Dokument nr. 15:528 (2006-2007) Innlevert: 02.02.2007 Sendt: 02.02.2007 Rette vedkommende: Finansministeren Svart på: 09.02.2007 av finansminister Kristin Halvorsen
Tord Lien (FrP): I et intervju med Aftenposten den 1. februar 2007 gir statsminister Stoltenberg uttrykk for at dersom Norge ikke hadde hatt CO2-avgift ville utslippene av CO2 ha vært 10 millioner tonn høyere per anno. Hvilket vitenskapelig belegg har statsministeren for dette utsagnet?
Kristin Halvorsen: Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.I Aftenposten 1. februar 2007 uttaler statsminister Stoltenberg følgende:"Ja, Regjeringen mener en betydelig del skal gjennomføres i Norge. Og mye er gjort. Uten de mange tiltak, som bl.a. CO2-avgiften, ville våre utslipp i dag vært ti millioner tonn høyere enn de er."Statsministerens uttalelse bygger på beregninger publisert i Norges fjerde nasjonale rapportering under Klimakonvensjonen og rapporten om framgang under Kyotoprotokollen. I tråd med retningslinjene er det i disse rapportene gitt anslag på hva klimagassutslippene ville vært i utvalgte år uten de tiltakene som er iverksatt etter 1990. I beregningene ble det anslått at allerede gjennomførte tiltak vil bidra til at utslippene av klimagasser i 2010 vil være mellom 8,5 og 11,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter lavere enn uten disse tiltakene. Midtpunktet i dette intervallet er i underkant av 10 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Beregningen som refereres ovenfor, omfatter en rekke viktige tiltak som er gjennomført siden 1990 med sikte på å redusere utslippene av klimagasser, herunder blant annet:- CO2-avgiften- Sluttbehandlingsavgift på avfall - Skatt på HFK-utslipp- Avtale om reduksjon av klimagassutslipp med aluminiumsindustrien- Frivillige avtaler med industrien om reduksjon av SF6 i magnesiumsindustrien, redusert bruk av lystgass i produksjonen av salpetersyre og redusert bruk av hydrogenkarbonat i sementproduksjonen. I Norges rapporteringer under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen er det understreket at det knytter seg betydelig usikkerhet til denne type beregninger. Dette skyldes bl.a. at en ikke med sikkerhet kan vite hvordan utslippene ville ha utviklet seg dersom en ikke hadde gjennomført de analyserte politikktiltakene. I tillegg fanger ikke beregningene opp alle politikktiltak med mulig virkning på utslippene av klimagasser, herunder enøk-tilskudd, tilskudd til fornybar energi, spesifikke informasjonstiltak og tiltak relatert til transport og jordbruk. Beregningene er nærmere beskrevet i de to nevnte rapporteringene (som kan lastes ned fra http://odin.dep.no/md/english/doc/reports/bn.html).