Skriftleg spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:385 (2004-2005)
Innlevert: 14.01.2005
Sendt: 17.01.2005
Svart på: 21.01.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): I 1978 under uklare omstendigheter omkom en 23 år gammel amerikansk dykker under et verifiseringsdykk ned til 320 meter i Skåneviksfjorden. Dykket skulle tjene som garanti for at de dybdene dykkerne i Nordsjøen dykket ned til var trygge. Det er fremkommet at det er utbetalt pensjon til enken etter dykkeren i alle år etter ulykken.
Hvilke etat står for denne pensjonsordningen, og hvilke grunnlag skjer dette på?

Grunngiving

Frem til nå har mange nordsjødykkere som har vært utsatt for helseproblemer og ulykker ikke fått støtte. Flere har derfor reagert når det nå avdekkes at enken etter en amerikansk dykker angivelig har mottatt støtte/erstatning som ikke andre i lignende situasjoner har fått.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg er kjent med ulykken i Skånevik. Jeg er imidlertid ikke kjent med hvorvidt det utbetales pensjon til enken etter den amerikanske dykkeren som omkom i ulykken, og heller ikke på hvilket grunnlag dette eventuelt skjer.
Uansett, så er opplysninger om en person mottar ytelser (eller ikke mottar ytelser) fra folketrygden underlagt taushetsplikt, jf. folketrygdloven § 21-9 og forvaltningsloven § 13. Dette betyr at slike opplysninger ikke kan formidles videre til andre. (Unntak fra taushetsplikten krever som hovedregel spesiell lovhjemmel eller fullmakt fra den opplysningene gjelder.)
På rent generelt grunnlag kan opplyses:
Arbeidstakere som er i virksomhet på norsk kontinentalsokkel med leting etter og utvinning av olje, gass og andre naturressurser, er omfattet av folketrygdlovens bestemmelser om yrkesskade. Dette gjelder uansett arbeidstakerens eller arbeidsgiverens bosted eller nasjonalitet (statsborgerskap). Eneste unntak er personer som er unntatt fra norsk lovgivning i henhold til bestemmelser om utsendte arbeidstakere i bi- og multilaterale avtaler inngått mellom Norge og andre stater, herunder eksempelvis artikkel 5 nr. 3, jf. nr. 2 i trygdeavtalen mellom Norge og Amerikas forente stater. Bortsett fra denne gruppen, vil enhver som arbeider om bord på, eller fra, faste og flyttbare innretninger, boreskip eller boreplattformer, følgelig ha rett til dekning i samsvar med de særlige reglene om yrkesskade i loven.
Dette følger i dag direkte av reglene om medlemskap på grunnlag av arbeid i folketrygdloven § 2-2, jf. lov av 30. mars 2001 nr. 10, i kraft 1. januar 2001. Før 2001 var sokkelarbeidere med bosted i Norge pliktige medlemmer med full trygdedekning. Arbeidstakere som ikke var bosatt i Norge, hadde kun yrkesskadedekning. Den tilsvarende rett til ytelser ved yrkesskade fremgikk fra 1. mai 1997 av den nye folketrygdloven § 2-4, som for så vidt gjaldt sokkelarbeidere som ikke var bosatt i Norge, fulgte den praksis som forut for dette var etablert for anvendelsen av den tidligere folketrygdloven av 17. juni 1966 på grunnlag av sokkellovgivningen generelt. Retten til yrkesskadedekning var fram til 2001 uavhengig av medlemskap for angjeldende arbeidstakere på sokkelen.
Ved dødsfall som følge av yrkesskade ytes det pensjon til gjenlevende ektefelle i samsvar med folketrygdloven § 17-12, jf. tidligere lov om folketrygd § 11-9.
Såfremt situasjonen tilsa at dødsfallet måtte regnes som yrkesskade, ville derfor vedkommende dykkers etterlatte få etterlattepensjon og/eller barnepensjon fra folketrygden.
Vedkommende dykker kan videre gjennom sitt arbeidsforhold ha vært omfattet av ulike pensjonsordninger og forsikringsordninger utenom folketrygden, og dessuten av forsikringsordninger han selv hadde tegnet. Slike pensjons- og forsikringsordninger ligger utenfor mitt ansvarsområde.