Arne Sortevik (FrP): I Ot.prp. nr. 54 (2004-2005) foreslår Samferdselsdepartementet endring i lovverk for å legge til rette for konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane. I saken heter det at "sterke argumenter taler for valg av nettokontraktsmodell når det er en målsetting å få flere til å reise med toget". Også innenfor bussbasert kollektivtransport i fylkeskommunal regi brukes kontrakter.
Hvilke initiativ har statsråden tatt for å sikre bruk av nettokontraktsmodell som et virkemiddel for å få flere til å reise med buss?
Grunngiving
Når det offentlige kjøper persontransporttjenester, skilles det mellom kontraktsmodeller basert på bruttokontrakt og modeller basert på nettokontrakt. En bruttokontrakt innebærer at oppdragsgiver betaler trafikkutøver et bestemt beløp for å trafikkere en strekning. Trafikkinntektene som trafikkutøveren mottar fra de reisende, tilfaller oppdragsgiver. Trafikkutøveren har dermed ingen risiko knyttet til inntektssiden i avtaleforholdet. Ved en nettokontrakt er det trafikkutøveren som får inntektene fra trafikken, mens kjøpende myndighet yter et tilskudd til trafikkutøveren (ofte et fast årlig tilskudd) i tillegg til trafikkinntektene.
Den vesentligste forskjellen mellom kontraktsmodellene er at myndighetene har inntektsansvaret ved en bruttokontrakt, mens trafikkutøveren har inntektsansvaret ved en nettokontrakt. Den som har inntektsansvaret vil ha det største incitamentet til å ta initiativ i markedet for å generere mest mulig trafikkvolum, som gjør underskuddet så lite som mulig. Ved bruk av en nettokontrakt vil trafikkutøveren opptre som aktiv markedsaktør.
Jeg har merket meg opplysninger om at ved innføring av konkurranse i jernbanesektoren i andre land har nettokontraktsmodellen vært den foretrukne løsningen.
Fylkeskommunene har ansvar for tildeling av og tilsyn med løyve for persontransport i rute med buss, hurtigbåt og fylkesvegferger. I arbeid med anbud og kontrakter for kjøp av slike tjenester brukes så vidt jeg vet både brutto og nettokontrakter. For å sikre at trafikkutøverne for disse viktige transporttjenestene som finnes i alle landets fylker gir brukerne et best mulig tilbud er det etter mitt syn viktig at nettokontrakter benyttes. En viktig tilleggseffekt er å sikre nedbygging av fylkeskommunal administrasjon i stedet for at fylkeskommunene opprettholder eller forsterker egen persontransportkompetanse i konkurranse med eller som supplement til profesjonelle aktører.
Jeg håper derfor statsråden følger utviklingen på dette området og tar initiativ for å sikre bruk av nettokontraktsmodeller.