Skriftleg spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:244 (2004-2005)
Innlevert: 25.11.2004
Sendt: 26.11.2004
Svart på: 06.12.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Kvalitetsreformen er basert et ønske om bedre kvalitet i høyere utdanning. Progresjon blant studenter er blitt bedre og strykprosenten er blitt lavere. Kritiske røster peker på at dette kan skyldes finansieringssystemet som "belønner" høy produktivitet på bekostning av kvalitet. Jeg tror ikke det er riktig, men kvalitetssikring er likevel viktig. I den forbindelse er også bruk av ekstern sensor viktig.
Vil statsråden se på tiltak som sikrer bruk av ekstern sensor ved eksamen for å sikre objektiv bedømmelse?

Grunngiving

Bruk av ekstern sensur og/eller ekstern sensor er kostnadskrevende. Kostnadshensyn kan derfor medføre konsentrasjon om egen/institusjonsintern sensor. Jeg håper derfor statsråden vil se på en mulig justering av finansieringssystemet for høyere utdanning, ev. i sammenheng med kvalitetsforskrifter for å sikre bruk av ekstern sensur/sensor i et omfang som er kvalitetsmessige betryggende.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Jeg viser til brev 25. november 2004 fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, hvor det vises til at progresjon blant studenter er blitt bedre og strykprosenten blitt lavere etter Kvalitetsreformen. Samtidig vises det til at kvalitetssikring og bruk av ekstern sensor er viktig. Representanten Sortevik spør om jeg vil se på tiltak som sikrer bruk av ekstern sensor ved eksamen for å sikre objektiv bedømmelse.
Gjennom Kvalitetsreformen er det i lovverket opprettet et nasjonalt kvalitetssikringssystem for høyere utdanning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har her fått en avgjørende rolle. NOKUT skal føre tilsyn med at universitetene og høyskolene har tilfredsstillende interne kvalitetssikringssystemer og akkreditere og kvalitetssikre institusjoner og studietilbud. NOKUTs rolle er todelt. NOKUT skal bidra til at det skjer et kvalitetssikringsarbeid på institusjonene og være med på utviklingen av slike system, men skal også være en garantist for at økt institusjonell autonomi og delvis resultatbasert finansiering av institusjonene ikke fører til redusert kvalitet på de enkelte studiene.
Et viktig element i Kvalitetsreformen er etableringen av nye studieopplegg og tilrettelegging for nye undervisnings- og vurderingsformer, blant annet ved større bruk av løpende vurderinger. Nye vurderingsformer kan gjøre det praktisk vanskelig å gjennomføre et absolutt krav om ekstern sensur for alle eksamener. Det generelle kravet om ekstern sensor ble derfor tatt ut av universitets- og høgskoleloven ved en lovendring våren 2002. Det ble like fullt forutsatt at en viss bruk av ekstern sensurering, både på lavere og høyere grad, burde inngå som en del av institusjonenes kvalitetssikringsarbeid og som en kvalitetskontroll av det enkelte studium. I gjeldende lov er det nå krav om at det enten skal være ekstern evaluering av hver enkelt eksamen eller ekstern evaluering av selve vurderingsordningen. Den enkelte institusjon må selv vurdere hvordan den eksterne sensuren skal gjennomføres, blant annet sett i forhold til eksamensform, praktiske forhold ved eksamensavviklingen eller andre faglige hensyn. For selvstendig arbeid på høyere grad skal det fortsatt være ekstern sensor for hver enkelt eksamen. Samtidig skal det fortsatt, for alle eksamener, være ekstern sensor ved ny sensurering etter klage over karakterfastsettelsen eller klage over formelle feil ved eksamen. I forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), la departementet til grunn at etableringen av systemer for kvalitetssikring ved alle institusjoner og et nasjonalt organ for akkreditering og evaluering, vil sikre et forsvarlig faglig nivå ved eksamen og sensur.
Jeg mener at det nå er for tidlig å trekke noen konklusjoner om hvilke effekter disse lovendringene isolert vil få for kvaliteten i norsk høyere utdanning. I Regjeringens forslag til ny universitets- og høyskolelov, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003-2004), som nå ligger til behandling i Stortinget, er det derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsene om ekstern sensur. Det foreligger i denne sammenheng heller ingen planer om å endre finansieringsmodellen. Jeg er imidlertid, i likhet med representanten Sortevik, opptatt av at kvalitetssikringen knyttet til avvikling av eksamen og sensur skjer på en faglig betryggende måte som også ivaretar studentenes rettssikkerhet ved å sikre lik og upartisk bedømmelse. I departementets arbeid med oppfølging av Kvalitetsreformen vil vi derfor følge utviklingen på dette området nøye.