Skriftleg spørsmål fra Astrid Bekkenes (V) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:694 (2006-2007)
Innlevert: 06.03.2007
Sendt: 07.03.2007
Svart på: 14.03.2007 av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen

Astrid Bekkenes (V)

Spørsmål

Astrid Bekkenes (V): Regjeringen fikk vedtatt flere innstramminger og begrensninger i SkatteFUNN-ordningen i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år. Samtidig har Regjeringen et meget ambisiøst mål for den samlede norske forskningsinnsatsen, ikke minst når det gjelder forskning i regi av næringslivet.
Hvilke konkrete stimulanser og tiltak vil Regjeringen fremme overfor næringslivet til erstatning for innstrammingene i SkatteFUNN-ordningen som kan føre til at Regjeringens egne mål for den samlede forskningsinnsatsen nås?

Grunngiving

Nok en rapport konkluderer med at SkatteFUNN-ordningen som ble innført av Bondevik II-regjeringen i 2002 er svært vellykket og målrettet. Den sittende regjering har imidlertid utmerket seg ved å stramme inn og begrense SkatteFUNN-ordningen i begge sine statsbudsjetter. Venstre har vært mot disse innstramningene og går motsatt vei. I budsjettet for 2007 foreslo vi å doble beløpsgrensene i ordningen for å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet.
I mange bedrifters oppstartsfase er SkatteFUNN-midlene helt avgjørende for tilstrekkelig å kunne prioritere det mer langsiktige opp mot kortsiktig inntjening for å komme over de første årene. Både omfanget av ordningen og ikke minst forutsigbarhet fra år til år er avgjørende for nytten den har. De endringene Regjeringen har foretatt av bl.a. de maksimale timesatsene synes lite veloverveid all den tid det er Regjeringens klare mål å øke næringslivets forskningsinnsats. Konsekvensene blir åpenbart det motsatte. Høyst sannsynlig blir den negative effekten størst hos de bedriftene vi har mest behov for i framtiden: De små kunnskapsavhengige virksomhetene. Dette må i så fall kompenseres på andre måter skal Regjeringens mål for den samlede forskningsinnsatsen nås, ikke minst gjelder det tiltak for å gjøre langsiktig forskning lønnsomt i de små og mellomstore bedriftene.
Jeg er klar over at det er finansministeren som er rette vedkommende for skatte- og avgiftsspørsmål og kunnskapsministeren for forskningsspørsmål, men ber likevel om nærings- og handelsministerens vurdering som statsråd for de mange små og mellomstore bedriftene som nyter og har nytt godt av SkatteFUNN-ordningen og som nå må stimuleres til økt forskning gjennom supplerende tiltak til SkatteFUNN-ordningen, med mindre Regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett reverserer sine egne endringer i ordningen.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Skattespørsmål ligger under finansministerens ansvarsområde. En evaluering av økonomistyringen og administrasjonen av SkatteFUNN ble varslet av regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Denne evalueringen ble gjennomført av Senter for statlig økonomistyring (SSØ), som oversendte sine konklusjoner og anbefalinger til Finansdepartementet 9. juni 2006. Evalueringsrapporten er offentlig og tilgjengelig på www.sfso.no (fotnote).
I rapporten påpekte SSØ at det ligger en betydelig risiko knyttet til fradragsføringen, og anbefalte ulike tiltak for å styrke økonomistyringen av ordningen. Regjeringen foreslo bl.a. på bakgrunn av dette tiltak for bedre økonomistyring i statsbudsjettet for 2007, mens hovedreglene i ordningen ble videreført.
Tiltakene bestod i forskriftsendring av 1. januar 2007 der fradragsgrunnlaget for personal- og indirekte kostnader ble begrenset til maksimalt 500 kr pr. time, og samtidig at inntil 1 850 timer kan godkjennes pr. person i inntektsåret. Etter endringene er maksimalt fradragsgrunnlag 925 000 kr pr. person. I tillegg vil Forskningsrådet og skatteetaten gjennomgå sine rutiner og kontrollpraksis i løpet av 2007 med sikte på gjennomføring av andre tiltak som ikke krever forskriftsendring.
Støttenivå og beløpsgrenser pr. foretak videreføres uten endringer. Små og mellomstore foretak får fradrag for eller utbetalt 20 pst. av prosjektkostnadene, mens større foretak kan trekke fra 18 pst. Vareinnsats, innleid personell, innkjøp fra forskningsinstitusjoner mv. inngår som tidligere etter faktiske kostnader. Med en støtte på opp til 185 000 kr pr. ansatt (166 500 kr for store foretak) og 20 (18) pst. av andre driftskostnader, er det fortsatt en stor økonomisk gevinst for foretakene å få sine FoU-prosjekter godkjent under SkatteFUNN-ordningen. Statistisk sentralbyrå (SSB) utfører en bredere evaluering av SkatteFUNN der spørsmål om måloppnåelse, tilfredshet og virkninger for brukerne er inkludert. SSBs evaluering vil være ferdig ved utgangen av 2007.
Soria Moria-erklæringen slår fast at Regjeringen vil satse på forskning. Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Den offentlige finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. For å sikre fremtidig verdiskaping er det viktig at også næringslivets FoU-investeringer øker.
Regjeringen har økt de samlede bevilgningene til forskning og utvikling hvert år siden den tok over i 2005. Mens økningen fra 2004 til 2005 i departementenes FoU-bevilgninger kun var 2 pst., økte de med 10 pst. fra 2005 til 2006. I forslaget til statsbudsjett for 2007 foreslo Regjeringen en videre økning med 6 pst. opp til om lag 16,3 mrd. kr. SkatteFUNN-ordningen kommer i tillegg til dette. På Nærings- og handelsdepartementets (NHD) budsjett ble FoU-bevilgningene, som var på 1 175 mill. kr i 2005, anslått til 1 499 mill. kr i budsjettforslaget for 2007.
Økningen i forskningsbevilgningene inneholder en betydelig styrking av de direkte virkemidlene rettet inn mot næringer der vi har fortrinn. Dette gjelder bl.a. for petroleumsaktiviteten. Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft skal programmet Gassmaks bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved industriell foredling av naturgass. Programmet bygger på en utredning gjennomført av Norges forskningsråd på anmodning fra NHD og startet opp i 2007.
Regjeringen har startet arbeidet med utarbeidelse av en nasjonal maritim strategi. Målet for strategien er å utvikle norske maritime næringer til å bli verdensledende innenfor maritim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping. Derfor legger Regjeringen vekt på å øke forsknings- og innovasjonsinnsatsen i de maritime næringene.
Forskningsinnsats står sterkt i Regjeringens nordområdestrategi, som vil gi en tverrgående satsing på forskning og utvikling i Forskningsrådet, med særlig sterk fokus på næringsrettet FoU knyttet til å utnytte de nordlige olje- og gassressursene.
Brukeren står likevel i sentrum for Regjeringens budsjettsatsninger. Ordningen for brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) videreføres, rettet mot innovasjonsutfordringene til bedrifter med en FoU-strategi som faller mellom Skattefunn og de øvrige næringsrettede programmene i Forskningsrådet. Bevilgningene over NHDs budsjett til dette programmet ble økt fra nær 170 mill. kr i 2006 til nær 228 mill. kr i forslaget for 2007.
Vi arbeider videre for å styrke norske forskningsmiljøer som arbeider i tett samspill med innovativt næringsliv. Hele 14 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ble offentliggjort av kunnskapsministeren i juni 2006. Vi har nå fått på plass den nødvendige godkjenningen fra ESA for denne ordningen og kontraktene kan snart undertegnes.
NCE-programmet skal få fart på nyskaping i regionale bedriftsmiljøer. Dette skjer gjennom samarbeid mellom bedrifter, forskere, høyskoler og offentlige myndigheter. NCE-programmet pekte i april 2006 ut seks næringsmiljøer til Norwegian Centre of Expertise og det er invitert til nye forslag til prosjekter for 2007.
Regjeringen vil også styrke Norges internasjonale FoU-samarbeid gjennom en bred budsjettsatsing på EUs 7. rammeprogram, jf. St.prp. nr. 48 (2006-2007). Dette er det største internasjonale forskningsprogrammet noen sinne, og de aller fleste bransjer i Norge har nå mulighet til å forbedre sin fremtidige inntjening ved å delta. Regjeringen er også opptatt av forskningssamarbeid ut over EU, og har utvidet det bilaterale forskningssamarbeidet med India og Kina. Den nylig undertegnede avtalen mellom Norge, Kina og Singapore når det gjelder maritim forskning er også et godt eksempel.
Utnyttelse av kunnskap har gitt grunnlag for verdiskaping og velferd i alle samfunn til alle tider. Dersom norsk næringsliv skal komme styrket ut av globaliseringen og den økende konkurransen i de internasjonale markedene, må vi evne å ta i bruk ny kunnskap. Satsing på næringsrelevant forskning er derfor helt avgjørende. Regjeringens stortingsmelding om innovasjonspolitikk som planlegges fremlagt våren 2008 vil styrke og tydeliggjøre Regjeringens arbeid for å legge til rette for framtidig verdiskaping, sysselsetting og velferd.

Fotnote:
Mindre deler av teksten er unntatt offentlighet og følgelig ikke lagt ut på nettet. Et sammendrag av SSØs anbefalinger er gjengitt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.3.10.