slik at etterlevelse av arbeidsmiljølovens regler er politiet og påtalemyndigheten uvedkommende. Alvorlige brudd på sikkerhetsforskrifter og internkontrollbestemmelser skal møtes med strafferettslig forfølgning og reaksjon. En konsekvent straffhåndheving skal være en advarsel og et varsku til de som av ulike grunner fristes til å sette sikkerhets- og vernepåbud til side. En annen og tilsiktet effekt av etterforsking er å avdekke bakenforliggende årsaker til ulykker og derved bidra til å forebygge lignende hendelser i fremtiden.Når det gjelder innslaget i NRK Brennpunkt, har riksadvokaten uttalt:"Uansett fra hvilken synsvinkel en ser det, synes det å være liten tvil om at det aktuelle innslaget i NRK Brennpunkt tegnet et bilde av et politi og en påtalemyndighet som generelt mangler evne og vilje til å forfølge den grove arbeidsmiljøkriminaliteten eller ikke tar slike saker på alvor. En slik beskrivelse er ikke riktig og krever korreksjon. Riksadvokaten har gjennom mange år og i ulike sammenhenger understreket viktigheten av en aktiv og målrettet innsats mot alvorlig kriminalitet som rammer arbeidslivet. Allerede i 1980 gav embetet, i rundskrivs form, pålegg om at det skal reageres strafferettslig ved alvorlige overtredelser av arbeidsmiljølovgivningen. Kravet er senere gjentatt og skjerpet. I rundskriv av 11. juni 1996 gis retningslinjer om hvilke saker som skal undergis etterforsking, gjennomføringen av etterforskningen, samarbeid med tilsynsmyndighetene og reaksjonsfastsettelsen. Rundskrivet er ikke bare et klart og ufravikelig håndhevingsdirektiv. I sin detaljerte og konkrete form fungerer det også som en praktisk "håndbok" for fremgangsmåten i, og behandlingen av, slike saker".Riksadvokaten har for øvrig opplyst at dette rundskrivet ble utarbeidet i samarbeid med Arbeidstilsynet. Riksadvokaten har også opplyst:"Videre nevnes at alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet er inntatt i sentrale prioriteringsdirektiv. At sakene er prioritert betyr at de har forrang ved konkurranse om knappe ressurser og at de alltid skal etterforskes med grundighet og i et forsvarlig tempo. En ytterligere illustrasjon på hvor alvorlig påtalemyndigheten ser på denne type lovbrudd er Økokrims særansvar for de graverende arbeidsmiljøsaker. I tillegg til egen straffesaksbehandling og bistandsoppgaver driver Miljøteamet på Økokrim også aktiv opplæring, instruksjon og kunnskapsformidling til politidistriktene." Når det gjelder tallmaterialet og opplysningene som fremkom i programmet, har riksadvokaten bl.a. uttalt at han vanskelig kan kommentere dette uten å foreta nærmere undersøkelser. Ifølge riksadvokaten kan en rent foreløpig gjennomgang av straksstatistikken indikere at antall dødsulykker i arbeidslivet er lavere enn det som ble opplyst i programmet. For øvrig har riksadvokaten opplyst at han vil innhente uttalelse fra Direktoratet for arbeidstilsynet for å få et bedre og bredere faktagrunnlag. Politidirektoratet har i sin uttalelse også bemerket at de ikke finner grunn til å kommentere tallene det er vist til i spørsmålet uten å ha foretatt en nærmere undersøkelse.Politidirektoratet har opplyst at saker vedrørende arbeidsmiljøkriminalitet skal gis høy prioritet og etterforskes med særlig grundighet. De har også vist til at Riksadvokaten i to rundskriv innskjerpet betydningen av at det blir reagert strafferettslig ved alvorlige overtredelser uansett om lovbruddene er begått ved aktiv handling eller ved unnlatelse. I den forbindelse er opplyst at disse sterke signalene har gitt resultater ved at politiets og arbeidstilsynets behandling av arbeidsmiljøkriminalitet i dag fremstår som forbedret sammenlignet med situasjonen for få år siden. Med hensyn til kompetansehevende tiltak, har Politidirektoratet opplyst:"Gjeldende utdanning i etterforskning av miljøkriminalitet ble etablert ved Politihøgskolen i 1989 der arbeidsmiljøkriminalitet har vært ett av i alt 4 hovedemner (natur, forurensning, kulturminner og arbeidsmiljø). Utdanningen er i disse dager under omstrukturering. Etter gjennomført grunnmodul "Generell etterforskning" som gir 10 studiepoeng vil det være mulig å spesialisere seg innenfor etterforskning av miljøkriminalitet. Spesialiseringen vil gi 20 studiepoeng og arbeidsmiljøkriminalitet vil være et sentralt tema i utdanningen. I 2005 er det planlagt startet opp videreutdanning innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Denne videreutdanningen vil få en ramme på 15 studiepoeng og arbeidsmiljøkriminalitet vil bli belyst også i denne utdanningen."I forhold til samarbeidet med Arbeidstilsynet har Politidirektoratet opplyst: "En annen og helt avgjørende suksessfaktor for kort saksbehandlingstid i arbeidsmiljøkriminalitetssakene er samarbeidet mellom politiet og Arbeidstilsynet. Politiet har erfart at saksbehandlingstiden også i Arbeidstilsynet kan bli svært lang. Et godt og forpliktende samarbeid mellom de to etatene vil sikre god fremdrift i sakene. Eksempelvis har Oslo politidistrikt og det lokale Arbeidstilsynet avtalt den praktiske ordningen at Oslo politidistrikt ukentlig møter opp ved Arbeidstilsynet for avlevering av saker til gjennomgang og uttalelse, samtidig som tidligere innleverte saker som er ferdigbehandlet hentes tilbake.Gjennomføring av felles kontrollaksjoner har vist seg svært nyttig for eksempel knyttet opp mot kontroll av serveringssteder. Kontroller ved for eksempel byggeplasser og i industribygg vil kunne bidra til å avdekke forhold som ellers kunne ha ført til større eller mindre arbeidsulykker. Det er allerede etablert et godt samarbeid mellom politiet og blant andre Arbeidstilsynet i tilknytning til prosjektet "Seriøsitet i byggenæringen". Prosjektet ble opprettet våren 2002 etter initiativ fra Byggenæringens Landsforening og hensikten var å samle næringen og myndighetene i et felles prosjekt for å effektivisere innsatsen bl.a. mot svart arbeid. Også arbeidsmiljø og HMS-arbeid er en meget viktig del av dette prosjektet. Politidirektøren og administrerende direktør i Direktoratet for arbeidstilsynet sitter begge i styringsgruppen."Ut fra ovenstående, finner jeg grunn til å gi uttrykk for at bekjempelse av arbeidsmiljøkriminalitet tas på alvor av både politi og påtalemyndighet og at disse sakene undergis høy prioritet. Jeg håper at ovenstående er oppklarende i forhold til det spørsmålet som er stilt.