Skriftleg spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:112 (2005-2006)
Innlevert: 09.11.2005
Sendt: 09.11.2005
Svart på: 15.11.2005 av justisminister Knut Storberget

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Mener statsråden at dette er en riktig holdning overfor vaneforbrytere, og hvordan tror statsråden at dette påvirker folks rettsoppfattning?

Grunngiving

I VG den 9. november 2005 står det en artikkel om en person som har tilstått 133 lovbrudd, og slapp med samfunnsstraff. Etter å ha sonet kun 4 timer av straffen begår vedkommende nye lovbrudd, og er siktet for to nye forhold. Politiet ønsket da at mannen skulle varetektsfengsles for å hindre nye lovbrudd, men dette sa lagmannsretten nei til. Kjennelsen ble derimot at vedkommende fikk meldeplikt tre ganger i uken.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Når det gjelder den konkrete saken De beskriver i Deres henvendelse kan jeg ikke kommentere denne. Domstolene har etter Grunnloven en helt uavhengig stilling i forhold til forvaltningen. Dette innebærer at jeg ikke har kompetanse til å gripe inn i eller vurdere domstolens virksomhet. Dersom det er uenighet om de avgjørelser som er fattet av våre domstoler, må disse angripes av partene, ved bruk av rettsmidler etter rettergangslovgivningen, det vil si anke eller kjæremål til overordnet domstol.
Rent generell vil jeg imidlertid gi uttrykk for at kriminalitetsbekjempelse er politiet og påtalemyndighetens viktigste funksjon. Gjennom en helhetlig kriminalitetsbekjempelse ønsker Regjeringen å sørge for trygghet i samfunnet, noe som er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. I det forebyggende arbeid skal politiet prioritere gjengangere, for å avbryte en påbegynt kriminell livsførsel og for å redusere den kriminaliteten som rammer folk flest. Det er viktig at denne kriminaliteten ikke hverdagsliggjøres, men møtes med felles innsats fra politiet, andre etater og publikum.
Målrettet innsats basert på kunnskap og analyser samt god lokal samordning, vil være avgjørende for å kunne forebygge også den kriminaliteten som begås av gjengangerne. Samtidig vil en effektiv straffeforfølging som sikrer høy oppdagelsesrisiko samt en rask og adekvat reaksjon være viktig. Erfaring viser at mange gjengangere har sammensatte problemer og en atferd preget av vold og rus. En straffegjennomføring med fokus på rehabilitering av den enkelte, i bredt og forpliktende samspill med hjelpeapparatet, vil derfor være viktig for å lykkes i å avbryte den enkeltes kriminelle karriere. For meg vil det være viktig å sikre at dette samarbeidet systematiseres og videreutvikles.