Ketil Solvik-Olsen (FrP): Statsråden har uttalt at reduksjonene i klimagassutslipp hovedsakelig skal foretas i Norge. Dyre norske utslippstiltak fremfor kvotekjøp/tiltak i utlandet vil gi unødvendige kostnadsøkninger for næringslivet uten noen ekstra miljøeffekt. Norsk næringsliv sliter allerede med høye kostnader i forhold til konkurrentland, og spesielt lavkostland uten klimaforpliktelser.
Vil statsråden sikre at ingen bedrifter pålegges å investere i utslippsreduksjoner med høyere tiltakskostnader enn klimakvoteprisen?
Grunngiving
Miljøvernministeren har ved flere anledninger lovet en offensiv klimapolitikk. I et intervju gjengitt på websiden til CICERO sier statsråden:
"Vi skal gjøre betydelige kutt hjemme, og Regjeringen skal klare å oppnå Kyoto-forpliktelsene."
I Dagbladet 8. mars 2006 sier statsråden følgende:
"Vi har starta et arbeid med såkalt "klimavask" av norsk lovverk, for å få handlingsrom til nye klimatiltak. Vi har startet arbeidet med sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise mål."
Klimautfordringen slik den defineres av Regjeringen er en global utfordring. Det er dermed mengden klimagasser som slippes ut som skaper bekymringen, og det er lite relevant hvor i verden utslippene kommer fra. Dermed bør utslippsreduksjoner foretas der man får størst reduksjoner for minst kostnader. Kyotoprotokollen er innrettet nettopp på en slik måte, og inneholder en rekke mekanismer som gjør at utslippsreduksjoner kan gjøres der tiltakene gir "mest miljø for pengene". Dersom Regjeringen setter et mål om at store deler av utslippsreduksjonene skal foretas i Norge, så tilsidesetter Regjeringen viktige virkemidler fra Kyotoprotokollen. Det er derfor viktig at Regjeringen avklarer noen prinsipielle problemstillinger om hvilke kostnader man er villig til å påføre norsk næringsliv. Dersom det faktisk eksisterer en rekke billige tiltak med kostnader lavere enn pris for klimakvoter, så vil markedet selv sikre at tiltakene skjer i Norge, uavhengig av Regjeringens uttalte måltall. Men dersom tiltakskostnadene i Norge fort blir høyere enn kvoteprisen, så vil et restriktivt krav om en viss andel tiltak i Norge påføre norsk næringsliv unødige kostnader og svekke konkurranseevnen. Jeg ber derfor statsråden utdype om Regjeringen vil sette konkrete måltall om hvor store utslippsreduksjoner som skal foretas i Norge, hvor høye tiltakskostnader Regjeringen mener næringslivet må ta, og om de vil ha sanksjoner mot aktører i sektorer som ikke når Regjeringens mål.
Jeg minner for øvrig om at OLF har uttalt at de kan sikre at Norge oppfyller sine klimaforpliktelser, dersom oljeindustrien får være med i klimakvotesystemet og samtidig at CO2-avgiften fjernes fra sokkelen. OLF har understreket at oljeindustrien er villig til å bruke like mye penger på klimatiltak/forskning som de i dag bruker på CO2-avgiften, slik at forslaget ikke oppfattes som et rent forsøk på å spare penger for oljeindustrien.